UK sends naval ships to Asia-Pacific targeting restoration of international standing, eng.chinamil.com.cn

The British Royal Navy recently posted photos of its HMS Queen Elizabeth aircraft carrier strike group on social media, demonstrating the core maritime force it is determined to form. According to an official agreement previously signed by the British and American defense officials, a combined strike group, led by the aircraft carrier Queen Elizabeth, will be deployed to the Asia-Pacific in the spring of 2021.

London’s decision to merge forces with Washington to form a new carrier strike group has captured extensive attention. British Prime Minister Boris Johnson told the parliament, “Next year HMS Queen Elizabeth will lead a British and allied task group on our most ambitious deployment for two decades, encompassing the Mediterranean, the Indian Ocean and East Asia, where we will carry out joint military exercises and patrols with our allied naval ships.”

There are two reasons why the UK is eager to deploy its newly formed combat force to the Asia Pacific. For one thing, it is intensifying its “presence” by enhancing and showcasing its military strengths and participating in global hotspot issues. Worried about its increasing isolation from the international community since Brexit, the country is anxious to restore its international standing in a proactive or even aggressive posture. In 2019, the then Defence Secretary Gavin Williamson said Britain might build new military bases in the South China Sea and the Caribbean Sea, which would get his country back to the international stage as a ‘true global player’. Läs artikel

China hikes defense budget by 6.8 % in 2021, faster than 6.6% growth last year, globaltimes.cn

China increased its 2021 defense budget by 6.8 percent to 1.35 trillion yuan ($209 billion) in a quicker pace than last year’s growth, which analysts believe is normal, steady and restrained as the country resiliently emerges from the wreckage of COVID-19 pandemic.

The budget increase, released in a draft budget report issued at the opening of the annual session of the National People’s Congress (NPC), the country’s top legislature, on Friday, is slightly higher than the 6.6 percent hike in 2020 when the country and the rest of the world were still struggling to fight the unprecedent COVID-19 pandemic that upended the globe. […]

China has kept its defense spending at around 1.3 percent of its GDP in recent years, which is far below the average global level of 2.6 percent, data shows.
The US, by far the world’s top military spender, has spent about four times China’s figure in recent years. A US defense budget proposal in February 2020 for fiscal year 2021 requested $740.5 billion for national security, $705.4 billion of which is for the US Department of Defense. Läs artikel

Why Europe keeps sending warships to South China Sea? eng.chinamil.com.cn

Wang Tianmi

A German frigate would set sail for the Indo-Pacific region early August this year and sail through the South China Sea on its way back about six months later, reported the Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ), a German newspaper, on March 2 citing several senior officials at the German foreign and defense ministries. Reuters said it that would be the first German warship crossing the South China Sea since 2002.

The German newspaper analyzed that the voyage was intended to enhance Germany’s regional influence in the Indo-Pacific, which falls in line with the goals that Berlin set in its Indo-Pacific policy guidelines last September. The newspaper added that the maritime operation clearly demonstrated Berlin’s opposition to China’s sovereign claims in disputed waters of the South China Sea.[…]

Cui Hongjian, director of the Department for European Studies of China Institute of International Studies, said in an interview on March 3 that European countries, such as the UK and France, assigned warships to the South China Sea a few years ago. Putting up the banner of “freedom of navigation” though, these countries still wanted to keep a distance from the US, which is shown in their choice of route, timing, and the official statements. Läs artikel

Skyldes dårlig forsvar internasjonale operasjoner? dn.no

Eric Nævdal, forsker ved Oslo universitet

Sverre Diesen har i sitt innlegg i DN 4. mars har ikke mye respekt for min omgang med historien. Jeg hevder at etter Sovjetunionens fall kollapset politikernes betalingsvillighet for å finansiere forsvar (innlegg i DN 2. mars). Dette resulterte i at forsvarsbudsjettet, korrigert for alminnelig inflasjon, ikke økte fra midten av 1990-tallet til midten av 2010-tallet. […]

