The Finnish Air Force will take part in Ramstein Alloy 2019-2 with two F/A-18 Hornet multi-role fighters from 25 to 27 June. […]

The objective of the Ramstein Alloy exercise series is to enhance the cooperation and interoperability of NATO member and partner nations’ Air Forces operating in the Baltic region. The training scenarios include missions such as the identification and escort of an aircraft suffering from communications loss (COMLOSS). […]

In addition to the Finnish F/A-18s, aircraft from the Air Forces of Sweden, Norway, the United Kingdom, Germany, Poland, Hungary and Spain, as well as an AWACS from the NATO E-3A Component, will fly in the exercise. Läs artikel

”Det är en ren skandal att regeringen vill pruta på Försvarsberedningens förslag om att stärka försvaret.” Den kritiken kommer från Sverigedemokraterna som kan göra gemensam sak med de borgerliga och driva igenom höjningarna i riksdagen mot regeringens vilja.

– Regeringen vill helt enkelt inte bygga upp en större säkerhet för Sverige. Det är mycket oroande och jag tycker det är en ren skandal att man inte ser till att Sverige har ett bra, starkt civilt och militärt försvar, säger Roger Richthoff som är SD:s ledamot i Försvarsberedningen.

– Regeringens nivåer kommer att innebära att man inte kan förnya de system som ska förnyas. Om man inte ger basutrustning till hemvärnet och de stridande förbanden så bibehålls inte förmågan utan den går ner, varnar Roger Richthoff som frågar:

– Är det luftvärnet till marinens korvetter som ska stryka på foten – då kan de ju inte skydda sig? Ska vi stryka artillerpjäser till arméns brigader? Radar och olika sensorer behöver förnyas. Är de de som ska bort? Då sänker vi ju också förmågan. Läs artikel

NATO-sjef Jens Stoltenberg tror spekulasjoner om et alliert nærvær i Hormuzstredet bare vil gjøre situasjonen enda mer spent.

– Det er en alvorlig situasjon. Men jeg tror det er viktig at man nå ikke bidrar til å øke spenningen ved å spekulere for mye. Det viktigste er at man prøver å finne en måte å få ned spenningen på, sier Stoltenberg til NTB.

Han forteller at situasjonen i Hormuzstredet og Omanbukta er blitt diskutert på flere NATO-møter den siste tida, og at han selv har snakket med både utenriksminister Mike Pompeo og tidligere forsvarsminister Patrick Shanahan om saken.[…]

Stoltenberg advarer mot å begynne å spekulere på om det kan bli aktuelt med et militært nærvær i området fra NATOs side.

– Nå må vi gjøre alt for å bidra til å få ned spenningen, for å få ned faren for en militær konflikt. Da tror jeg ikke tida er inne for å tenke høyt om et mulig NATO-nærvær. Det kan bare bidra til det motsatte, sier han. Läs artikel

Answer given by Vice-President Mogherini on behalf of the European Commission (24.6.2019).

Increasing cooperation between the EU and NATO has been central to the Commission’s work on defence policy, as demonstrated by the statements by President Tusk, President Juncker and
Secretary-General Stoltenberg of 2016 and 2018.
Permanent Structured Cooperation (PESCO) is aimed at deepening defence cooperation between Member States of the European Union to help address long standing capability gaps which are recognised in both the EU and North Atlantic Treaty Organization (NATO). It will also be to the benefit of NATO as Member States own the capabilities and can make them available for NATO operations. PESCO has recognised the Capability Development Plan (CDP)1 as the basis for the identification of projects. The CDP itself is built taking into account the outcomes of the NATO Defence Planning Process.
Moreover, addressing NATO requirements is one of the key assessment criteria for the selection of PESCO projects and the need to avoid any unnecessary duplication with ongoing efforts is part of the assessment mechanism as well.

Regarding military mobility and in accordance with the EU Action Plan of March 20183 , the proposed actions linked to transport infrastructure aim to improve the movement of military forces within and beyond the EU. The work is based on the EU Military Requirements, which were approved by the Council in November 2018. These Requirements were developed in close cooperation at the EU level and in consultation with NATO as appropriate. Läs svaret

Europarådet är redo att acceptera Ryssland som fullvärdig medlem igen. Rådets parlamentariska församling har med klar majoritet röstat för att Ryssland återfår sin rösträtt som det förlorade efter ockupationen och annekteringen av Krim år 2014.

