Carl von Clausewitz om folkkrig och beväpning av folket

Rolf Andersson

När Carl von Clausewitz (1780 – 1831) – de senaste århundrandenas i särklass mest inflytelserike militäre tänkare – i början av 1800-talet föreläste vid Allmänna krigsskolan i Berlin kom han in på frågor om folkkrig och folkbeväpning. Hur skulle man se på dessa spörsmål, som alltjämt i allra högsta grad är aktuella i vår samtid? Clausewitz såg dessa frågor ur de förtrycktas perspektiv. Han hade ju erfarenhet av invaderande och ockuperande franska trupper i det egna landet. Skulle man inte bjuda motstånd till varje pris? Jo, det skulle man och det med alla till tillgängliga medel. Det skulle bli våldsamt värre, men vems ansvar var det:

”Finally, there are those who tremble before the idea of a people´s war, because it is bloodier than any other, seldom remains free of dreadful scenes, and will escalate all tragedy and ruin.

But who is to blame for that? Is not he who drives others to the height of despair to blame? The people´s war is here. You condemn its ruinous effects – well condemn those who forced it upon us. If you pose as a judge of human behavior, then do not condemn the oppressed because he is weak, but be just. Hurl your allegations at those who have made this evil necessary.”

“The storm bell is rung as soon as the enemy advances. The Landsturm of every county assemble. Where they encounter enemy columns they withdraw a significant distance laterally into the woods without engaging in battle. As soon as the bulk of the enemy columns has passed through, the Landsturm attacks the detachments and the wagon trains that follow. Disperses them wherever possible, and withdraws as soon as the enemy returns with considerable force.”

Läs merCarl von Clausewitz om folkkrig och beväpning av folket

Mali: UK troop deployment, commonslibrary.parliament.uk

The UK is sending 250 soldiers to Mali to join the UN peacekeeping mission in 2020. The UN mission has been described as one of the most dangerous in the world: over 200 peacekeepers have been killed since it began in 2013.

The deployment is in response to increasing insecurity in the wider Sahel region in west Africa. The Government adopted a new strategic approach to Africa in 2018 with a focus on the Sahel. The UK already provides logistical support to a French counter-terrorism operation in Mali and supports the regional G5 Sahel group’s efforts to combat Islamist groups.

The political situation in Mali is fragile and complex following a coup in 2012. Implementation of a 2015 peace agreement remains tentative. Beyond the rise of Islamist and other armed groups, there are also concerns about the impact of climate change, developmental challenges and a worsening humanitarian crisis. […]

A Times editorial said it will be “Britain’s most significant deployment to an active war zone since the end of a mission in Afghanistan five years ago”. The newspaper also reported concerns among senior British personnel about the complexity of the situation in Mali and the number of deaths of French and UN peacekeepers.

MINUSMA has been described as “one of the most dangerous peacekeeping missions in Africa” and has one of the highest fatality rates of the 13 UN peacekeeping missions currently operating around the world. The UK already provides logistical support to a French counter-terrorism operation in Mali and supports the regional G5 Sahel group’s efforts to combat Islamist groups. The deployment to MINUSMA is separate to this. Läs artikel

Forsvaret er rett og slett blitt for lite! nordnorskdebatt.no

Mange, også ganske mange av oss i Høyre, satte kaffen i halsen da langtidsplan for Forsvaret ble lagt fram 17. april. I lys av den mildt sagt urovekkende situasjonen i verden er planen langt fra det vi hadde sett for oss. Og langt fra det eneste alternativet som, ifølge forsvarssjefen, kan møte våre sikkerhetsmessige utfordringer på en tilstrekkelig adekvat måte: Det såkalte alternativ A fra hans fagmilitære råd (FMR) framlagt høsten 2019. Regjeringen har spurt forsvarssjefen om råd. Og de velger å ikke følge rådet! […]

NATO-øvelsen Trident Juncture høsten 2018 viste at det norske forsvar ikke har kapasitet til både å holde en forsvarskamp gående etter at et angrep på landet er innledet og samtidig evne å sikre mottak av allierte styrker som etter NATO-traktatens §5 i en slik situasjon skal komme oss til unnsetning. Forsvaret er rett og slett blitt for lite! Dette er et avgjørende og dramatisk faktum som alene bør være tilstrekkelig grunn for å velge alternativ A fra forsvarssjefens fagmilitære råd.

