[…] Når det gjelder Krim, fastholder Ukraina og Nato-landene at Russlands annektering av Krim var og er ulovlig. Mot disse klare standpunktene er det røster som hevder at situasjonen er mer komplisert. Argumentasjonen baserer seg dels på at den russiske majoritetsbefolkningen på halvøya ønsket å være en del av Russland, dels på en problematisering av Krims tilhørighet til Ukraina som sådan.

Om statusen til Øst-Ukraina opptrer ulike varianter av en argumentasjon om at befolkningsgrupper har rett til selv å velge sin statstilhørighet. Det trekkes også inn at den russiske minoriteten i Ukraina angivelig blir utsatt for diskriminering.

Det er ikke folkerettslig hold i noen av disse argumentene for Krims og Øst-Ukrainas vedkommende. Ukrainas grenser og Ukrainas territorielle integritet er like ukrenkelige som Norges, eller for den saks skyld Russlands. Om dette hersker det simpelthen ingen tvil – og det internasjonale samfunnet er forpliktet til å legge dette til grunn.

Grunnlaget ligger i det folkerettslige prinsippet om staters territorielle suverenitet. Av dette følger så forbudet mot å bruke væpnet makt mot en annen stats «territorielle integritet eller politiske uavhengighet» (FN-paktens artikkel 2 (4)). Forbudet rammer også trusler om bruk av makt.

Selvsagt finnes det unntak fra maktforbudet – men ingen bestemmelser finnes som kan hjemle den russiske bruken av væpnet makt eller trusselen om bruk av væpnet makt overfor Ukraina.

Russland hevder at Kosovos løsrivelse fra Serbia skapte folkerettslig presedens for det som skjedde med Krim: For akkurat som i Kosovo, heter det, var det jo befolkningen på Krim som selv ønsket dette. Denne påstanden og andre lignende påstander gjentas også her hjemme. Russland viser gjerne til at Den internasjonale domstolen i Haag, ICJ, skal ha bekreftet Kosovos rett til løsrivelse.

Heller ikke på dette punktet har Russland en god sak. ICJ har sagt at Kosovos uavhengighetserklæring i seg selv ikke var i strid med folkeretten. Retten har derimot aldri tatt stilling til betingelsene for folkegruppers rett til løsrivelse. Trolig oppstår en slik rett ved grove menneskerettighetsbrudd. Men ingen har med noen grad av troverdighet hevdet at en slik begrunnelse kunne gjøres gjeldende for Krim.

Hva så med folkeavstemningen og Krim-parlamentets vedtak om løsrivelse? Saken er at disse kom etter at Russland hadde sikret seg kontroll over området. Nøyaktig hvordan dette skjedde, er uten betydning – det avgjørende er at det var ved bruk av nettopp væpnet makt.

I en slik situasjon blir ethvert vedtak som er fattet av det som er en ulovlig myndighet, uten folkerettslig virkning. Derfor vedtok da også FNs generalforsamling at avstemningen ikke hadde noen rettsvirkning.

.Läs artikel

[…] Russland bryter Ukrainas suverenitet. USA og/eller Nato har brutt andre staters suverenitet ved å intervenere militært. Mer (Bosnia) eller mindre (Irak) gode grunner bak intervensjonene rokker ikke ved at suverenitetsprinsippet, dersom man tolker det som absolutt og ufravikelig, ble brutt. Dette er de fleste enige om. […]

Fra Moskvas perspektiv er det umulig å tro at Natos engasjement for en gang i fremtiden å kunne tilby medlemskap til Ukraina er et idealistisk forsvar for et prinsipp som Vesten selv har brutt ved anledning, og dessuten bidratt sterkt til å utvanne gjennom 30 år. Sovjetiske og russiske delegasjoner ble i perestrojka -perioden gjentatte ganger lovet, i fullstendig utvetydige ordelag, at Nato ikke skulle utvides. Den gang kunne man altså gi slike løfter, uavhengig av hva østeuropeiske nasjoner ønsket, men nå er plutselig suverenitet blitt hellig? Läs artikel

Efforts must better mitigate the unintended negative impact of sanctions and curtail unilateral coercive measures that continue to negatively affect the very populations they are meant to protect, delegates told the Security Council today.

United Nations sanctions are no longer the blunt instrument they once were, but concerns remain, said Rosemary DiCarlo, Under-Secretary-General for Political and Peacebuilding Affairs.  As a prime example, she pointed to the continued difficulty in reviving the banking channel for humanitarian transfers to the Democratic People’s Republic of Korea, since its collapse in 2017.  Various resolutions make it clear that sanctions are “not intended to have adverse humanitarian consequences for the civilian populations”, she stated.

