NATO’s allied air forces started on Monday a two-day drill in the Baltic Sea region to ”deter and defend the alliance against any aggression.”

Air forces from 9 NATO members – Hungary, Germany, Czech Republic, Italy, Türkiye, the UK, Estonia, Latvia and Lithuania – and candidate country Finland are taking part in the Ramstein Alloy exercise, the alliance said in a statement.

Over two dozen fighter and support aircraft, as well as NATO airborne early warning aircraft, are participating in the training hosted by Latvia.​​​​​​​ Läs artikel

Den norske regjeringen besluttet 27. februar 2022 å sende våpen til støtte for Ukrainas militære kamp for å stå imot den russiske folkerettsstridige invasjonen som startet 24. februar. Et regjerings- og stortingsvedtak fra 1959 knesetter en hovedregel om at Norge ikke skal eksportere våpen til «land i krig». Regjeringen har nå besluttet at Norge gjør unntak fra dette for første gang. Norske folkerettsjurister strides om beslutningens folkerettslige effekter. Uenigheten dreier seg om hvilken folkerettslig tilknytning Norge får til de krigførende partene Ukraina og Russland gjennom våpenleveranser til Ukraina, og, i forlengelsen av det, hvilke konsekvenser våpenleveransene kan få for Norge under folkerettens regler. […]

Våpenleveranser til Ukraina endrer dermed Norges stilling under nøytralitetsreglene ad bellum i den forstand at Russland kan påberope at Norge bryter vilkårene for nøytralitet og kan foreta tiltak mot norsk suverenitet i tråd med reglene for dette. Undertegnede og andre folkerettsjurister benyttet begrepsparet «medkriger/medfiende» for å beskrive denne folkerettslige posisjonen, som altså kan karakteriseres som en mellomposisjon mellom fullt nøytral og part. Noen folkerettsjurister har tatt til motmæle og foreslått «medforsvarer». Atter andre har tatt avstand fra hele begrepsbruken og understreker isteden det vi alle er enige om, at Norge «ikke er part i krigen» under nøytralitetsreglene in bello. […]

Haag-konvensjonene fra 1907 benytter begrepet belligerent, og for personer som har brutt nøytralitetsplikten beskrives effekten av å ha tatt parti med en part som retten til å ikke behandles dårligere «by the belligerent as againts whom he has abondoned his neutrality than a national of the other belligerent State could be for the same act», se Haag V artikkel 17. Det er denne forståelsen om at man for enkelte forhold vil behandles «etter samme reglene» som den krigførende, som er utgangspunktet for det norske begrepsparet «medkriger» med motsatsen «medfiende». Et norsk fly vil for eksempel kun kunne angripes dersom lasten vil være et militært mål for Russland i tilknytning til den væpnede konflikten mot Ukraina. […]

Ved å sende våpen for å hjelpe Ukraina med å slå tilbake russisk aggresjon, eksponerer vi norsk suverenitet på kort sikt. Lar vi være å hjelpe Ukraina med å håndheve Russlands eklatante brudd på maktforbudet i FN-pakten, eksponerer vi norsk suverenitet på lengre sikt. Russlands aggresjonskrig mot Ukraina setter norsk suverenitet under press uansett hvilke valg vi tar, for vår geografi er atter i ferd med å bli vårt predikament. Norge kan gjøre lite for å påvirke store utviklingstrekk ute i verden. En ting vi derimot kan og bør gjøre, er å sørge for å ha oppdaterte og gode forståelser av hvordan folkeretten og folkerettslige mekanismer virker og endrer seg i takt med verdens beskaffenhet. Det setter oss i bedre stand til å forvalte vårt eget tarv på en god måte i en farligere verden. Läs artikel

[…] Den utrikespolitiska agendan, som Bildt själv formulerar den för nästa regering, skulle passa den gamla oljerockens profil.

– Vi ska in i Nato, säger Bildt. Nato kommer bidra till vår säkerhet men vi ska också bidra till Natos säkerhet. Det svenska försvaret ska ställas om från ett nationellt till ett nordeuropeiskt försvar.

Vad betyder det i praktiken?

– Det är inte orimligt att vi, när vi väl kommit in i Nato, bidrar med trupp i de baltiska länderna. Det skånska pansarregementet kan ha ett stridsvagnskompani i Litauen till exempel. Läs artikel

Folkerettseksperten Cecilie Hellestveit har skrevet bok om Ukraina-krigen og kommer med klare advarsler til norske politikere. […]

Et av Russlands hovedmål i Ukraina er å sikre seg en landbro til Krim-halvøya og konsolidere sin rolle som Svartehavets stormakt, tror Hellestveit.