Under framleggelsen av LTP, utalte forsvarsministeren at «… (vi) også vedtar en risiko». Problemet er at risikoen er stor, og i potten ligger vår eksistens som nasjon. Og alt tyder på at verden bare blir et enda mer utrygt sted i løpet av de ganske mange årene det vil ta å bygge opp igjen et tilstrekkelig godt forsvar. Läs artikel

‘I Can Make Your Life Hell’! Inside Our Deluded Africa Strategy, theamericanconservative.com

Sam Long, former Marine infantry officer

U.S. lawmakers are pushing our military to stay in the Sahel to help the French, who have failed to pacify the region for decades.

s the coronavirus swept through American cities in early March, a small group in Congress focused on a different threat. For these lawmakers, despite the clear magnitude of the crisis, distant conflicts in West Africa – not pandemic preparations at home – were the priority. To make their point, the bipartisan band introduced legislation aimed at restricting the Pentagon from removing U.S. troops from the region this year.

The most fervent among them, Senator Lindsey Graham, threatened Secretary of Defense Mark Esper if he follows through with a widely reported AFRICOM drawdown, which Esper and other officials believe is necessary to refocus the Pentagon’s resources on China. “I can make your life hell,” Graham reportedly told Esper. […]

Many of the several thousand U.S. troops in the region support an ongoing French military effort to combat insurgent offshoots of al Qaeda and the Islamic State. But after a 2013 intervention in Mali that was forecasted to last mere months, France is bogged down in the Sahel, and the violence has worsened. Several weeks ago, Boko Haram militants killed nearly 100 Chadian soldiers in a pre-dawn ambush, and another insurgent assault in Mali last week took the lives of dozens of government troops in that country’s restive northern region. […]

In the face of a global pandemic and a potentially unprecedented economic freefall, pacifying West Africa should be the last thing on the minds of U.S. policymakers. America spent two decades, thousands of lives, and over $6 trillion in failed nation-building efforts in places once deemed vital to U.S. interests. If France wants to relearn past lessons in a place that is decidedly unimportant to Americans, let us wish her luck. Läs artikel

Läs även kommentar tidigare här på sajten om Sveriges deltagande i Frankrikes krig i Sahel.

 

Stoltenberg highlights importance of nuclear weapons for NATO, news.am

A strategy for the joint use of nuclear weapons is the best guarantee of security, said NATO Secretary-General Jens Stoltenberg.  Germany plans to purchase F-18 fighter jets in the US, which will be used as part of this strategy, Deutsche Welle reported.

In a discussion around Germany’s procurement of new US warplanes, NATO Secretary-General Jens Stoltenberg highlighted the importance of a joint nuclear weapons strategy.

This strategy is the best guarantee of security, this is NATO’s nuclear deterrence, he told DPA on Tuesday. […]

A nuclear weapons sharing strategy brings together some partners, he said referring to the actions in the nuclear field, in which some partners provide aircraft, logistics, and support, while others provide weapons systems. All this together provides NATO with nuclear deterrence, he added welcoming in this regard the German intention to purchase new fighters from the US. […]

During the Cold War, the US deployed a significant number of nuclear warheads in Western Europe. After 1991, most of them were taken out, but about 150 bombs remain on the continent and are stored in various countries, including Italy, Belgium, the Netherlands, Germany, and Turkey.

