[…] Ikke minst for Einar Gerhardsens del. Han var dypt engasjert i initiativet for et skandinavisk forsvarsforbund.

Og da han innså i 1948 at det neppe ville være mulig å enes, ble landsfaderen deprimert. Så ille var det at han måtte hentes personlig av forsvarsminister Jens Christian Hauge på hytta for å få med seg deler av Winston Churchills besøk.

Og hvorfor var det så at Gerhardsens drøm brast?

Jo, fordi Sverige mente at et skandinavisk forsvarsforbund måtte være uavhengig av stormaktene. Både formelt og reelt. En implisitt sikkerhetsgaranti fra USA var tilstrekkelig. Dette hang selvfølgelig tett sammen med den svenske erfaringen under krigen.
Men Norge hadde jo opplevd noe helt annet. Selv oppriktig vilje til nøytralitet hadde ikke hindret at vi ble brutalt okkupert.
Forsvarsminister Hauge overbeviste Gerhardsen om at et frittstående skandinavisk forsvarsforbund ikke bare ville være avhengig av materielltilførsler i fred, men også hjelp i krig. En eksplisitt amerikansk sikkerhetsgaranti måtte til.

Mens skandinaviske utsendinger satt i fastlåste forhandlinger om dette, kom det dramatiske meldinger om kommunistisk aggresjon mot de mindre statene som grenset mot Sovjetunionen. Läs artikel

Läs också kommentar på den här sajten om försvarsförbund och den norska baspolitiken.

[…] Vårt hovedmål er og har hele tiden vært å fremme norsk sikkerhet og å bidra til et så lavt spenningsnivå som mulig i våre nærområder.

Rent konkret har denne politikkens viktigste bestanddeler vært basepolitikken, atom- og anløpspolitikken og retningslinjene for alliert militær aktivitet, særlig i Finnmark. Politikken ble utformet mens jernteppet delte Europa. Likevel har den i all hovedsak blitt videreført etter den kalde krigens slutt.

Og det er dette som er viktig: politikken har levd videre fordi den aldri har vært statisk. Vi har alltid måttet tilpasse oss endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet. Gjennom å kombinere avskrekking og beroligelse har vi hatt fleksibilitet og handlingsrom til å gjøre nettopp det. Läs talet

Läs också kommentar på den här sajten till den norska baspolitiken.

Vi har sett tegn til det før, men i helga ble det mye tydeligere: Det er økende motstand i USA mot våpenstøtte til Ukraina. Klassekampen har tidligere skrevet at de tre fremste presidentkandidatene for Republikanerne alle vil kutte eller trappe ned våpenstøtta til Ukraina. I helga var det opprørsstemning blant mange republikanere i Kongressen. Våpenstøtte til Ukraina ble tatt ut av budsjettet i siste minutt etter press fra en økende gruppe republikanere. Det var opprinnelig foreslått seks milliarder dollar i ny støtte.

President Joe Biden har noen «egne midler» for å kunne sende våpen til Ukraina en liten periode til, men det trengs et nytt vedtak i Kongressen for å holde våpenleveransene i gang over tid. Det er ingen automatikk i at neste års våpenleveranser til Ukraina holder seg på dagens nivå. Nær to tredeler av republikanske velgere mener USA «gjør for mye» i Ukraina. I tillegg har republikanernes ubestridte presidentkandidat, Donald Trump,

Vi må trekke noen lærdommer av debatten i USA. Helgas drama i kongressen er et nytt tegn på at USA har mindre vilje og evne til å engasjere seg militært over tid i alle verdenshjørner. Hovedoppmerksomheten framover vil uansett rettes mot Kina. Denne konflikten er både militær og økonomisk og vil bli den dominerende i verdenspolitikken framover. Budsjettdramaet burde være en vekker for dem som stoler blindt på at USA kommer Norge til unnsetning. Vil USA støtte Norge over tid og jobbe for en løsning på en eventuell militær konflikt i tråd med Norges egne ønsker? Dette virker stadig mindre sannsynlig. Läs artikel

A United Nations mission has arrived in Nagorno-Karabakh during a mass exodus of ethnic Armenians from the region after Azerbaijan recaptured the breakaway enclave last month. An Azerbaijani presidency spokesman said the UN mission arrived in the region on Sunday morning, mainly to assess humanitarian needs.

The mission, led by a senior UN aid official, is the global body’s first access to the region in about 30 years.

Armenia has asked the International Court of Justice (ICJ) to order Azerbaijan to withdraw all its troops from civilian establishments in Nagorno-Karabakh and give the UN access.

The ICJ in February ordered Azerbaijan to ensure free movement through an area known as the Lachin Corridor leading to and from the region. Läs artikel

I august markerte vi at brigaden vår fylte 70 år. Om fire år fyller Hæren 400 år. Hæren har utviklet seg kontinuerlig gjennom disse snart fire hundre årene.