Azovhavet er utløpet fra vannveiene som binder sammen Russland gjennom elvene Volga og Don og via Kertsjstredet får Russland også adgang til Svartehavet. Stormaktene ruster opp maritimt og havene knytter verdensøkonomien sammen.

– Skulle Svartehavet blir en Nato-sjø, slik Østersjøen er i ferd med å bli etter Sveriges og Finlands medlemskap i Nato, vil alle russiske militære vannruter mot vest ende i nord, i Barentshavet. Russlands maritime kapasiteter vil dermed i større grad bli konsentrert i nord, i Norges nærområder, påpeker Hellestveit.

Skulle Russland tape krigen i Ukraina, vil trolig Kinas militære nærvær tilta i våre nærområder til støtte for Russland, frykter hun. […]

– Dersom Norge legger seg på et hardt sanksjonsregime, kan russerne se det som en utmerket anledning til sakte, men nærmest umerkelig å heve spenningene i Norges nærområder. Det kan koste oss dyrt, skriver Hellestveit, som minner om at Norge har inngått en rekke avtaler med Moskva om forvaltning og utnyttelse av fiske- og energiressurser.

Siden 1945 har norske militære deltatt i over 100 operasjoner i utlandet. Ingen har dreid seg om forsvar av landet. Norge har et forsvar på lavbluss som på ingen måte er skodd for ruskeværet vi har i vente. Vi har valgt den billigste løsningen og satser på amerikansk hjelp om det verste skulle skje. Men amerikanerne er på vei bort fra Europa og konsentrerer seg nå om Kina og utviklingen i Asia, påpeker hun. […]

Norge må som følge av sin beliggenhet og grense mot Russland ha et annet forhold til Kreml enn våre naboer i Norden og resten av Europa, noe som vil bli svært krevende å forsvare overfor våre allierte, konstaterer Hellestveit.

– Ingen ønsker å fremstå eller fremstilles som svikere av fellesskapet i en tid som vår, og mange vegrer seg for å ta eller stå i debatten, der spørsmål om ens lojalitet eller «funksjon som talerør for fremmed makt» lett dukker opp, skriver hun. Läs artikel

In an interview with Yle at the Finnish Embassy in Washington late Friday Finnish time, President Sauli Niinistö commented on the ratcheting up of restrictions on the entry of Russian citizens and the granting of visas.

”The purpose is to significantly reduce the number of people coming to Finland from Russia,” explained Niinistö, who is due to return home on Sunday from a week-long trip to the United States.

Earlier on Friday, the president met remotely with the Ministerial Committee on Foreign and Security Policy (Utva). Together they agreed that Finland will significantly reduce the entry of Russians and the issuance of visas.

”As far as I understand, this ’significantly reduce’ means that all those who do not have a special reason, such as a family reason, would be rejected,” Niinistö said. The president said that the decision was ”not difficult”. […]

”A situation was forming here where Finland was becoming the only land route allowing Russians to go to countries where their entry has been [otherwise] blocked,” Niinistö said.

Niinistö said that restrictions imposed on Russian visitors by the three Baltic EU countries, for example, have been strict, but have not resulted in a dramatic drop in the number of people transiting through them. Russians are still allowed in for ”family reasons and other acceptable reasons,” he noted.

On Monday, Poland, Estonia, Latvia and Lithuania began turning away Russian tourists. However their entry bans excludes Russian dissidents seeking refuge, refugees, lorry drivers, permanent residents of EU countries as well as people visiting family members.

Estonia officials said that the ”ban” would affect less than a tenth of some 4,000 Russians who enter from Russia daily. Läs artikel

En avdelning från Förenta staternas marininfanteri (2nd Marine Logistics Group) anländer till Finland för att tillbringa drygt två månader här. Truppen övar tillsammans med Nylands brigad från oktober till början av december. Huvuddelen av truppen anländer till Finland i början av nästa vecka.

Enheten, som omfattar cirka 150 personer, inkvarteras vid Nylands brigad i Dragsvik, och den verkar i huvudsak på brigadens övningsområden. Läs pressmeddelande

The tide of international opinion appears to be decisively shifting against Russia, as a number of non-aligned countries are joining the United States and its allies in condemning Moscow’s war in Ukraine and its threats to the principles of the international rules-based order.

