Nå skal Nato innlede en «refleksjonsprosess» for å styrke sin politiske dimensjon. Det var konklusjonen fra toppmøtet i London i desember. Beslutningen leder tankene tilbake til Harmel-rapporten fra 1967. Harmel var da Belgias utenriksminister.

Rapporten tok – for første gang – til orde for avspenning overfor motstanderne i øst gjennom en «overbevisende, tålmodig og udramatisk politikk». Den ble et vendepunkt i en periode preget av kald krig. […]

USA vil fremover vie større oppmerksomhet til Stillehavsregionen og forholdet til Kina. Dermed vil amerikansk ressursbruk forskyves. Da må europeerne vise klarhet i forsvarspolitikken, men også ta en lederrolle for å få til en bred dialog med Russland. […]

Trumps mest krevende utspill kom i januar, hvor han tok til orde for et «Nato – Middle East». Han ønsket å utvide Nato i den konfliktfylte regionen og oppfordret allierte til å gjøre mer i Midtøsten.

Trumps tenkning er farlig fordi hans politikk i Midtøsten gir næring til konflikter og rivalisering, som gjør regionen farligere. Läs artikel

Finlands ordnar ett internationellt besök vid Lapplands Flygflottilj och Jägarbrigad den 11–15 maj 2020. Alla 56 deltagande stater i Organisationen för säkerhet och samarbete i Europa (OSSE) bjuds in.

Besöket på militärbaserna ordnas inom ramen för Wiendokumentet om förtroende- och säkerhetsskapande åtgärder. Besökets syfte är att främja öppenhet och transparens genom att länderna får besöka finska militärbaser och får information om den finländska värnpliktstjänsten. Under besöket presenteras, i enlighet med skyldigheterna i Wiendokumentet, Finlands viktigaste nya vapensystem. Det föregående besöket vid finländska militärbaser ordnades 2015, då OSSE-länderna besökte Karelens flygflottilj och Karelska brigaden. Läs pressmeddelande

Huvuddelen av de svenska deltagarna är personal ur 193:e jägarbataljonen i Arvidsjaur som genomför sin krigsförbandsövning inom ramen för Cold Response.

Markövningsområdet är i grova drag mellan Narvik i söder och Finnmark i norr men huvuddelen av övningen genomförs i Troms fylke. Transporter av svensk personal och materiel till och från övningen kommer att ske på landsväg, med flyg och med snöskoter.

Cold Response är en norskledd vinterövning där Natoallierade och partnerländer (pfp-nationer) är inbjudna att delta. Förutom värdlandet Norges styrkor kommer deltagande enheter från USA, Storbritannien, Nederländerna, Tyskland, Frankrike, Belgien, Danmark, Finland och Sverige.

Cold Response är en regelbundet återkommande vinterövning, som leds av norska försvarets operativa högkvarter. Den har genomförts vart annat år sedan 2006, udda år har en mindre nationell vinterövning genomförts. Läs pressmeddelande

[…] Øvelsesaktiviteten varer fra 2. til 18. mars. Selve feltøvelsen, hoveddelen av øvelsen, foregår fra 12. til 18. mars. Allerede i januar 2020 blir det synlig aktivitet enkelte steder i landet, ettersom en del av de allierte deltakerne kommer til Norge for å forberede seg til øvelsen. Øvelsen i 2020 ser ut til å bli den største av Cold Response-øvelsene som til nå er gjennomført. Målene med øvelsen Norge er ledende innen vintertjeneste i NATO og har lang erfaring innen vinterfeltet. Det er derfor naturlig at Norge er vertskap for denne typen øvelser. Øvelsen skal sikre egne og alliertes evne til å gjennomføre flernasjonale fellesoperasjoner i et miljø som er preget av høyintensitets strid under krevende vinterforhold. En annen viktig del av øvelsen er å trene de store amfibiske kapasitetene. Dette betyr at man øver på å beherske overgangen mellom kyst og land. Dette kan for eksempel skje ved at militære sjøstyrker tar seg til land med landgangsfartøyer og helikoptre for å angripe et mål. […]

Cold Response er en norsk-ledet vinterøvelse hvor NATO-allierte og partnerland er invitert til å delta. Så langt er det bekreftet at styrker fra USA, Storbritannia, Nederland, Tyskland, Frankrike, Belgia, Danmark, Latvia, Finland og Sverige deltar, i tillegg til styrker fra Norge. I overkant av 19 000 soldater vil delta på øvelsen. Det endelige antallet deltakere, og hvilke land som stiller, vil kunne endres noe fram mot øvelsen. Det vil komme mer informasjon om dette på denne nettsiden når øvelsen nærmer seg. Cold Response, som ledes av Forsvarets operative hovedkvarter, har blitt gjennomført annethvert år siden 2006. I oddetallsår gjennomfører Forsvaret en mindre vinterøvelse. Totalforsvaret Som en del av øvelsen vil Forsvaret i samarbeid med sivile aktører ta imot allierte styrker innenfor rammen av totalforsvarskonseptet. Dette fordi vår evne til å kunne ta imot allierte forsterkninger er essensiell for at vi skal kunne forsvare Norge i en krisesituasjon. Läs artikel

Dette er en oversikt over utenlandsk militær virksomhet i Norge på grunnlag av hva som er funnet i aviser og tidsskrifter. Derfor kan den utenlandske militære aktiviteten være større enn hva som her beskrives.

