Redaktionen

De borgerliga partierna, förstärkta av Sverigedemokraterna, sätter ett medlemskap i Nato framför ett kärnvapenförbud. Men nu är det viktigt att inte ge upp nedrustningsarbetet.

Sveriges regering har valt att inte underteckna FN-konventionen om ett förbud mot kärnvapen. Oklarheter i konventionstexten och en hänvisning till motstånd från en politisk majoritet i riksdagen anges som skäl. Så är det onekligen. Men minst lika viktigt var att Socialdemokraterna var oeniga internt: försvarsintressena under Peter Hultqvist stod mot nedrustningsintressena under Margot Wallström. […]

Majoriteten i riksdagen liksom Hultqvistfalangen borde noggrant ta till sig slutsatserna från den internationella kommissionen om massförstörelsevapen, som leddes av Hans Blix och som presenterades 2006.

Där föreslås att kärnvapen på sikt bör förbjudas på samma sätt som skett med biologiska och kemiska vapen. Och där skisseras steg på vägen dit. Alla kärnvapenstater bör utlova att inte vara först med att använda kärnvapen. Alla bör avstå från fortsatt tillverkning. De särskilt riskabla taktiska kärnvapen bör dras tillbaka från Europa och dess närområden till centrala lager i Ryssland och USA. Läs artikel

Donald Trumps tanker om at købe Grønland har vakt furore i den danske offentlighed. Udtryk som ”manden er jo gal” og ”nu rabler det for Trump” har prydet medier af forskellig slags. Meget forudsigelige reaktioner i den danske offentlighed – men lad os lige læne os lidt tilbage og se på idéen i et strategisk og storpolitisk perspektiv.

Kampen om verdensherredømmet lyder som en tegneserie eller en ufattelig dårlig film, men det er efter min mening den allerbedste beskrivelse af den situation, som USA føler, at det står midt i – og føler er her et langt bedre analytisk greb end så meget andet. For det ER en følelse, vi her taler om, og kun delvist realiteter. Men det var dét, Trump blev valgt på: En følelse af at USA var ved at tabe førstepladsen i det internationale system – med andre ord: verdensherredømmet. Läs artikel

It is now popular to talk about grand strategy. A variety of media outlets regularly publish articles about it. Think tank panels and papers frequently address it. People even talk about it on television. Loren DeJonge Schulman memorably said that it has become cool to talk about grand strategy at parties and happy hours over $8 PBR. As conversations about America’s strategic choices become more frequent, and hopefully start to have more of an impact, practitioners and academics alike need to begin to question the assumptions they make about the tools at America’s disposal.

One commonly made assumption is that the United States has for decades enjoyed conventional military dominance, the ability to defeat any other actor in a conventional fight. The assumption of historic military dominance, often understood as fact, is almost entirely unsupported by meaningful evidence. While the U.S. military is unquestionably powerful, dominance cannot be measured by defense spending or even training. Dominance can only be measured through performance, and the United States’ history does not support a narrative of conventional military dominance. Because American conventional military dominance is an assumption rather than a fact, strategists need to question its validity and its importance for policy and strategy. If the common narrative proves to be unsupported, it will change America’s strategic variables. Läs artikel

Flaggkommandør Jacob Børresen (p) er dypt bekymret over nedbyggingen av den norske marinen og Forsvarets reduserte evne til maritim patruljering av nordområdene. Han mener Norge ikke lenger har en fullgod evne til overvåking av egne nærområder.

Han reagerer på at Norge i stadig større grad må ha alliert hjelp til å gjøre det som tidligere var Norges jobb på vegne av NATO i nord. […]

Den pensjonerte flaggkommandøren, som tidligere var stabssjef i Sjøforsvaret, peker spesielt på redusert evne til patruljering med maritime patruljefly (MPA), Forsvarets P-3 Orion-fly, som driftes av 333 Skvadron og 133 Luftving på Andøya flystasjon. Läs artikel

Stortinget har avvist Rødts krav om at statsminister Erna Solberg må møte i Stortinget og redegjøre for et eventuelt norsk bidrag til en militær koalisjon, men Bjørnar Moxnes jobber med en plan B.

– Om noen partier på Stortinget vil gi klarsignal til å sende norske krigsskip til Persiabukta under Donald Trumps kommando, men ikke støtter åpen stortingsbehandling, så vil det nærmest se ut som en innrømmelse av at standpunktet deres ikke tåler dagens lys. Da har de satt det å adlyde Trump høyere enn behovet for den reell demokratisk debatt om en beslutning som er avgjørende for Norges sikkerhetsinteresser, sier Moxnes til VG.

Stortingets presidentskap har i et brev datert 9. august avslått Rødts forslag om at statsminister Erna Solberg må komme til Stortinget og redegjøre for en eventuell deltagelse i en militær operasjon i Persiabukta, som Klassekampen tidligere har omtalt. […]

SV krevde et åpent møte allerede i juni, sier Audun Lysbakken til VG. Han er med andre ord helt på linje med Moxnes.

– Det er helt åpenbart at dette er altfor alvorlig til å diskuteres bak lukkede dører. Norge har ingenting i en USA-koalisjon å gjøre, når USA aktivt har hisset til konflikt i regionen. Jeg har også varslet av vi i en slik situasjon ikke bare vil kreve møte, men fremme forslag som gjør at det blir en votering i Stortinget om saken, sier Lysbakken til VG. Läs artikel

[…] Han mener det er den norske totale avhengigheten av Nato og USA som eventuelt kan dra Norge inn i en større konflikt.