The base of the 33rd tactical squadron of the German Air Force is located in Büchel in western Germany. If necessary, German pilots on Tornado aircraft could deliver American bombs to the target. This strategy for sharing nuclear weapons is part of the NATO program, which includes Germany and the US. Läs artikel

Utrikesminister föreslog Nato-utbyggnad i Helguvík, islandsbloggen.com

Utrikesminister Guðlaug­ur Þór Þórðar­son argumenterade inför regeringen för att hamnen i Helguvík skulle byggas ut för att kunna ta emot större Nato-fartyg. Men förslaget fick inte gehör. Statsminister Katrín Jakobsdóttir motsätter sig utbyggnaden. Guðlaug­ur Þór Þórðar­son har dock inte gett upp om förslaget.

Bygget av hamnen i Helguvík klubbades 1983 efter ett avtal mellan Island och Nato. Nato finansierade stora delar av bygget i gengäld mot att hamnen kunde användas för bränsletransporter till den dåvarande basen i Keflavík. Det första fartyget angjorde Helguvík sommaren 1989. […]

Statsminister Katrín Jakobsdóttir backade inte upp förslaget under regeringssammanträdet. Hon säger till Eyjan att coronakrisen inte påverkar Islands utrikespolitik. Regeringen har inte beslutat om någon utbyggnad av Natos anläggningar utöver de arbeten som nu pågår på flygplatsen i Keflavík. Läs artikel

No time for NATO complacency in the Black Sea, mei.edu

[…] For an organization whose primary mission is collective security in the North Atlantic area, the Black Sea is a very important region for the North Atlantic Security Organization (NATO). This region forms the southeastern frontier of NATO’s area of responsibility. Thanks to Russia’s actions in the region, there are more miles of coastline under illegal military occupation along the Black Sea than in any other place in the world. […]

The 1936 Montreux Convention makes maintaining a robust NATO maritime presence difficult. The convention gave Turkey control over the Turkish Straits. As a NATO member, Turkey controlling the straits is not, in itself, a problem. However, the convention also placed limitations on the number, transit time, and tonnage of naval ships from non–Black Sea countries that may use the strait and operate in the Black Sea. Non–Black Sea state warships in the Straits must be less than 15,000 tonnes. No more than nine non–Black Sea state warships, with a total aggregate tonnage of no more than 30,000 tons, may pass at any one time, and they are permitted to stay in the Black Sea for no longer than 21 days. This places limitations on non–Black Sea NATO member operations in the Black Sea.

The second issue that frustrates NATO’s approach to the region is a difference in point of view by the Alliance’s Black Sea members. Romania is perhaps the most enthusiastic about increasing NATO’s presence in the Black Sea. On the other hand, Turkey, which has the most capable navy among the Alliance’s Black Sea members, sees the region as more of a national issue and not a NATO one. Therefore Turkey, as the controller and guarantor of the Turkish Straits under the 1936 Montreux convention, is always cautious, hesitant, and at times suspicious of any great NATO initiatives for the Black Sea. Läs artikel

Ett totalförsvar värt namnet brådskar, kkrva.se

Björn Körlof, tidigare generaldirektör, ledamot av KKrVA

[…] Vad beror det på och vem eller vilka kan ställas till svars för alla ofullkomligheter som nu obarmhärtigt kommer till ytan, vare sig det gäller brist på materiel, läkemedel, personal eller på ofullkomligheter i den offentliga organisationen? När epidemin småningom klingat av torde det finnas ett starkt behov av att låta en helt oberoende grupp av insiktsfulla medborgare granska hur vårt samhälle under lång tid genom olika beslut avkläddes möjligheterna att kunna möta en allvarlig kris och krigsrisk. Man måste instämma i förre försvarsministern Anders Björck som i en intervju i Expressen nyligen uttalade ”vet hut” om de som är ansvariga för detta totala fallissemang i vår beredskap. […]

