Amerikanske bombefly er stadig oftere på tokt over nordområdene. Den militære aktiviteten øker nå raskere enn russernes.

– Det er grunn til å følge nøye med, sier tidligere utenriksminister Jonas Gahr Støre.

Tidligere var de slagkraftige krigsmaskinene sjeldne gjester i norsk luftrom, men dette er i rask endring. Også Sverige, som i over hundre år har erklært seg nøytrale, har en rolle i det som skjer nå.

– Nylig så vi amerikanske bombefly på tokt over Sverige og Norge. At det moderne strategiske bombeflyet B-1B Lancer flyr over tidligere nøytrale Sverige er helt nytt. Det har vi ikke sett før, sier militærfaglig rådgiver Per Erik Solli, ved Nord universitet i Bodø.

Det amerikanske luftforsvaret bekrefter at dette er første gang de har flydd med bombeflyene over Sverige.[…]

Forsvarets operative hovedkvarter fører statistikk over hvor mange avskjæringer norske jagerflygere gjør. Senest før helgen ble flere russiske fly avskåret da de fløy i internasjonalt luftrom langs Norge. Men ifølge Forsvaret har man ikke fra russisk side opplevd store endringer i type aktivitet det siste året. […]

Forsvaret opplyser overfor NRK at de ikke har noen oversikt over hvor ofte det er allierte fly i norske nærområder. Det gjør det vanskelig å si nøyaktig hvor stor økningen er.

– Hvis vi sammenligner aktivitet de siste par årene, så øker USAs og alliertes aktivitet raskere enn Russlands. Men hvis vi ser utviklingen i et 15-årsperspektiv, er bildet mer nyansert, sier Solli. […]

Men det er ikke bare mot Russland at USA nå viser tenner.

– Det vi ser nå, som også er nytt, er at amerikanerne har begynt å bruke sine moderne marineskip og bombefly til å sende geopolitiske signaler. At også Sverige er med på denne signaliseringen sammen med USA, det er et helt nytt utviklingstrekk, sier militærfaglig rådgiver Per Erik Solli. Läs artikel

Läs även kommentar här på sajten till överflygningen av svenskt territorium med amerikanska B-1B

Flere enn 30 overflateskip, ubåter og flåtestøttefartøy skal delta i øvelsen, melder Nordflåten.

Øvelsen er det avsluttende kamptreningsarrangementet for studieåret 2020, skriver Nordflåten på sine nettsider. Styrkene skal gjennomføre en rekke oppgaver og det skal gjennomføres diverse typer skyting underveis. I tillegg til de mer enn 30 fartøyene, skal flere enn 20 fly delta i øvelsen, skriver Nordflåten. […]

I forrige uke hadde Russland ute et såkalt Notam (Notice to airmen) der de varslet at de ville gjennomføre skarpskyting i et område på 100 ganger 69 kilometer i internasjonalt farvann utenfor Lofoten.

Varslet gjaldt fra 05 til 19 hver dag fra 2. til 5. juli. Det ble imidlertid ikke skutt i løpet av perioden, opplyser Forsvarets operative hovedkvarter. Läs artikel

The ever-rising tension between NATO allies Turkey and France reached a new height when Paris claimed that off the coast of Libya last month, Turkish frigates targeted a French navy vessel with their radar, the last step before the actual firing of the missile, as it was seeking to inspect a cargo ship suspected of carrying weapons to Libya. […]

So, why is France wary of Turkey in Libya? Simply put, Ankara’s geopolitical ascendance in the Middle East in general and its emergence as “a kingmaker” in Libya, in particular, has the serious potential ability to spoil France’s economic and geopolitical interests in Africa. […]

However, for France, things are not going well in West Africa. The body count is mounting in France’s Operation Barkhane, the military campaign in the Sahel/West Africa, where Paris sent an estimated 4,500 military personnel with the proclaimed goal of eliminating extremism. Since 2013, at least 44 French soldiers have been killed. Most recently, in Mali, two French helicopters collided in mid-air, leaving thirteen soldiers dead, with militants on the ground claiming they shot them down.