Mood advarer mot å tro på at avskrekking vil fungere på Russland, og viser til at hybridscenarioer blir mer aktuelle til større en avskrekkelse kan synes å være.

– Det interessante er at Russland, som en langt mindre militær størrelse enn USA og Nato, ikke har blitt avskrekket fra å bruke grønne små menn på Krim, eller kjøre proxy-operasjoner i Midtøsten. Det sentrale poenget er at selv når den overordnede avskrekkingen virker, og selv når vi er 100 prosent avhengig av USA og Nato, og vi stoler helt på at artikkel fem i Nato vil slå inn, så vil det gjøre rommet for å operere i moderne hybridscenarioer mer aktuelt. Vi har sett både i Ukraina og Midtøsten at det ikke finnes noen grenser for hva man der kan gjøre på taktisk nivå.

– Du advarer i grunn Norge mot Russland?

– Jeg tilhører ikke dem som går rundt og er redd for Russland. Jeg tilhører dem som hyller det gode naboskap med Svalbard-traktaten og frigjøringen av Øst-Finnmark i 1944. Jeg liker å minne om at Norge er det eneste nabolandet Russland aldri har vært i krig med. Russland har vært eksistensielt truet to ganger, av Frankrike og Tyskland. Og det er nå offentliggjort papirer i USA som viser at det er mer hold i de løftene Gorbatsjov mente han hadde fått i 1991 etter Sovjetunionens sammenbrudd om at Nato og EU ikke skulle ekspandere østover i vakuumet enn det vestlige politikere har påstått fram til nå, sier Mood og legger til:

– Jeg argumenterer for at vi må forstå at verden ser annerledes ut fra Moskva. Vi må forstå at det er veldig mange gode grunner til at den kollektive stemningen, både i lederskapet og i andre deler av samfunnet er som den er nå. Läs intervjun

[…] En av sensommarens mer egendomliga händelser i nyhetsflödet måste anses vara när president Trump försökte intervenera i det svenska rättssystemet när en amerikansk medborgare häktades och åtalades för ett våldsbrott begånget i Sverige.

Att utöva påtryckningar mot statsministern och genom USA:s ambassad och genom ett särskilt sändebud (påstods vara expert på gisslansituationer!) söka förmå regeringen, åklagare och domstol, delvis under hot om försämrade relationer med USA, att frige nämnda person, torde vara unikt i relationerna mellan två rättsstater.

Händelsen förtjänar kanske att snarast försjunka i historiens dunkel eller bli en pikant fotnot i någon diplomatisk relatering, om det inte vore så att den har en mer allvarlig sida än diplomatisk etikett mellan civiliserade stater. Trumps övertramp kan nämligen komma att tjäna som exempel för stater som har mer långtgående och för vår säkerhet mer farliga ambitioner än USA, enligt devisen ”kan USA, kan vi”. Frågan berör nämligen inte främst diplomatisk etikett utan vårt lands suveränitet och Trumpadministrationens inhopp i vårt lands oberoende rättsprocess är mot denna bakgrund uppseendeväckande och oroande om den får efterföljd. Läs artikel

The Panama Canal will continue authorizing vessels coming from Venezuela provided they present the necessary paperwork, the waterway’s chief said on Wednesday, suggesting a new round of U.S. sanctions on the South American nation should not make a difference to canal traffic.

President Donald Trump’s administration last week issued an executive order freezing all Venezuelan government assets in the United States. Shortly after, U.S. officials ratcheted up threats against companies that do business with Venezuela. […]

Panama Canal Authority chief Jorge Quijano told reporters that the waterway authorities should not submit to pressure from third countries on the issue of whether or not vessels could use the canal, which connects the Atlantic and Pacific oceans. […]

“We are signatories to a treaty of neutrality, also signed by the United States,” he said. “We have to continue with that commitment as long as they follow the rules of the game, and the rules of the game are that it’s an innocent passage.” Läs artikel

[…] Given the surrounding political tensions that arose in respect of this matter, on the 19th July I met with Iranian officials in London in the spirit of seeking to de-escalate all aspects of the issues arising from the detention of Grace 1.

The meeting was both positive and constructive. I made clear that our detention of the vessel related exclusively to the implementation of sanctions against Syria.

In the weeks that followed, we have continued to have constructive discussions with representatives of the Republic of Iran to facilitate the release of Grace 1 pursuant to the satisfaction of all legal requirements. In that time, the owner of the cargo has been confirmed to be the National Iranian Oil Company and the vessel has been re-flagged under the flag of Iran itself and re-insured.

On 13 August, I received written assurance from the Republic of Iran that, if released, the destination of Grace 1 would not be an entity that is subject to European Union sanctions. I welcome that assurance. This is an important material change in the destination of the vessel and the beneficiary of its cargo.

Indeed, this assurance has the effect of ensuring that we have deprived the Assad regime in Syria of more than one hundred and forty million dollars of valuable crude oil. Subsequently, a direct request was made to me by the Islamic Republic of Iran on 5th August for the release of the Grace 1 under Sections 38 and 39 of our Sanctions Act.

In light of the assurances we have received, there are no longer any reasonable grounds for the continued legal detention of the Grace 1 in order to ensure compliance with the EU Sanctions Regulation.

With effect from today I have therefore revoked the Specification of the Vessel. Läs uttalandet