När lagen om totalförsvar (1992:1403) ändrades i början på 1996, på förslag av dåvarande försvarsministern Thage G. Peterson, tillkom en helt ny paragraf (§ 2) som föreskrev att ”totalförsvarsresurser skall utformas så att de även kan …. stärka samhällets förmåga att förebygga och hantera svåra påfrestningar på samhället”. Bakom denna formulering låg ett nytt tänkande om hur totalförsvarets resurser – som dittills endast byggts upp och avsetts för krigsförhållanden – också skulle kunna användas för allvarliga samhälleliga påfrestningar i fredstid; alltså precis en sådan situation som den vi nu befinner oss i!

Tanken var att t ex vår omfattande lagring av sjukvårdsmateriel, utbildning av personal inom hälso- och sjukvård för krig, krigssjukhus etcetera inom både civilt och militärt försvar också skulle kunna användas vid allvarliga påfrestningar på samhället i fredstid utan att krigsfara förelåg.

Därefter vidtog, som bekant den största avrustningen av det svenska totalförsvaret som ägt rum i historisk tid. Den medförde i princip att all beredskapslagring av materiel och material, förnödenheter, liksom utbildning och övning o s v för krigsbehov inom militärt och civilt försvar avvecklades, förutom en liten strimma inom det militära försvaret.[…]

Lärdomen är hård men ofrånkomlig. Civilt och militärt försvar måste nu snabbt rustas upp så att vi kan hantera både krigsfara och fredstida påfrestningar på ett realistiskt och väl förberett sätt både mänskligt och materiellt. Den pågående diskussionen om hur finansieringen av civilt försvar skall säkerställas måste därför snabbt leda till en långsiktig och stabil form för återuppbyggnad av ett civilt försvar som också kan komma samhället till godo i fredstida vid allvarliga påfrestningar, så som tanken var vid ändringen av lagen om totalförsvar 1996. Läs artikel

Forsvarets årsrapport: Den operative evnen til å løse Forsvarets oppgaver er samlet sett mindre god, forsvaretsforum.no

Mandag la Forsvaret fram årsrapporten for 2019.

I sin årsrapport viser Forsvaret til en rekke mål og vurderer graden av oppnåelse av disse. Det er som følger:

  • Mål L-1: Operativ evne til å løse Forsvarets oppgaver. Samlet sett vurderes denne som mindre god. En rekke nye kapasiteter og tiltak for å styrke tilgjengelighet, reaksjonsevne og utholdenhet trekkes fra som positivt. Marginalt antall tilgjengelige sensorer og plattformer, økt russisk aktivitet og alliertes krav og forventninger, samt lavt volum på personell og materiell har gjort det krevende å løse oppgavene.
  • Mål L-2: Beredskap og evne til operasjoner i krise og krig. Vurderes til mindre god. Målet går på beredskap og reaksjonsevne, tilgjengelighet og utholdenhet til avdelingene. I 2019 ble klartidene til enkelte avdelinger redusert, tiltak for forsynings- og materiellberedskap og totalforsvaret ble bedret. Likevel er det behov for bedre reservedelsbeholdninger og tilgang på forsyninger. Bemanningen i ulike avdelinger er for lav.
  • Mål L-3: Daglige operasjonerLøses på svært god måte, men Forsvaret har for få enheter for å løse nasjonale oppgaver med gjeldende ambisjonsnivå. Målet handler om å løse oppgaver knyttet til aktivitet i nordområdene og evne til å bistå politiet, samt deltakelse i internasjonal virksomhet og operasjoner. Nato-beredskapen Quick Reaction Alert i Bodø har merket økt tempo og har til tider hatt fire fly på beredskap. Marinen har gjennomført 38 prosent av seilingstiden i Nord-Norge. Fregattene har seilt mer enn planlagt. I tillegg listes det opp en rekke oppdrag i utlandet. […]

– Den senere tids utvikling med en mer krevende sikkerhetspolitisk situasjon kombinert med økt aktivitet, gjør at ambisjoner og krav overstiger det Forsvaret makter å levere, står det i rapporten. Läs artikel

Läs även kommentar här på sajten till Norges långtidsplan för försvaret.

