Hörde ni hur Donald Trump rasade över att inte få förfoga över Spaniens militära baser nu när USA är i krig med Iran?

Spanien har alltså officiellt vägrat att låta USA använda sina militärbaser i Rota och Morón för attacker mot Iran. Spaniens regering under ledning av Pedro Sanchez säger att baserna, även om de är gemensamt brukade, fortfarande är under spansk suveränitet och inte får användas för operationer som ligger utanför befintliga avtal eller FN-stadgan. Donald Trumps svar: “Det är okej, vi kan bara flyga in där och använda dem ändå”.

Detta får mig att tänka på debatten här hemma om DCA-avtalet med USA. Kritiken när avtalet skrevs på handlade delvis om att det lutade kraftigt åt USA:s favör. Att Sverige i praktiken inte har mycket att säga till om och avstår suveränitet och inflytande över sjutton av sina egna militäranläggningar. Vi som visade på riskerna med detta långtgående militära avtal  kallades allt från “USA-hatare” till “desinformationsspridare”. […]

Enligt dagens ordning kan regeringen begära stöd när Sverige är i krig eller i krigsfara. Det är en sak. Men nu föreslås något annat: att vårt territorium kan användas i militära operationer som gör att Sverige i praktiken ses som part i en väpnad konflikt,  även om inga svenska soldater deltar.

Utredningen medger att Sverige då kan betraktas som krigförande part.

Det är inte en teknikalitet.

Sådana beslut borde rimligen fattas i riksdagen.I öppen debatt. Med omröstning. Med ansvar. För det är där, i riksdagen, som den yttersta makten ska ligga i en representativ demokrati. Det är så parlamentarismen är tänkt att fungera. Läs krönikan

Krönikan är skriven av Kerstin Bergeå, Svenska Freds ordförande, som fristående krönikör på dalademokraten.se

Läs även inlägg på den här sajten om att riksdagen inte regeringen skall fatta beslut om svensk trupp utomlands

While most European leaders have responded to the U.S.-Israeli strikes on Iran with condemnations of the Iranian regime and tepid calls for ”de-escalation” designed not to offend Washington, Spanish Prime Minister Pedro Sanchez has unequivocally condemned the war on Iran as a breach of international law.

Contrast that with German Chancellor Friedrich Merz who chose to insist at the war’s outset that ”this is not the time to lecture our partners and allies” about potential violations of international law.

Meanwhile the the British Prime Minister Keir Starmer went to considerable lengths trying to have it both ways: on the one hand, appealing to the international law, on the other he allowed Washington the use of the British military bases for “defensive operations” – which, in effect, are no such a thing as they include targeting Iranian missile launchers on the Iranian territory. He still incurred President Donald Trump’s insult that Starmer is “no Winston Churchill.” […]

Sanchez’ position deserves attention because not only did he talk the talk but he also walked the walk. In foreign policy, coherence is a matter of credibility.

Concretely, Sánchez has refused to allow U.S. aircraft to use the jointly operated naval and air bases at Rota and Morón in Spain for strikes against Tehran. That decision predictably elicited Trump’s ire. He called Spain “terrible” and threatened to cut off all trade with Madrid. He also said if he wanted to use Spanish bases he would “fly in there” if he wanted to.

“We could just fly in and use it, nobody is going to tell us not to use it. But we don’t have to,” he said.

Far from folding, Sanchez doubled down by rejecting the violations of international law in a historic televised address to the nation. He dismissed the “illusion that we can solve the world’s problems with bombs” and vowed not “to repeat the mistakes of the past.” The position of the Spanish government can be summarized in four words he uttered: “No to the war.” Läs artikel

Høyres forsvarspolitiske talsperson Peter Frølich følger nå opp saken om at regjeringen ikke har bestilt en ugradert versjon av årets forsvarsanalyse fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dermed brytes praksisen som siden 2021 har gitt offentligheten innsyn i det faglige grunnlaget for utviklingen av Forsvaret.

Saken ble først reist i en kronikk i Nordnorsk Debatt, skrevet av redaktør og kommentator Christian Bugge Hjorth. Der ble det stilt spørsmål ved om revisjonen av Forsvarets langtidsplan nå i større grad vil foregå bak lukkede dører.

Frølich har valgt å følge opp problemstillingen politisk.

Siden 2021 har FFI levert en årlig forsvarsanalyse på oppdrag fra Forsvarsdepartementet. Analysen har vært et sentralt verktøy for forsvarsledelsen – og samtidig et viktig bidrag til offentlig debatt gjennom ugraderte sammendrag og åpne presentasjoner.

I år foreligger analysen kun i gradert form.

Når regjeringen samtidig forbereder en revisjon av langtidsplanen for Forsvaret, innebærer det at det sentrale faglige analysegrunnlaget ikke vil bli gjort tilgjengelig for offentligheten. Läs artikel

Det sier amerikanske tjenestemenn til Reuters.

Ifølge kildene er granskingen ikke ferdig ennå, og granskerne har heller ikke konkludert.

Reuters sier de ikke kan fastslå mer om granskingen, hvilke veivisere som peker mot den foreløpige konklusjonen, hva slags ammunisjon som er brukt, hvem som hadde ansvaret eller hvorfor USA kan ha truffet skolen.