Men politikernes manglende betalingsvilje frikjenner ikke satsingen på internasjonale operasjoner for å ha bidratt ytterligere til nedbyggingen av forsvaret. Selv om man bare brukte rundt tre-fire prosent av forsvarsbudsjettet direkte på internasjonale operasjoner i snitt i perioden 2000–2010, så er ikke det de eneste kostnadene forbundet med internasjonale operasjoner. Utvikling og vedlikehold av spesialisert kapasitet for deltagelse i slike er også kostbart.Akkurat hvor kostbart vet jeg ikke, men Diesens sjef Kristin Krohn Devold uttrykte seg krystallklart om hva hun ønsket å gjøre med forsvaret:

«Det finnes ingen store militære trusler mot demokratiene i Nato og om slike trusler skulle dukke opp på nytt vil vi få forvarsel lang tid i forveien»

«Tradisjonelt forsvar basert på forsvar av territorier gir ingen mening hverken militært eller politisk»

«Fredstidsforsvaret skal nedskaleres og tilpasses ny forsvarsstruktur».

«Kompetansen skal skreddersys for å passe inn i multinasjonale styrkeformasjoner». (Min oversettelse).

Alt dette fikk hun og andre gjennomført. Resultatet er at vi er en forsvarspolitisk klientstat med begrenset evne til selvstendige disposisjoner. Diesen har helt rett i at man ikke kunne opprettholde seks brigader på et teknologisk akseptabelt nivå. Men man kunne kanskje hatt to. Eller i det minste litt luftvern rundt norske byer. Läs artikel

Hva mener partiene om norsk støtte til atomvåpenforbudet? an.no

Lars Egeland, Nei til Atomvåpen, medlem i ICANs råd

Vi vet at blant velgerne er massiv støtte til at Norge skal slutte seg til atomvåpenforbudet som trådte i kraft 22. januar i år. Problemet er at dette ikke gir seg utslag i regjeringen og på Stortinget.

På landsmøtene i vår skal de ulike partiene behandle sine programmer for neste stortingsperiode. Diskusjonene foregår i de enkelte partiene og på fylkesparti-årsmøter.

Venstre, Kristelig Folkeparti, SV, MDG, Rødt har klare formuleringer om støtte til FNs atomvåpenforbud i sine programforslag. Fremskrittspartiet og Høyre er like klare på at de ikke ønsker noe atomvåpenforbud.

I Senterpartiet og AP har programkomiteene lagt fram sitt andreutkast til program. Det er åpenbart at høringen i partiorganisasjonen ga programkomiteene en klar melding om at formuleringene omkring atomvåpen ikke var bra nok. Läs artikel

Iran går med på nya möten med IAEA, aftonbladet.se

Frankrike, Tyskland och Storbritannien hade planerat att kritisera Iran vid ett möte med Internationella atomenergiorganet IAEA. Men den planen har lagts på is – och nu närmar sig i stället parterna varandra.

Kritiken hade stöd av USA och skulle ha riktat sig mot de begränsningar som Iran har infört mot IAEA:s inspektioner av landets kärnenergiprogram. Men nu har man i stället valt fortsatt diplomati, vilket tycks ha fått effekt.

– Dagens utveckling håller vägen fortsatt öppen för den diplomati som Iran och IAEA har inlett, säger det iranska utrikesdepartementets talesperson Said Khatibzadeh.

Iran har accepterat IAEA:s förfrågan om att hålla möten i april för att “förtydliga ett antal obesvarade frågor”, enligt atomenergiorganets generaldirektör Rafael Grossi. Läs artikel

We Need To Talk About Chad: Franco-America’s Favorite Hired Gun, original.antiwar.com

Danny Sjursen, retired US Army officer, senior fellow at the Center for International Policy (CIP)

After some hints to the contrary, it turns out French troops in the Sahel aren’t going anywhere anytime soon. So said President Emmanuel Macron in Paris on February 16, even before his virtual summit with France’s former-colonial “partners” – Burkina Faso, Niger, Mali, Mauritania, and Chad – comprising the G5 Sahel Joint Force. Formed in 2014, it’s described in bureaucratic Paris-speak as “an intergovernmental cooperation framework, in order to put forward a regional response to the various challenges.” In reality, the G5 are little more than a misfit crew of problematic proxies doing the bidding of the French generals leading a seven years-running Operation Barkhane – and that of America’s AFRICOM proconsuls propping-up Paris’s pet forever war in the Sahel. […]

