I løpet av de siste par ukene har det blitt fremmet en rekke spørsmål og påstander om hvilke folkerettslige konsekvenser det vil kunne få at Norge har sendt militært utstyr til Ukraina for å støtte deres selvforsvar mot Russlands militære invasjon. Noen av disse påstandene er feil, og det er på plass med noen klargjøringer.
I henhold til FN-pakten kan en stat kun bruke makt mot en annen stat dersom det skjer på grunnlag av et mandat fra FNs sikkerhetsråd, eller dersom en stat er utsatt for et væpnet angrep.
Russlands væpnede angrep på Ukraina er et åpenbart brudd på FN-pakten, som gir Ukraina rett til å utøve selvforsvar i henhold til FN-paktens artikkel 51. Denne selvforsvarsretten innebærer også en rett til å be om salg eller donasjoner av våpen fra andre land.
Salg eller donasjon av våpen til Ukraina, etter deres anmodning og som ledd i deres selvforsvar mot et folkerettsstridig angrep, utgjør heller ikke et folkerettsbrudd for den staten som bidrar med støtte. Det kan heller ikke anses som et væpnet angrep mot Russland i den forstand at det utløser rett til selvforsvar etter FN-paktens artikkel 51 mot Norge. Denne forståelsen av folkeretten er bekreftet av Den internasjonale domstolen i Haag.
Våpenstøtten vi har sendt til Ukraina fører ikke til at vi blir en part til krigen
For at Norge skal kunne anses part til krigen, må vi delta aktivt i militære operasjoner i Ukraina med norske militære styrker eller ved norsk utøvelse av styring eller kontroll av styrkers maktanvendelse. Den våpenstøtten vi nå bidrar med, kan ikke anses som slik deltakelse. Til det skal det vesentlig mer til.
Fører våpenstøtten til at Norge ikke kan anses nøytrale i krigen mellom Russland og Ukraina? […]
Ettersom Ukraina er under et åpenbart folkerettsstridig angrep fra Russland og har en utvilsom rett til å utøve selvforsvar mot angrepet ifølge FN-pakten artikkel 51, er salg eller donasjon av våpen til Ukraina i en slik situasjon heller ikke på annen måte i strid med folkeretten. De kan heller ikke gi grunnlag for væpnede mottiltak mot Norge. Å hevde at de eldre nøytralitetsreglene fra 1907 er til hinder for salg eller donasjon av våpen i denne situasjonen ved at de vil utløse mottiltak, innebærer i realiteten at man underminerer de faktiske muligheter en stat har til å utøve selvforsvar i henhold til FN-pakten. Det harmonerer ikke med FN-paktens system, ikke minst i en situasjon der Sikkerhetsrådets handleevne hindres nettopp av den staten som fører en angrepskrig. Läs redogörelsen
