Warmongering in Europe : The NATO-Russia Standoff Over Ukraine, chanakyaforum.com

Lt Gen Syed Ata Hasnain (Retd), former Commander of Indian Army’s Srinagar Corps,

[…] Just recently Russia tried a good but very old method of psychological warfare. It widely publicised how many quarts of human blood of different types was being sent to the ‘war front’ as mass casualties could be expected if it were to decide to invade Ukraine. It was a loud message that Russia was preparing for war if the redlines it had established were breached by NATO. […]

What the world must be careful about is egging by external interest groups, prime among them being the Chinese. No one benefits from such a potential war than China. It will make the Russians dependent on it and will delay all grandiose US plans to rebalance to contain China in the Indo Pacific. In fact, NATO should actually help the Russians to take the right decision; and the right decision is – No War, while it may also mean No Peace. That is something we in India are quite used to. […]

What’s for India, in all this? The problem is choice; who will we support in an extended standoff if it continues. In 2014 the Russians thanked India although all India did was to keep silent. However, the US and NATO may wish for definitive Indian support for their stance. Silence in such circumstances is a difficult proposition and an urging towards peace and ways to find it would be a better Indian policy. In fact, going a step beyond and offering its good offices for an impartial diplomatic initiative to stabilise the situation could be far better.

India has that capability to play peacemaker on the larger diplomatic canvas and this is as good an opportunity as ever to undertake that initiative. What India definitely does not want is to lose traction of the progressively cementing Indo-US strategic partnership. Neither does it wish to see Russia far closer to China. The latter could well embolden China to continue with its coercive strategy against India at the northern borders. Läs artikel

 

Prisen på å sikre Norge har gått kraftig opp, vl.no

Bjørn Kristoffer Bore, sjefredaktør og administrerende direktør i Vårt Land

Det må ha vært skummelt for folk på 30-tallet å vite at de levde i mellomkrigstiden, heter det i en gammel vits. Akkurat nå setter den seg litt fast i halsen.

Den syv år lange krigen i Ukraina kan være i ferd med å spre seg. 130 000 russiske soldater står klare til angrep. Storbritannia sender våpen til Ukraina. Sverige, som har rustet kraftig opp de siste årene, sender stridsvogner til den strategisk viktige øya Gotland, Østersjøens usenkelige hangarskip. Hvordan står det til med det norske forsvar? […]

NATO er ikke hva det en gang var. Stadig nye medlemsland har gitt mer strekk i laget. Alliansens kollektive forsvar utløses kun ved enstemmighet blant alle medlemmene. Det kan diskuteres hvor sikkert er det at NATO-land som Ungarn, Bulgaria og Tyrkia vil gå til krig mot Russland for å forsvare deler av Finnmark eller en norsk gassrørledning. Derfor har norsk sikkerhetspolitikk foretatt en kraftig dreining mot en nærere allianse med USA. Dessverre ser også USA ut til å bli et mer usikkert kort. Läs artikel

Bombliberalerna står och skäller under fel träd, aftonbladet.se

Jan Guillou

[…] De bombliberala ledarsidorna följde som ett brev på posten (förr i världen) närmast sömngångaraktigt självklart upp den påhittade krigsrisken med förnyade krav på att Sverige skyndsamt måste gå med i Nato, om inte annat för att rädda Gotland.

Den bombliberala hypotesen, omtjatad under mer än ett decennium, ser ut så här:

När Ryssland startar krig för att återerövra de baltiska staterna så måste de först ta Gotland av strategiska skäl, ”för att skydda sin flank och kunna kontrollera såväl luftrummet som havsytan i Östersjöområdet.” Och därför måste Sverige gå med i Nato. Vilket skulle bevisas.

Den intressanta fråga som de Nato-aktivistiska ledarskribenterna, eller den militära expertis som säger sig tro på detta scenario som det avgörande argumentet för Sveriges anslutning till Nato, som ingen av dem, såvitt jag kunnat se, hittills besvarat lyder i all sin enkelhet: Varför skulle Sverige, eller ens Gotland, skyddas av ett Natomedlemskap om inte Natoländerna Estland, Lettland och Litauen har det skyddet?

En del militärer tycks vilja ansluta Sverige till Nato av någon sorts yrkesmässiga skäl. Det skulle innebära en våldsam upprustning med nya kul grejor (tvångsköp av amerikansk krigsmateriel). Okej, det vore åtminstone ett begripligt skäl.