Highlighting several areas for action, she said Member States can minimize the burden of additional due diligence and reporting requirements on humanitarian actors by keeping their domestic legislation as close as possible to Council language.  Other vital actions include continued monitoring by the Council’s sanctions committees for possible negative consequences and increasing cooperation with humanitarian actors and the private sector.  More can also be done to reduce the possible adverse consequences of sanctions, she said, recalling the world’s welcome of Council resolution 2615 (2021), which carves out a humanitarian exemption to the sanctions regime on Afghanistan. Läs mötesprotokollet

Etter et nesten fem timer langt møte i Kreml, møtte de to presidentene pressen på en felles pressekonferanse etter midnatt natt til tirsdag, Moskva-tid.

Begge sa de hadde håp om at man kan finne en løsning på den verste krisen mellom Russland og Vesten siden den kalde krigen. Putin takket Macron gjentatte ganger for å ha kommet til Moskva, og sa at den franske lederen hadde lagt fram flere forslag som er verdt å se nærmere på.

– Et antall av hans ideer og forslag er mulige som grunnlag for ytterligere skritt, sa Putin, og la til:

– Vi skal gjøre alt vi kan for å finne kompromisser som passer alle. […]

Macron sa at han la fram forslag om «konkrete sikkerhetsgarantier», og at Putin i mandagens møte hadde forsikret ham at Kreml er klar til å se på forslaget. Macrons kontor i Paris opplyser at forslaget inkluderer et løfte fra begge parter om å ikke foreta noen nye militære handlinger, å etablere en ny strategisk dialog, og forsøk på å gjenopplive fredsprosessen i Ukraina.

Presidentene diskuterte den eksisterende fredsplanen for Donbass-regionen, som består av de selverklærte folkerepublikkene Donetsk og Lugansk i Øst-Ukraina, som et skritt mot nedtrapping i Ukraina-krisen. Putin tok til orde for at Ukraina må implementere den såkalte Minsk-avtalen fra 2015.

Denne fredsplanen har så langt blitt ignorert av Ukrainas lederskap, hevdet Putin på pressekonferansen. Han sa at dialog mellom Kiev og lederne i utbryterregionene Lugansk og Donetsk er nødvendig.

– Fra mitt ståsted er det opplagt at de nåværende myndighetene i Kiev følger en kurs som går ut på å avvikle Minsk-avtalen, sa Putin. Läs artikel

President Joe Bidens administrasjon har godkjent en rakettkontrakt verdt 100 millioner dollar med Taiwan. Avtalen skal støtte øyas forsvar.

Utenriksdepartementet i Washington kunngjorde avtalen, som omfatter teknisk arbeid og vedlikehold, mandag. Støtten som avtalen medfører, har til hensikt å hjelpe Taiwan med å vedlikeholde landets nåværende rakettforsvarssystem samt vedlikehold av amerikanskproduserte Patriot-raketter. Läs artikel

Sverige bör stå fast i sin alliansfrihet och neutralitet som stat. Inför hotet om stormaktskrig kan neutralitetsprincipen tjäna landet på samma sätt som under Andra världskriget och rädda oss från de katastrofala följderna av krig.

De som hävdar att vi behöver militärt stöd som försvar har rätt i att Natomedlemskap gör oss starkare. Den andra sidan av saken är att vi för en andra sida skulle vara en fiendenation och bli en självklar måltavla för avancerade krigshandlingar i de olika former och metoder som vår tids teknologi förfogar över.

 Vi var inringade av den tyska militärmakten 1940 – 1942 och kunde ha invaderats och ockuperats utan att kunna uppbringa effektiv motståndskraft mot en överlägsen krigsmaskin. Tack vare enastående skicklig diplomati och nationell samling kunde vi stå utanför kriget och fungera som asylland för stora mängder flyktingar och tusentals judiska familjer. Efter kriget kunde vi vara starkt bidragande i återbyggnaden av ett Europa i ruiner. […]

När Ryssland nu kräver av oss och andra länder i Östersjöområdet att inte ingå allianser med andra militärt rustade länder gör man just det som nazityskland krävde av oss i början av Andra världskriget. Varken Tyskland då eller Ryssland nu har rätt att kräva det av oss. Att Ryssland gör det är alltså redan i sig en fientlig och farlig handling. Inför ett sådant hot måste vi inse att vi ska ha vår egen försvarsförmåga och stå på egna ben. Kraften ger Gud oss och hemlandet kommer att ena oss i varje kamp som krävs av oss. Läs artikel