It was France’s highest military death toll since 1983 when 58 paratroopers were killed in a truck bombing in Lebanon. The soaring French death toll in Africa also gives the impression that Macron is getting bogged down in his own “endless wars.” Even worse, the anti-French sentiment has grown considerably among the people of G5 Sahel countries (Burkina Faso, Chad, Mali, Mauritania, and Niger) as France has failed to prevent the loss of thousands of civilians to terror attacks. Frustrated, Macron sent the G5 leaders invitations (some argued he summoned them) to discuss the rising anti-French sentiment. Ironically, the meeting, which was slated for early 2020, was canceled after 71 Nigerien soldiers were killed by terrorists in a brazen attack on a military camp located near Niger’s border with Mali. France’s misfortunes in the region have also compelled Macron to ask President Trump not to draw down American forces in Africa. Läs artikel

Analysen ska belysa vilka frågor som skulle kunna hanteras av en central aktör med ett samman­hållet ansvar för försörj­nings­frågor. I analysen ska det ansvar som berörda myndig­heter i nu­läget har för för­sörj­nings­bered­skapen beskrivas, samt resone­mang föras kring hur en central aktör med ett sam­man­hållet ansvar för för­sörj­nings­frågor skulle kunna kom­plet­tera berörda myn­dig­heters ansvar. Rele­vanta jäm­förel­ser ska göras med länder som har en upp­byggd natio­nell för­sörj­nings­bered­skap (t.ex. Finland). Läs pressmeddelande

 […] Selv om det ikke er dekning for direkte å sammenligne dagens situasjon med mellomkrigstidens lammende strid mellom «forsvarsvenner», pasifister og aktivister, burde visse trekk alarmere. Vi har (fortsatt) Nato og kan klamre oss til alliansens credo «én for alle og alle for én» (traktatens artikkel 5), men vi ser samtidig at alliansens mektigste medlem, USA, har sine hovedinteresser utenfor alliansens område, at Tyrkia går sine egne veier på alliansens sydflanke og at Frankrike omtaler Nato som hjernedød. Dagens aktivister ser ut til å basere landets «førstelinjeforsvar» på FN-systemet og humanitær bistand, som oberstløytnant og professor Tormod Heier ved Forsvarets stabsskole treffsikkert har uttrykt det.

Det er viktig å vinne en plass i Sikkerhetsrådet – ikke like viktig å ha nasjonal militær tilstedeværelse i nordområdet som kan bidra til lavspenning og krisehåndtering. Det synes å være viktigere å overoppfylle FNs mål for bistand enn å sørge for et militært forsvar som holder mål. Norge ligger på over én prosent av bruttonasjonalinntekt (BNI) i utviklingsbistand, mens FNs mål er 0,7 prosent. Det utgjør cirka ti milliarder kroner utover FNs mål – hvert år. Rundt 20 prosent av dette hadde vært nok til å fullfinansiere alternativ A i langtidsplanen, som er forsvarssjefens anbefaling. Gjennomsnittet for giverlandene i OECDs utviklingskomité («de rike») er cirka 0,3 prosent av BNI.

Det avtegner seg et bilde av ett byråkrati (med tilhold på Akershus festning) med tilhørende nettverk i inn- og utland som skrur norske kapasiteter som kampfly, overvåkningsfly, spesialsoldater, radarsystemer og etterretning inn i supermakten USAs militærstrategiske planer og disposisjoner. Det er den samme supermakten som trekker seg fra forpliktende internasjonalt samarbeid og søker å svekke de institusjoner som et annet norsk byråkrati (med tilhold på 7. juni-plassen) med Norad, Norfund, NGO-er og nettverk verden rundt arbeider intenst med å holde levende.