Men vad kan bombliberalerna och högerpartisterna ha för skäl? Det kan ju inte gälla ”säkerheten” eftersom de själva menar att den inte gäller de baltiska Natomedlemmarna. Så vad kan det då handla om, utom att sabotera de sista resterna  av en självständig svensk utrikespolitik och ställa Sverige under amerikanskt befäl? Läs artikel

Air-to-air refueling exercise 1/22 with the United States Air Force, ilmavoimat.fi

Finnish Air Force F/A-18 Hornets will train with a United States Air Force KC-135 Stratotanker aerial refueling aircraft on 24–27 January 2022.

The Finnish Air Force conducts an air-to-air refueling (AAR) exercise with the United States Air Force two times a year. The objective of the exercises is to provide fighter pilots with AAR proficiency and currency training opportunities. Finnish F/A-18 pilots complete an AAR qualification as a part of their training. Läs artikel

Russia to challenge NATO on security pledge: Lavrov, channelnewsasia.com

Russia will ask NATO to clarify whether it intends to implement key security commitments, Foreign Minister Sergey Lavrov said on Sunday (Jan 30), after Moscow said the alliance’s response to its demands did not go far enough. […]

Today, through the Foreign Ministry, we are sending an official request to our colleagues in the Alliance and the OSCE, urging them to explain how they intend to implement (their) commitment not to strengthen their security at the expense of the security of others,” Lavrov said on state television.

”If they do not intend to do so, then they should explain why. This will be a key question in determining our future proposals, which we will report to the Russian President Vladimir Putin,” Lavrov said.

Russia will seek from the West not just promises, but legally binding security guarantees, ”that would ensure security on the entire European continent, with full, equal regard to Russia’s legitimate interests”, Lavrov said. Läs artikel

Beroendet av rysk olja minskar, svd.se

En sammanställning som Energimyndigheten gjort för TT:s räkning visar att andelen råolja som importerats från Ryssland minskat kraftigt de senaste åren. För tio år sedan motsvarade importen från Ryssland drygt hälften av vår inhemska användning, men i dag är siffran bara nio procent.

Samtidigt har importen från vår västliga granne Norge stadigt ökat. Förra året var 73 procent av all råolja som importerades därifrån. Det kan jämföras med 21 procent år 2011. Det tredje största importlandet är USA med sju procent.

Omviktningen mot mer Nordsjöolja bestäms av företagen som importerar olja till Sverige. Läs artikel

The Use of Force in International Law: A Case-Based Approach, academia.edu

 Tom Ruys, Olivier Corten, and Alexandra Hofer,
The Use of Force in International Law: A Case-Based Approach . Oxford University Press,2018, 948, xi, pp; index
1. This door stopper of a book, almost a thousand pages long, is a richresource for students and practitioners of the law on the use of force and islikely to remain the standard reference text for examples of state practice in this area of law for years to come. Authored by leading scholars of international law, the book covers most armed conflicts from 1950 to thepresent, including the ongoing conflicts in Syria, Iraq, and Yemen
2. Sixty-six case studies are examined in the book — beginning with theKorean War (1950-53) and ending with the ECOWAS Intervention in TheGambia in 2016. Each chapter concludes with a section titled Precedential Value
. The book is structured in three parts. Part 1 consists of case studiesfrom The Cold War Era (1945-89). Part 2 consists of case studies from ThePost-Cold War Era (1990-2000). Part 3 consists of case studies from The Post 9/11 Era 2001-. Läs presentationen
Läs också recension här på sajten av nya böcker om folkrätt.

Krigshissernes glanstid, dagsavisen.no

Erik Sagflaat, tidigare utrikesredaktör för Dagsavisen

To mektige krigsmakter går i stilling rundt Ukraina og Russland. Fiendebildene males skarpere for hver dag fra begge parter. Vi lever i en krigshissernes glanstid.

Russland har samlet enorme troppestyrker ved grensen mot Ukraina, både på eget territorium og i diktaturet Hviterussland der det gjennomføres store, felles militærmanøvrer. NATO flytter på sin side skip, fly og tropper nærmere Russlands grenser. Ukraina rustes voldsomt opp, og amerikanske spesialstyrker er for lengst på plass i landet. Ingen vet hvor dette ender. Et gode er at partene snakker sammen, både Russland-USA og Russland-NATO. Men et åpent spørsmål er om de forstår hverandre. Läs artikel