Such pesky details aside, both Paris and Washington view Chad as an essential ally in the regional fight against Islamist groups. In fact, almost two months to the day before the G5 summit’s kickoff, US AFRICOM’s commander, General Stephen Townsend, paid homage at Déby’s tinpot dictatorial court – where he “thanked Chad for its continued leadership in regional security and for hosting US troops.” Right after that, Proconsul Townsend dropped by the French Barkhane team and the European Union training detachment (Task Force Takuba), “recognizing their efforts to bring increased security and stability to the Sahel.” That’s the symbiotic relational rub: it’s France – backed by big brother America, and with a clutch EU-assist – that keeps Déby-the-despot in power, thereby fueling the foundational instability driving much of the regional mess. Läs artikel

Rødt krever Irak-svar fra regjeringen, forsvaretsforum.no

Minst 22 iranske militssoldater ble i forrige uke drept i et amerikansk angrep i Syria. USA bekreftet at det var de som sto bak angrepet, og opplyste at det skjedde i samråd med allierte.

Mye tyder på at det amerikanske angrepet skjedde fra fly- og dronebasen Ain al-Asad vest i Irak, der norske styrker er stasjonert.

Basen ble i morgentimene onsdag utsatt for et rakettangrep, trolig et svar på det amerikanske angrepet i Syria.

Rødt krever nå svar fra regjeringen om Norge ble konsultert før det siste amerikanske angrepet mot iranske mål i Syria, og om angrepet skjedde fra flybasen som voktes av soldater fra Telemark bataljon.[…]

Det framstår som noe uklart hvordan USAs angrep mot sjiamuslimsk, iransk milits i Syria, som kjemper på president Bashar al-Assads side, faller innenfor mandatet til OIR, som er å bekjempe sunnimuslimske IS.

Basen ble også utsatt for et rakettangrep i januar i fjor, åpenbart som hevn for at USA få dager tidligere hadde likvidert den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad. MQ-9 Reaper-dronen som drepte Soleimani ble sendt fra Ain al-Asad-basen.

Norge ble ikke konsultert før drapet på Soleimani, noe Rødt-leder Bjørnar Moxnes den gang karakteriserte som «en uakseptabel likegyldighet til norske soldatliv fra USAs side». Over 30 amerikanske soldater fikk diagnosen traumatisk hjerneskade etter rakettangrepet i januar 2020, men ingen av de rundt 70 norske soldatene som da befant seg på basen ble såret.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) fordømte aldri likvideringen av Qasem Soleimani, som ifølge FNs spesialrapportør for utenomrettslige henrettelser, Agnès Callamard, var ulovlig. Läs artikel

Danmarks nye forsvarschef skal bygge bro over en afgrundsdyb kløft mellem militæret og ministeren, berlingske.dk

Der er én pointe, som chefen for Danmarks væbnede styrker er særligt indstillet på at få leveret. »Jeg har et fantastisk godt samarbejde med ministeren.«

Formuleringen går igen flere gange i Berlingskes første interview med forsvarschef Flemming Lentfer, som efter et kvartal på posten er begyndt at stille op til interview uden at være flankeret af forsvarsminister Trine Bramsen (S).

Flemming Lentfer overtager ansvaret for et forsvar, som ikke i stand til at forsvare Danmark militært. Det fremgår af den historisk hårde kritik i NATOs seneste evaluering af de danske styrker, som landede i oktober 2020. […]

En hjørnesten i NATOs kritik er, at de danske brigader lider af så kritiske mangler, at de er direkte ubrugelige i en moderne krig.

Med udgangen af det aktuelle forsvarsforlig i 2023 skal Danmark kunne stille med en kampklar brigade på 4.000 soldater. Kampklar er et relativt begreb, idet den planlagte reaktionstid bliver på 180 dage. Brigaden mangler infanterikampkøretøjer, luftforsvar og ammunition, og NATO sætter spørgsmålstegn ved, om Danmark kommer i mål med planerne.

Flemming Lentfer lægger da heller ikke skjul på, at Danmark står over for en betydelig udfordring:

»Brigaden er ikke udbygget i dag. Der vil gå et antal år, før alle de materielsystemer, der er besluttet i indeværende forsvarsforlig, er anskaffet, soldaterne er trænet op, og enhederne er klar. Det kommer til at tage en rum tid.«

Forsvarets eneste operative brigade i dag er 1. Brigade. Hærens knytnæve, som på papiret kan indsættes inden for en given beredskabsperiode. Läs artikel

Tidligere diplomat blir utilpass av regjeringens Russland-håndtering, nrk.no

– Vi skal føre norsk politikk, og ikke amerikansk politikk. Slik må det bare være. Det er vi som vet hvordan denne balansegangen er, og det er vi som vet hva som har fungert tidligere, sier Kai Eide.