Stortinget vedtok på slutten av 1970-tallet at USA kunne få lagre materiell for en brigadestyrke av US Marine Corps i Trøndelag. Pr. 2019 lagres det etter opplysninger i aviser tungt materiell for 16000 soldater som betyr det samme som en motorisert infanteridivisjon i andre land. Styrken kan kjempe i tretti døgn uten etterforsyninger.

Det er bygd fem fjellhaller for materiell og forsyninger, tre haller for ammunisjon, en dypvannskai for de amerikanske forsyningsskipene og et teknisk verksted. Om drivstoffanlegg er intet opplyst. Hvem som har dekket anleggskostnadene er ikke oppgitt, vedlikeholdskostnadene under lagringen deles likt mellom Norge og USA som til stadighet erstatter eldre materiell med nytt.  […]

I januar 2019 kom tre hundre soldater i tynne bomullsuniformer og med ørkenstøvler på beina til Værnes med kuldegrader.  Regjeringen Solberg hadde invitert styrken til å drive trening i Trøndelag i tre måneder, for at den skal bli erstattet av en ny gruppe USMC. Regjeringen kaller dette for ‘rotasjon’ en latterlig bortforklaring av fast stasjonering.  […]

Etter hvert er det lekket ut at på grunn av det store hemmeligholdet av F-35 som Norge kjøper, skal det stasjoneres omkring to hundre amerikanske tjenestemenn på Ørland Flystasjon for på ivareta de særskilte sikkerhetsbehov som F-35 krever av amerikanerne. På Evenes Flystasjon skal det til en hver tid stå fire F-35 for avskjæringsoppdrag. Hvor mange amerikanere som skal stasjoneres der på grunn av sikkerhet er ikke kjent. […]

Som for F-35 og sikkerheten, er det omsider blitt kjent at det ombord på de nye maritime rekognoseringsflyene P-8 befinner seg en eller flere sensorer som ene og alene betjenes av amerikansk personell. Selv om amerikanerne naturlig nok må bli en del av mannskapet på flyet, vil nordmenn ikke få adgang til den amerikanske enklaven der. Hva de hemmelige amerikanske sensorene oppfatter av informasjon skal heller ikke bli kjent for norske myndigheter, fordi de innsamlede data skal sendes direkte til USA.

Hvor stor den amerikanske personellstyrken blir der P-8 skal stasjoneres er ukjent. Läs artikel

Donald Trump vil utvide NATOs ansvarsområde til også å omfatte Midtøsten. Det er en særdeles dårlig idé. […]

Forslaget om å utvide NATO til også å omfatte land i Midtøsten, har mildt sagt møtt liten forståelse i NATOs europeiske medlemsland. Nå har riktignok Det hvite hus drevet brannslokking ved å forsikre at presidenten aldri har ment å utvide alliansen med nye, fulle medlemsland i Midtøsten.

Hva Trump egentlig mener, er derfor uklart også denne gang. Men han har faktisk foreslått at NATO skal endre navn til NATO-ME, NATO-Middle East. («For et vakkert navn! Jeg er flink med navn, ikke sant», har Trump tvitret.) Forslaget er også helt i tråd med hans oppfatning av NATO som avleggs, og med behov for nye og utvidede oppgaver.[…]

En innsats fra NATOs side forutsetter at noen av alliansens 29 medlemsland stiller kapasiteter og mannskap til disposisjon for spesielle oppgaver. NATOs etablerte strategi og ledelse er innrettet på forsvar av eget territorium. Det betyr ikke at alliansen ikke har prøvd seg utenfor sitt eget område. Men det har aldri vært særlig vellykket, enten det har skjedd under egen kommando eller under ledelse av USA. […]

Siden har NATO-land vært involvert i Irak, Afghanistan og Libya. Iblant under egen NATO-kommando, eller under ledelse av USA i koalisjon som «villig alliert». Det har ikke vært noen suksess. I Afghanistan har USA kriget med NATO-støtte i snart to tiår, uten noen utsikt til fred. Libya ble bombet sønder og sammen av NATO-fly. Läs artikel

I arbeidet med ny langtidsplan for Forsvaret fokuseres det blant annet på materiell, lokalisering, våpengrenenes balansering og hvilke forsvarskonsept som skal legges til grunn. Dette er å begynne i feil ende. All debatt om Forsvaret må starte med en overordnet sikkerhetsstrategi. En strategi som inneholder statens overordnede målsetning og hvordan de samlede maktmidler er tenkt brukt for å oppnå dette. […]