Forsvarsminister Pete Hegseth bekreftet onsdag at militæret gransker hendelsen.

Jenteskolen i Minab ble truffet på den første dagen av USA og Israels krig mot Iran. Irans FN-ambassadør i Genève, Ali Bahreini, sier 150 elever ble drept i angrepet. Läs artikel

[…] Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år. Sánchez sa at den spanske regjeringens standpunkt kan oppsummeres i ordene «nei til krig». Han sa også at spanjolene «ikke kommer til å være medskyldige i noe som skader verden og er i strid med våre verdier og interesser, bare fordi vi er redde for represalier». […]

Sánchez oppsummererden spanske regjeringens holdninger i tre punkter: «For det første: nei til undergraving av en folkerett som beskytter oss alle, særlig de mest sårbare – sivilbefolkningen. For det andre: nei til å akseptere at verden bare kan løse sine problemer gjennom konflikter og bomber. Og til slutt: nei til å gjenta fortidas feil.» Sánchez nevner konkret to historiske hendelser vi må ta lærdom av. Den første er Irak-krigen i 2003, som ikke brakte demokrati og global trygghet, slik den lovte. I stedet fikk vi økning i jihadistisk terrorisme, en alvorlig migrasjonskrise og økte energipriser, ifølge den spanske statsministeren. Läs ledaren

«Ingen dustete regler for krigføring, ingen hengemyr med nasjonsbygging, ingen øvelse i demokratibygging. Ingen politisk korrekte kriger. Vi slåss for å vinne, og vi kaster ikke bort tid eller liv», sa forsvarsminister Pete Hegseth på en pressekonferanse mandag. Det var begrunnelsen for det folkerettsstridige angrepet på Iran, som av alle ting har fått navnet «Episk raseri». USA forsøker nå i raskt tempo å omsette landets militære overlegenhet i geopolitisk dominans og kontroll over den oljedrevne økonomiens viktigste region, som Ali Esbati skriver i Dagens Nyheter. Fra før av har Washington sikret seg kontrollen over Venezuelas enorme oljeressurser på det amerikanske kontinentet. Når oljeeksporten fra Iran gjennom Hormuzstredet strupes, rammes Kina og India – land som i likhet med Tyrkia gjenstår som selvstendige spillere på den geopolitiske arenaen. Kinesiske raffinerier importerer rundt 80 prosent av Irans samlede oljeeksport, skriver Morten Iversen i Dagens Næringsliv. India importerer nesten fem millioner fat olje daglig. Läs ledaren

On 3 March 2026, I was on “Judging Freedom” talking about the Iran war. I told the Judge that the Trump administration was dragged into this war by Israel and its enormously powerful lobby in the US. Both Secretary of State Marco Rubio and House Speaker Mike Johnson have admitted as much and it is clear from listening to and reading the discourse on the internet that many Americans understand that this is another war for Israel. Iran was no threat to the US and there was no reason for Trump to attack it.

I also emphasized that it is almost impossible for me to see how Israel and the US win this war. It seems that victory for this aggressive tag team requires not only regime change in Iran, but replacing the regime with new leaders who are subservient to Israeli and American wishes. If those two things do not happen, Iran will surely keep its nuclear enrichment capability; keep building ballistic missiles, cruise missiles, & long-range drones; and keep supporting Hamas, the Houthis, and Hezbollah. The likelihood of this war producing an Iranian regime that is subservient to Israel and the US is close to zero in my estimation.

For Iran to win, all it has to do is survive and not end up as a pawn of Israel and the US. Even if its missile inventory is greatly diminished, its nuclear enrichment capability is crippled, and its infrastructure is badly damaged, it matters little if the regime survives or is replaced by a regime that refuses to kowtow to the tag team. Remember that in the Vietnam War, the US won virtually every battle and lost the war. Läs artikel

Cyprus is one of four EU countries that are not NATO members – but the UK, which has sovereign bases on the island, is.

The Council of Presidents of the United Nations General Assembly (UNCPGA) underscored the need for an immediate cessation of military escalation in the Middle East and a return to negotiations between Iran and the United States under United Nations auspices, in full adherence to international law and the principle of self-determination.

In a statement, the Council expressed grave concern over the outbreak of military confrontation involving the United States, Israel, and Iran, describing the use of force as a violation of the UN Charter and a serious threat to international peace and security.

The Council urged the UN Security Council to take urgent action to uphold international peace and security, including convening an emergency special session of the General Assembly.

It also called on the UN Secretary-General to exercise his good offices to facilitate a peaceful resolution, affirming the Council’s readiness to support all United Nations efforts aimed at de-escalation and the restoration of stability in the region. Läs pressmeddelandet

[…] When the UN Security Council Drops the Ball, the General Assembly Can Act.

The UN Security Council met on February 28 but it did not pass a resolution addressing the U.S.-Israeli bombing of Iran.

If the U.S. prevents the Security Council from acting to restore international peace and security, the General Assembly can convene under “Uniting for Peace,” a resolution passed by the General Assembly to bypass the Soviet Union’s veto during the Korean War.

The General Assembly can recommend that its member states impose arms and trade embargoes on the U.S. and Israel. The General Assembly could also suspend the U.S. and Israel from its ranks. These decisions would require a vote of two-thirds of the 193 General Assembly member states. Läs artikel