Den pensjonerte diplomaten har tidligere vært ambassadør i Nato og FNs spesialutsending til Afghanistan.

Han mener regjeringen og Forsvaret må opptre stødig i sikkerhetspolitiske saker slik at det blir enklere for Russland å forholde seg til Norge, noe som særlig er viktig for befolkningen i Nord-Norge.

– Går man lengre enn det russerne er vant til, kan det føre til at russerne spør seg hva vi gjør, eller om vi gjemmer oss bak den store, sterke allierte for å peke nese. Da kommer det reaksjoner fra russisk side med én gang, sier Eide.

Nå ber han regjeringen og forsvarsdepartementet om å være varsomme, ettersom USA skal forme en ny politikk med tanke på nordområdene, Russland og Kina.

– Erfaringene fra de siste 20 årene har vist at det ikke alltid er like klokt å følge amerikanerne på alt de gjør ute i verden, sier han. Läs artikel

Anders Björnsson När man inte hunsar och trettiofyra andra miniessäer om musik,

Anders Björnssons nya bok, När man inte hunsar, består av trettiofem korta essäer om musik. Boken tillkom under det första coronahalvåret 2020. Under karantänen på landsbygden fanns ingen flygel att slå sig ned vid, det blev inga besök på konsertlokaler och operahus. Däremot kom många musikupplevelser
upp till ytan, som minnesbilder och hörselintryck. Närvaron i naturen och närheten till litteraturen förstärkte dem ömsevis.

EPSON MFP image

Celanders förlag erbjuder direktköp av Anders Björnssons bok, att levereras till uppgiven mottagaradress, till ett pris av 169 kronor inklusive porto. Sätt in detta belopp på bankgiro 5122-4079 och uppge också för säkerhets skull namn och adress till förlaget: order@celanders.se.
Det går också bra att beställa boken mot faktura eller betalning med Swish på förlagets webbplats www.celanders.se.

Recension av Thomas Nydahl :

[…] De kompositörer, interpreter och lyssnare som rör sig i Björnssons bok kan kanske sägas bära på en liknande attityd. Befriade från allt annat än plikten mot sig själva. Från jazzen och fadon till folkmusiken och de klassiska kompositörerna. För att verkligen betona att det är Björnsson jag läser, nämner jag också hans förmåga och vilja att lyfta fram det undanskuffade och eller bortglömda. Så kan en passage i nya boken få mig att genast skaffa mer kunskap om kompositören Claude Loyola Allgén (1920-1990) som beskrivs som en mystiker. Han gick inte bara sin egen väg, han ställde sig bortom och utanför så radikalt att det slutade med en nedbrunnen villa där han själv dog.

“Musiken är en hävstång för den vanlottade, den marginaliserade”, säger Björnsson. Läs hela recensionen

Begreppet nation, lindelof.nu

Anders Björnsson

När det gäller begrepps betydelser, deras semantik, kan man inte luta sig mot deras ursprung. Man måste utgå från deras användning. Själva användningen förändrar som regel deras betydelser. Så är det med begreppet nation. Om detta talade jag med en av världens ledande begreppshistoriker, om inte den främste, Reinhart Koselleck, för nu ungefär trettio år sedan. Vi gjorde också ett radioprogram, där vi diskuterade saken.

Inom nations- och nationalismforskningen är det brukligt att skilja på två nationsbegrepp, ett medborgerligt eller politiskt och ett etniskt eller naturbundet. Det första kan vara en valhandling, det senare inte. Den franska revolutionen proklamerade, att tredje ståndet utgör den franska nationen – tidigare hade adeln utgjort den franska nationen. Så var det också i Sverige: Gustav III:s förenings- och säkerhetsakt 1789, som berövade adeln många av dess privilegier, lade grunden för den moderna svenska nationen. Tredje ståndet blev den nationella kraften i vårt land under 1800-talet, fjärde ståndet under 1900-talet. Läs artikel