Må vi føye oss etter USA i ett og alt? argumentagder.no

Jacob Børresen, pensjonert offiser med lang nasjonal og internasjonal erfaring

[…] Jeg er, og har alltid vært, en sterk tilhenger av medlemskapet i NATO og av alliansen med USA. De er en nødvendig konsekvens av vår geografiske beliggenhet som randstat til Russland og kyststat til de militærstrategisk viktige nordlige havområder. Men jeg har ikke noe behov for å slutte meg til den naive og kunnskapsløse hyllesten til USA og alt amerikansk som for tiden preger deler av den sikkerhetspolitiske debatt. Og heller ikke til den like kunnskapsløse og «monomane» demoniseringen av Putins Russland. Jeg har tvert imot sett det som en oppgave å forsøke å se saken fra to sider, fordi jeg tror det er avgjørende viktig for et lite land som er henvist til å skave seg ut et slags handlingsrom i spenningsfeltet mellom de to stormaktene Russland og USA. […]

Og etter i flere år å ha jobbet tett med amerikanerne har jeg ingen illusjoner om at de er til stede i Norge og norske nærområder av veldedighet eller takknemlighet. De er her fordi det er i tråd med amerikanske sikkerhetsinteresser, ikke noe annet. Når sikkerhetsinteressene tilsier en annen prioritet blir de borte, slik de f eks ble i lange perioder på 1960/70-tallet og igjen på 1990/2000-tallet. Det betyr at vi er henvist til i større grad enn vi er villige til i dag, å ta ansvar for vår egen sikkerhet, og holde oss med et relevant nasjonalt forsvar.

Mitt konstruktive alternative forslag er noe så kjedelig som å gå tilbake til politikken under den kalde krigen, med vekslende balanse mellom sikring og beroligelse, integrasjon og avskjerming, kombinert med et troverdig norsk forsvar. Läs artikel

Russia moves naval exercise that rattled EU member Ireland, newsobserver.com

Russia says it will relocate naval exercises off the coast of Ireland after Dublin raised concerns about them amid a tense dispute with the West over expansion of the NATO alliance and fears that Russia is preparing to invade Ukraine. The Feb. 3-8 exercises were to be held 240 kilometers (150 miles) off southwestern Ireland — in international waters but within Ireland’s exclusive economic zone. Ireland is a member of the 27-nation European Union but not a member of NATO. […]

The decision was a rare concession amid the escalating tensions surrounding Russia’s massing of an estimated 100,000 troops near the border with Ukraine and its demands that NATO promise never to allow Ukraine to join the alliance, stop the deployment of NATO weapons near Russian borders and roll back its forces from Eastern Europe. Läs artikel

 

Europeans set two-week deadline to review untenable Mali situation, euronews.com

European allies agreed on Friday to draw up plans within two weeks for how to continue their fight against Islamist militants in Mali, Denmark’s defence minister said, after France said the situation with the Malian junta had become untenable.

Tensions have escalated between Mali and its international partners after the junta failed to organise an election following two military coups. It has also deployed Russian private military contractors, which some European countries have said is incompatible with their mission.

“There was a clear perception that this is not about Denmark, it’s about a Malian military junta which wants to stay in power. They have no interest in a democratic election, which is what we have demanded,” Defence Minister Trine Bramse told Reuters. Läs artikel

Why Intermediate-Range Missiles are a Focal Point in the Ukrraine Crisis, warontherocks.com

Brennan Deveraux, major in the U.S. Army

[…] While it is folly to discount the potential that Putin fully intends to use force to achieve his strategic goals, it is also unwise to dismiss a potential path to resolution, a compromise that may let all parties save face. The return of theater-support missiles, brought on by the Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty’s demise, challenges Russia’s security and undoubtedly influences the country’s decision-making. Since the treaty’s end, Russia’s actions have sent a clear message that it would not let intermediate-range missiles reemerge in Europe. However, the response from the West not only failed to address Russia’s concerns but treated the reintegration of these missiles as a foregone conclusion, focusing almost exclusively on the relative advantage that their deployment could provide to the United States and NATO. While NATO expansion may very well be the primary driver of Russia’s actions toward Ukraine, the return of these strategic missiles is also a factor that the United States should consider.

Consequently, while reversing NATO expansion is a non-starter for many in the West, a potential arms agreement concerning the formerly banned missiles is not only a realistic goal, but it is something that all parties have expressed a willingness to work towards. In this context, if successful negotiations occur, missiles will be the likely focal point. Consequently, the United States may have to concede the tactical and operational benefits that theater-support missiles could provide in Europe for the potential strategic victory of defusing the tensions on the Ukraine border. Läs artikel