I dag har vi grensevakten i Kirkenes, vi har Finnmark landforsvar med hovedbase på Porsangmoen, vi har Brigade Nord i Indre Troms og på Rena. Vi har også Militærpolitiet, Trenregimentet, Etterretningsbataljonen og Hærens våpenskole. I Oslo har vi Hans Majestet Kongens Garde.

Hver av disse militære avdelingene er et resultat av målrettet satsning over tid, med tilpasning til nye krav som konsekvens av endrede militære og sikkerhetspolitiske forutsetninger.

Sikkerhetspolitiske kriser er historisk en driver for tempo og utvikling. Starten på den kalde krigen, og kanskje spesielt Korea-krigen, var en av årsakene til at Brigade Nord ble opprettet for 70 år siden. I dag har vi en krig mellom to stater i Europa. Läs atikel

This December will mark 200 years of the Monroe Doctrine, one of our nation’s oldest and foundational foreign policies. As we approach two centuries of the doctrine, it’s time the United States leaves behind this antiquated policy in favor of something more modern and effective.

In 1823, President James Monroe declared that the American continents would not be considered as subjects for future colonization by any European powers. Thus began a legacy of American dominance over Latin America. Over the next 100 years, this foreign policy philosophy justified interventions, annexations, and other colonial actions across the Western Hemisphere, including in my homeland of Puerto Rico.

As the U.S. sought to limit the rise of communism and socialism during the Cold War era, our government invoked the Monroe Doctrine to support coups, fund military repression and death squads, and prop up brutal dictatorships. […]

During my trip to South America, I met with many policymakers and activists eager to turn the page on years of failed U.S. policies in Latin America and build a collaborative relationship that treats countries as equals and helps address the shared challenges we face. […]

As leading Republican presidential candidates call for the invasion of Mexico and a revitalized Monroe Doctrine for the 21^st century, it’s incumbent on Democratic policymakers to show that a more forward-looking Latin American foreign policy can be effective. In shifting its drug war strategy, the Colombian government has already created a radically new approach to failed policies. It’s time for the United States to join them in this effort. Läs artikel

France has accused Australia of threatening its relationship with NATO by supporting a new UN treaty – Prohibition of Nuclear Weapons.

France believes the support for the 2021 treaty undermines the importance of the 1968 Nuclear Non-Proliferation Treaty, which was signed by Australia and all major nuclear powers.

Prime Minister Anthony Albanese believes the support for the new treaty is the Labor Party doing its best. The new treaty is backed by 93 nations.

However, none of them are major nuclear powers. Läs artikel

[…] Den franske ambassadøren, som angivelig ble holdt som gissel på ambassaden, har allerede forlatt det Niger, som ligger i Vest-Afrika.

Sylvain Itté dro fra hovedstaden Niamey ved 4-tiden natt til onsdag, ifølge en fransk kilde. Seks av hans kolleger ble også fløyet ut av det vestafrikanske landet.

1500 franske soldater skal hentes hjem innen årsskiftet, sa president Emmanuel Macron i et intervju forrige helg. Nigers nye makthavere satte tydelig pris på det.

– Imperialistiske styrker er ikke lenger velkomne på vårt nasjonale territorium, het det i en uttalelse fra militærjuntaen. […]

Le Monde mener utviklingen i Niger er det mest alvorlige tilbakeslaget for Macron i Afrika siden han ble valgt i 2017. I Senegal, som grenser til Mali, skriver avisa Walf Quotidien at Frankrike har gått på sitt «ørtende tilbakeslag».

– Frankrike opplever at landets påvirkning og makt er dramatisk redusert i Vest-Afrika spesielt og i Afrika mer generelt, skriver den senegalesiske avisa.

Både i Mali og Niger har styrker fra Frankrike og andre vestlige land deltatt i kampen mot væpnede ytterliggående islamistgrupper. Norge bidro tidligere med et militært transportfly og personell i en fredsbevarende FN-styrke i Mali. FN-styrken ble avviklet i sommer, etter oppfordring fra Malis militærjunta.

– Frankrikes exit fra Niger vil presse vestlige styrker lenger bort fra den sentrale delen av Sahel-regionen, sier analytiker Mucahid Durmaz fra selskapet Verisk Maplecroft.

Han mener befolkningen i Vest-Afrika gradvis er blitt mer ukomfortable med å ha vestlige militære styrker i sine land. […]

Både Tyskland og Italia har et mindre antall soldater i Niger, og USA har stasjonert over tusen soldater i landet. I Niger har USA også bygget det som beskrives som den største amerikanske dronebasen i denne regionen.

USA har ikke omtalt maktskiftet i Niger som et kupp – og er heller ikke blitt bedt om å forlate landet.

– Vi vil fortsette å vurdere videre skritt som vil prioritere våre mål både knyttet til diplomati og sikkerhet, sa den amerikanske forsvarsministeren Lloyd Austin nylig om situasjonen i Niger. Läs artikel

The French Navy’s nuclear submarine and support vessel which recently docked in Tromsø, Northern Norway, have carried out long-term missions in the North Atlantic. This shows France’s allied commitment to security in northern areas and desire to learn more about them, asserts French Commander.[…]