Når forsvarspolitikk og utenrikspolitikk kan komme i en slik spagatlignende situasjon, er det sikkerhetspolitikken – som skal være fundamentet for begge de nevnte politikkområder – som ikke er godt utformet og forankret i storting og regjering. Ansvaret for dette må primært plasseres i Statsministerens kontor (SMK), og i Regjeringens sikkerhetspolitiske utvalg (RSU). Vårt samfunns sikkerhet er enhver regjerings viktigste oppgave, og ansvaret hviler først og fremst på en statsministers skuldre. Läs artikel

The U.S. killing of Iranian Maj. Gen. Qassem Soleimani in January “was unlawful and arbitrary under international law,” a U.N. human rights investigator says, calling the drone strike in Baghdad a violation of Iraq’s sovereignty.

The investigator also says the U.S. has not produced any proof to back its claim that the attack was justified by the need to stop an imminent attack.

Soleimani was the highly influential commander of the Quds Force unit of Iran’s Islamic Revolutionary Guard Corps. The U.S. killed him in a targeted drone strike on Jan. 3, as Soleimani and others traveled in a convoy from Baghdad’s airport. […]

After ordering the strike, Trump said Soleimani was “plotting imminent and sinister attacks” against American interests.

But Agnes Callamard, the U.N. special rapporteur on extrajudicial, summary or arbitrary executions, says U.N. investigators found nothing to justify the U.S. rationale. She also says that because the January attack in Baghdad took place without Iraq’s consent, it violated Iraq’s sovereignty.

“No evidence has been provided that General Soleimani specifically was planning an imminent attack against US interests, particularly in Iraq, for which immediate action was necessary and would have been justified,” Callamard wrote in her report, which is being presented to the U.N. Human Rights Council later this week. Läs artikel

Försvarsmakten ska senast den 24 juli 2020 inkomma med ett kompletterande budgetunderlag för 2021 och justera sitt budgetunderlag enligt inriktning som anges i uppdraget.

“Ofullkomlig, oersättlig” lyder rubriken i Neues Deutschland 27 juni, där professorn emeritus i folkrätt Norman Paech bringar sin hyllning till Förenta nationerna som fyller 75 år i år.

FN-stadgan undertecknades i San Francisco den 26 juni 1945 – av de fyra stormakterna, Förenta staterna, Sovjetunionen, Folkrepubliken Kina och England och de stater som ingått i anti-Hitler-koalitionen, totalt 50 länder.

Att det kunde ske så kort efter det stora kriget var bara möjligt för att USA:s president Franklin D. Roosevelt och den brittiska premiärministern Winston Churchill hade träffats i Newfoundland redan 1941 för att diskutera en ny fredsordning för tiden efter det kommande nazityska nederlag som blev allt tydligare. Nationernas Förbund, NF, hade redan länge varit politiskt dött, men fanns fortfarande kvar formellt – Churchill såg det som en förebild för en ny, effektiv fredsorganisation, trots dess uppenbara misslyckande. Läs artikel

Kinesiska trupper har setts börja riva installationer i den dalgång i Ladakhregionen i Himalaya där en dödlig strid rasade med indiska soldater i juni.

India’s defense ministry Thursday signed off on the purchase of 33 Russian fighter jets and upgrades to 59 others. Worth $2.4 billion, the deal came amid rising tensions with nuclear-armed neighbor China.

The purchase of 21 MiG-29 and 12 SU-30 MKI, as well as upgrades to 59 existing MiG-29s, was to “augment” the Indian Air Force’s combat squadrons, the ministry of defense said. New and additional missile systems to be manufactured in India were also commissioned for all three branches of the military.

The beefing up of New Delhi’s defense capabilities was taken due to “the need to strengthen the armed forces to protect our borders and Prime Minister Narendra Modi‘s call for “self-reliant India,” the ministry added in a statement.

The announcement followed Modi’s phone call with his Russian counterpart Vladimir Putin, where he “warmly congratulated” the president after a nationwide vote on constitutional reforms that could allow him to extend his rule until 2026. Läs artikel