Ryssland svarade då med att frysa betalningen av sin medlemsavgift och med hotelser om att landet skulle lämna Europarådet. Det kunde i värsta fall ha inneburit att ryska medborgare inte kunde ha vänt sig till mänskorättsorganisationen med sina klagomål.

– Det skulle ha varit farligt att frånta miljoner människor deras rätt att vända sig till institutioner som värnar om deras rättigheter, konstaterade Frankrikes delegationschef Amelie de Montchalin efter beslutet i går kväll.

Ukraina motsatte sig högljutt beslutet, men 118 ledamöter röstade ändå för och endast 62 röstade emot förslaget medan tio ledamöter röstade blankt.Läs artikel

 Idag landade ett ryskt spaningsplan på Ärna flygplats i Uppsala. Planet ska spana på Sverige inom ramen för Open Skies-avtalet, som är en del av OSSE:s vapenkontrollsystem.

Sauli Niinistö is stoic, wily, and seems almost wired to be anti-Russian. But that’s not the way he describes the state of play. Finland’s President, responsible for national defense and security, insisted to me during a recent conversation at his residence in Helsinki that his approach toward Russia is one marked by pure pragmatism.

There are ties that bind. As Deputy Mayor of St. Petersburg, Vladimir Putin liked to visit the city of Turku in southwestern Finland, where Niinistö studied law and worked nearby as a rural police chief early in his career. Even today, when the two Presidents meet, Putin will still ask about this or that acquaintance in common. “Putin never forgets that he was handled in a respectful way when he was not so high up. He doesn’t forget that kind of behavior. He still invites the then-Mayor of Turku to Moscow,” says Niinistö.As for Russian foreign policy, the 70-year-old Niinistö—who cuts a figure both stocky and lean, and a demeanor both cool and sympathetic—never forgets what are in his view the basics. “You must say no, clearly,” Niinistö stresses […]

Last summer, President Niinistö told the Financial Times that the mere possibility that Finland could apply for NATO membership is “a security weapon in itself.” He tells me he always endeavors to be direct with Vladimir Putin about these matters:

We make very clear what we think, for example on sanctions and defending Finland. In Russia there were worries about why American troops were in Finland, so I said clearly to him [Putin], “Yes, we want to develop our interoperability and our skills.” Why? I said, “Every independent country maximizes its protection.” […]

I sat down with the country’s current President, Kersti Kaljulaid, at the presidential palace in Kadriorg, the expansive park a mile east from Tallinn’s old town. […]

I asked Kaljulaid about her recent visit with Vladimir Putin in Moscow, which she called “cold but polite.” She was criticized in Estonia, as the meeting with the Russian leader also stirred some concern in neighboring countries. I heard about this in Latvia, the Latvians claiming not to have been informed in advance. It’s one for all and all for one in these parts. Kaljulaid’s case for the visit is a simple one: “We say bad things about the Russians all the time. We need to talk to the Russians.” All this echoes the approach of Sauli Niinistö. Läs artikel

Denne boka er en innsidedrøfting av en viktig og stormfull periode i USAs utenrikspolitiske historie. Den gir ingen nøytral framstilling: dette er Henry Kissingers versjon av verden på 1970-tallet, av USAs plass og rolle og av tiårets mange statsledere – Leonid Bresjnev, Mao Zedong, Anwar Sadat og, først og fremst, Richard Nixon. Boka har det muntlige intervjuets form: den består av et dusin kapitler hvor redaktøren stiller spørsmål og Kissinger gir svar. Hvert kapittel er organisert rundt et bestemt tema.

Temaet for første kapittel er statsmannskunst. Kissinger åpner med en kjent påstand: at muligheten for å påvirke politikken er størst når kunnskapen er magrest. Han har innsikten fra Machiavelli og den slår an bokas tone av mollstemt realpolitikk. Kissinger bruker USAs diplomatiske åpning til Kina både for å vise at etter hvert som statsledere henter inn mer informasjon om utfordringene, så snevrer de samtidig inn sitt politiske handlingsrom. Så legger han for egen regning til, at jo mer statslederens analyse fjerner seg fra den alminnelige oppfatning (slik tilfellet var med Nixons analyse av Sovjetunionen og Kina), jo større blir risken for at lederen blir politisk isolert. Dermed kreves det grundig analyse, gode argumenter, stort mot og handlekraft for å drive politikken gjennom. […]