Amerikanskt specialförband vässar hemvärnet, forsvarsmakten.se

Vi befinner oss på Hemvärnets stridsskola (HvSS) där en pluton utbildningsofficerare får en utbildning med instruktörer från ett amerikanskt specialförband något som aldrig hänt tidigare.  Det övergripande syftet med utbildningen är att göra hemvärnet farligare för motståndaren genom att verifiera våra egna metoder och utveckla dem med stöd av utländska instruktörer, säger kurschefen Jonas Pålsson på HvSS.[…]

– Det ger självklart en extra boost att få uppleva något som är ganska unikt i Försvarsmakten, säger han. Att amerikanska specialförband bidrar till utbildningen av det svenska hemvärnet är ett resultat av det svensk-amerikanska samarbetet. Syftet är i förlängningen att stärka förmågan att försvara Sverige, både ensamma och tillsammans med andra. Läs artikel

Russia’s armed forces under Gerasimov, the man without a doctrine, ridl.io

Michael Kofman, director of the Russia Studies Program at the CNA Corporation and a Fellow at the Kennan Institute, Woodrow Wilson International Center in Washington, D.C.

Valery Gerasimov, Chief of the Russian General Staff, turns 65 this year and is likely to stay on as long as Sergei Shoigu remains minister of defense. Gerasimov looms large over the current era of Russian military reform and modernization, though both processes were initiated by his predecessor, Nikolai Makarov. During his tenure, the Russian military has also been bloodied in two conflicts, Ukraine and Syria, with the lessons learned subsequently integrated into exercises at home. Gerasimov is more the representative of Russian military officialdom than the author of any of its key doctrinal tenets, but under him the Russian armed forces have undergone noticeable improvements in capability, mobility, readiness, force structure, and combat experience.

Ironically, of the things Gerasimov has done to leave an imprint on the Russian armed forces, he is uniquely famous for something that he never authored, and which does not exist — namely, the “Gerasimov Doctrine.” In 2014 an erroneous belief of almost mythic proportions emerged in the Western press some Russia watchers; it centered on the notion that in February 2013, Gerasimov authored an article laying out the Russian military blueprint for actions in Ukraine and war with the West.

The “Gerasimov Doctrine” was a clever name coined by Mark Galeotti on his blog, though he never meant it to be taken literally that Gerasimov had a doctrine. In 2018 Galeotti published a mea culpa rebuffing any notion that Gerasimov had a doctrine, given the extent to which this term “acquired a destructive life of its own.” Unfortunately like a creature in a horror film it escaped, growing stronger, running amok in political and military circles, and forcing years of efforts among Russia analysts to beat it into submission. That effort proved a Sisyphean task;  entire theories subsequently emerged proclaiming a Russian “chaos theory” of political warfare against the West, based on the erroneous belief that the Chief of the Russian General Staff is in a position to dictate Russian political strategy in the first place. Läs artikel

Tyskland trenger fly som kan bære atomvåpen – løsningen er å kjøpe amerikansk, tu.no

Når Tyskland skal bytte ut sine Panavia Tornado jagerbombere, er planen å gjøre dette med en miks av europeiske og amerikanske fly. […]

Det tyske forsvarsdepartementet understreker at de må veie flere forhold opp mot hverandre. På den ene siden slår de fast at de bør investere slik at de bidrar til at tysk og europeisk forsvarsindustri kan opprettholde og styrke sin teknologiske og industrielle kompetanse

På en annen side trenger Luftwaffe fortsatt et fly som er i stand til å bære amerikanske kjernefysiske våpen, mer bestemt bomba B-61, for å opprettholde sine Nato-forpliktelser. Läs artikel