Med et NATO som knaker i grunnvollene, en gjenåpning av rivaliseringen mellom USA, Russland og Kina, og et Arktis som en rekke aktører viser interesse for, er det på tide at Norge tenker strategisk. Vårt førstelinjeforsvar er en grunnleggende tro på en internasjonal stabil rettsorden. Denne utfordres derimot av blant annet Russland. Sikkerhetsgarantisten er fortsatt NATO og vi skal ikke tvile på alliansen. Det kan dog være realistisk å anta noen utfordringer med konsensus og fokus i en tilkneppet situasjon. Flåseriet om å holde ut til allierte kommer gir liten strategisk troverdighet når man ser spennet fra krise, via krig, fredsforhandlinger og tilbakeføring. Skal vi lykkes med det siste må vi være veldig bevisste på hvordan vi innretter oss for å unngå krig, for å kjempe i en, og holde ut lenge nok til at vi kan sikre en mest mulig fordelaktig fred. Läs artikel

— Joint military operations with the U.S.-led coalition to counter the Islamic State group have resumed after a nearly three-week pause, an Iraqi military statement said Thursday.

Meanwhile, anti-government protesters called for 1 million Iraqis to take to the streets Friday in what they said was a “last chance” for the protest movement to build on momentum gained after followers of influential Shiite cleric Muqtada al-Sadr packed up and left last week.

The pause in joint anti-ISIS operations came amid heightened tensions after a Washington-led airstrike killed a top Iranian general in Baghdad. Läs artikel

Försvarets arméstridskrafter har inte ”utvecklats i linje med riksdagens beslut” när det klubbades 2015. Därför genomför Riksrevisionen nu en granskning både av regeringens styrning och militärens agerande. En rapport ska vara klar i slutet av året.

I det senaste försvarsbeslutet i juni 2015 slog riksdagen fast att ”huvuddelen av arméförbanden ska organiseras för att kunna verka som två brigader i hög konfliktnivå mot en kvalificerad motståndare”. Snart fem år senare står det klart att det målet inte är uppfyllt.

Enligt försvarsberedningen slutrapport Värnkraft har ”det ännu inte har skett en fast organisering av krigsförbanden i två brigader”. Slutsatsen är att det ”leder till problem” att ”att agera samtidigt med två krigsdugliga brigader”. Skälet är att det saknas ”såväl fastställda målsättningar som en fast indelning.”

I december 2019 tog Riksrevisionen beslut om att inleda en förberedande granskning av hur arméstridskrafterna har utvecklas med tanke på innehållet i riksdagsbeslutet 2015. Nu är målet att lägga fram en rapport i slutet av året.

– Vi har en preliminär publicering av rapporten i december, säger Sascha Sohlman, projektledare för granskningen. Läs artikel

The reinforcements would mostly be sent to the area between Mali, Burkina Faso and Niger, Parly said in a statement. Another part would join the G5 Sahel forces.

Parly added that Chad “should soon deploy an additional battalion” within the joint force of the G5 Sahel, which brings together Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger and Chad in the three borders zone. It’s the epicenter of the fight against jihadist groups, including the Islamic State group in the Grand Sahara (ISIS-GS). […]

France already has 4,500 soldiers stationed in the Europe-sized region as part of Operation Barkhane, supporting poorly-equipped, impoverished local armies that in 2017 launched a joint anti-jihadist G5 Sahel force.
Despite the French presence and a 13,000-strong UN peacekeeping force dubbed MINUSMA in Mali, the conflict that erupted in the north of that country in 2012 has since spread to its neighbours, especially Burkina Faso and Niger. Läs artikel

Europe wants to move away from using Chinese suppliers for 5G networks, but getting there will take time.

On Wednesday, the European Union released a set of ”tools” that aim to limit the bloc’s dependence on Chinese telecom giant Huawei while boosting its domestic 5G industry. […]

The EU texts do not mention Chinese 5G equipment-maker Huawei by name. But the list of recommended actions would allow EU capitals to limit Huawei’s role in 5G networks across the Continent in coming years.

The toolbox comes one day after the U.K.’s decision to keep Huawei’s market access limited to peripheral, non-sensitive parts of 5G networks — a decision closely in line with the EU’s measures. […]

The new measures range from imposing ”audits” and regulatory checks on the telecom industry’s cybersecurity policies to having EU countries peer-review their policies.

But the attention-grabbing part is that the document calls on capitals to apply new ”restrictions — including necessary exclusions” for high-risk vendors in ”critical or sensitive” parts of 5G networks. Those parts include “core” networks that form the backbone of the internet, critical network management services and parts of the core networks that manage data traffic to base stations and antennas. Läs artikel