Det er lettlest liten bok. En beundring for Kissinger er ingen forutsetning for å sette pris på den – like lite som beundring for Richard Nixon er en forutsetning for å lese Kissingers vurderinger av denne presidentens sammensatte karakter. Läs resentationen

Professor Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) kastet i dag en brannfakkel inn i den norske sikkerhetspolitiske debatten. Neumann sa til NRK at Norge bør melde seg ut av NATO og inn i EU. Han hevdet at Norge «går til krig nærmest på autopilot» for å ha et godt forhold til USA, og etterlyste en grunnleggende debatt om NATO-medlemskapet. […]

Neumann mener EU i dag kunne bidratt mer til Norges sikkerhet enn NATO. Han forteller at den danske ambassadøren i Oslo nylig undret seg om hva Danmark skulle gjort uten EU da bråket om karikaturtegningene pågikk som verst.[…]

Statssekretær Espen Barth-Eide i Forsvarsdepartementet spøkte under konferansens paneldebatt at han må lytte til radio om morgenen for å vite hva han skal bruke resten av dagen på. Han uttrykte overraskelse over sin tidligere kollegas utspill. Overfor Aftenposten.no understreker Barth-Eide at det er helt uaktuelt for regjeringen revurdere medlemskapet i NATO. Han stiller også spørsmål ved Neumanns analyse av USAs interesser. – USAs interesse for nordområdene er stigende, etter å ha ligget nede i flere år. Neumanns analyse hadde vært mer treffende i 2003. Jeg er helt enig i at vi trenger nær tilknytning til EU, men jeg ser ikke hvordan det er et argument mot NATO, sier Barth-Eide. […]

NUPI-direktør Jan Egeland mener det er viktig med en grunnleggende debatt om Norges alliansetilknytning. Han synes det er rart at denne ikke er kommet tidligere. – Før følte nordmenn en trygghet av å være alliert med USA. I løpet av en generasjon er alt snudd på hodet – bortsett fra det norske ordskiftet. Vi må spørre oss selv: Hvilken alliansetilknytning tjener våre interesser og idealer best? sier Egeland. Läs artikel

Eirik Kristoffersen (50) er i statsråd utnevnt til ny sjef for Hæren.

​Han tiltrer stillingen som sjef for Hæren fra 1. september i år. Eirik Kristoffersen er i dag sjef for Heimevernet og kommer før den tid som sjef for plan- og øvingsseksjonen ved Forsvarets operative hovedkvarter.

Kristoffersen har lang operativ erfaring fra Hæren og spesialstyrkene. Han er tildelt Krigskorset med sverd for innsatsen i Afghanistan i 2007 og 2008.

– Hvordan ser Forsvaret ut om ti år?

– Jeg håper at vi får et forsvar der det vi har, virker. At vi ikke snakker så mye om fremtiden, men om det vi har. At verneplikten er fundamentet. Og at vi har et forsvar med større mangfold, sa Eirik Kristoffersen i intervjuet den gang. […]

Vi intervjuet også avtroppende sjef Hæren, Odin Johannessen og Eirik Kristoffersen sammen. Da sa Kristofferesen blant annet at:

– Vi i Heimevernet kan være en sikring og gjøre mindre oppdrag, men det er Hæren som kan utgjøre en forskjell. Det er viktig at den brigaden vi har, fungerer. Og Sjøforsvaret og Luftforsvaret må være i stand til å støtte oss.

The drums of war are beating in Washington again.

Just today we learned that the US came very close to striking targets inside Iran in response to the downing of a US drone in the Persian Gulf. Last week the White House announced that a 1,000 additional troops would be sent to the Middle East in response to an alleged Iranian attack on two oil tankers in the Gulf of Oman. Last month, the New York Times reported that the Pentagon had presented a plan to the White House that envisions sending as many as 120,000 troops to the region to fight Iran.

We need to rethink our current approach. A war with Iran would be an absolute disaster. As former general Anthony Zinni has put it: “If you like Iraq and Afghanistan, you’ll love Iran.” If the US were to attack Iran, Iran could respond with attacks on US troops and on countries around the region. It would lead to the further destabilization of that region in a way that is unimaginable and would result in wars that would go on years and probably cost trillions of dollars. Läs artikel