Western officials have repeatedly said that Russia has become isolated since invading Ukraine in February. Until recently, though, that was largely wishful thinking. But on Tuesday, Wednesday and Thursday, much of the international community spoke out against the conflict in a rare display of unity at the often fractured United Nations.

The tide had already appeared to be turning against Russian President Vladimir Putin even before Thursday’s U.N. speeches. Chinese and Indian leaders had been critical of the war at a high-level summit last week in Uzbekistan. And then the U.N. General Assembly disregarded Russia’s objections and voted overwhelmingly to allow Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy to be the only leader to address the body remotely, instead of requiring him to appear in person. […]

Numerous world leaders used their speeches on Tuesday and Wednesday to denounce Russia’s war. That trend continued Thursday both in the assembly hall and at the usually deeply divided U.N. Security Council, where, one-by-one, virtually all of the 15 council members served up harsh criticism of Russia – a council member — for aggravating several already severe global crises and imperiling the foundations of the world body. […}

Chinese Foreign Minister Wang Yi was careful not to condemn the war but said that China’s firm stance is that “the sovereignty and territorial integrity of all countries should be respected. The purposes of the principles of the U.N. Charter should be observed.”

Indian External Affairs Minister S. Jaishankar said “the trajectory of the Ukraine conflict is a matter of a profound concern for the international community.” He called for accountability for atrocities and abuses committed in Ukraine. “If egregious attacks committed in broad daylight are left unpunished, this council must reflect on the signals we are sending on impunity. There must be consistency if we are to ensure credibility,” he said.

And Brazilian Foreign Minister Carlos Alberto Franca said immediate efforts to end the war are critical. “The continuation of the hostilities endangers the lives of innocent civilians and jeopardizes the food and energy security of millions of families in other regions, especially in developing countries,” he said. Läs artikel

En rad konkreta besked om vad Nato-medlemskapet kan innebära kom fram förra veckan under ett öppet möte i Kungliga Krigsvetenskapsakademien. Det är delvis helt nya uppgifter som inte varit allmänt kända tidigare. […]

Försvarsalliansen ska inom kort göra en bedömning av Sveriges militära förmåga. Grunden för det är ett frågeformulär som alla Nato-länder måste svara på. Det är ingen lättvindig process utan frågorna är detaljerade, till exempel om vad exakt som finns i ammunitionsförråden. För grannlandet Norge innebar det ett svar på 700 sidor. […]

Därefter kommer Nato-länderna att lägga fast målsättningar för det svenska försvaret, så kallade ”interim capability targets”.

– De kommer att fastställas av alla andra allierade. Det är den enda delen i Nato där det inte krävs enhällighet. De allierade kommer överens om vad vi minst ska ställa upp med i det gemensamma försvaret. […]

Alliansen kan inte straffa länder som inte når målen, men det blir ett politiskt tryck att nå dem. Slutliga mål för det svenska försvarets förmåga kommer att fastställas 2025. Nästa steg inom Nato blir det som i Sverige kallas krigsplanläggning. Rysslands angreppskrig i Ukraina tvingar Nato att göra en krigsplanering med regionala planer, bland annat för norra Europa.  Det blir en detaljerad planering för hur de olika allierades stridskrafter ska användas, något som inte har funnits sedan det kalla kriget.

– Den stora krigsplanen görs av Nato, den kommer inte att göras i Sverige. Finland är en frontstat, det är inte Sverige. Det är ganska sannolikt att en stor del av de svenska stridskrafterna avdelas för försvaret av Finland, säger Tommy Åkesson. Läs artikel

Läs även kommentar på den här sajten till anpassningen av försvaret till Nato.

Beskedet att Ryssland mobiliserar fler soldater till kriget i Ukraina innebär i dagsläget inget förändrat militärt hot mot Sverige, enligt Försvarsmaktens insatschef.

– Vi har inte den typen av lägesbild så att vi ser det nödvändigt att byta hållning just nu, säger Michael Claesson. […]

Michael Claesson säger att beskedet långsiktigt innebär att konflikten i Ukraina är långt ifrån slut.

– Men samtidigt, för vårt direkta närområde, innebär det just nu inte särskilt mycket, säger han.

– Jag vill inte sitta här och säga att vi på något sätt helt och hållet utesluter en förändring i den militära hotbilden, men just nu ser vi inget sådant. Läs artikel