Redaktionen

– Forsvarsbevilgningen må ikke være så høy som militære ledere krever, mener Blix, som er mest kjent fra tiden som leder for FNs våpeninspektører i Irak.

Også i Sverige pågår en betent krangel rundt militærmakten fremtid. Forsvaret selv krever mange titalls milliarder kroner mer enn det regjeringen legger opp til. Blix er en sterk motstander av at Sverige slutter seg til Natos mål om to prosent av nasjonalproduktet til militære formål.

Om Tyskland hadde brukt to prosent av brutto nasjonalprodukt på forsvar, viser beregninger at deres forsvarsbudsjett alene vil være større enn det russiske.

– Alle følger etter det militaristiske synet som kommer fra Washington og Pentagon, sier Blix i et møte med Forsvarets forum nær sitt hjem i Stockholm. […]

Blix var utenriksminister for Liberalerna den gangen partiet het Folkpartiet, og nå går han mot sitt eget borgerlige parti. Han synes partiet overdriver kravene til økninger i forsvarsbevilgningene og kaller det en kampanje.

– Kampanjen kom opp etter at russerne ulovlig hadde gått inn i Ukraina og annektert Krim, i tillegg til at to russiske fly gikk inn i svensk luftrom. Da kom hele ekspansjonen. Inntil da var det ansett «usannsynlig» med et isolert angrep på Sverige. Men så er man kommet frem til at det «ikke kan utelukkes» – og det koster titalls milliarder. Jeg deler ikke det synet. Det russerne gjorde var ulovlig, men det var ikke en trussel mot Skandinavia. Det finnes i dag en risiko for væpnede konflikter i blant annet Midtøsten, men ikke på grunn av Russland. Läs artikel

Aircraft from the Royal Air Force have been carrying out intensive training sorties with US strategic bomber aircraft over the North Sea.

The Royal Air Force aircraft from RAF stations Lossiemouth, Waddington and Brize Norton were launched, to escort USAF B-1B Lancer bombers, that were conducting their latest long-range training sortie. The US aircraft are part of the US based 28th Bomb Wing, Bomber Task Force and took off from their home base at Ellsworth Air Force Base, South Dakota. The training has also included other NATO and allied nations.

The B-1Bs were met by the RAF Typhoons over the North Sea and were escorted towards the Baltic region where the escort was handed over to Swedish Gripen fighter jets. […]

For the first time the B-1Bs flew over Sweden to conduct integration training with Swedish Gripen fighters and conducting close-air support training with Swedish Joint Terminal Attack Controller ground teams.  On leaving Swedish airspace the B-1Bs were joined by Norwegian F-35As and conducted a low-approach over Ørland Air Station, Norway. […]

He added: “These missions also offer a unique opportunity to test and refine the complex network of Air Command and Control, Intelligence and Space based operations that are essential to delivering front line RAF capabilities.” Läs artikel

Siden 2015 har Lockheed Martin lykkes med å gradvis øke produksjonstakten på F-35 i tråd med planene.

Slik blir det ikke i 2020. Mens Lockheed Martin etter planen skulle fortsatt å øke tempoet og levere 141 F-35 i år, varsler produsenten nå at de ikke kommer til å nå dette målet. Slik det ser ut nå, vil de bomme med et sted mellom 18 og 24 jagerfly. De oppgir årsaken til å være forsinkelser fra underleverandører som følge av koronasituasjonen. […]

Allerede før koronaviruset var F-35-forsyningskjeden hardt presset. Det har kommet fram i flere rapporter fra den amerikanske riksrevisjonen (GAO), senest i forrige uke. Det handler både om deletilgang til produksjonen og reservedelstilgang ute på de operative basene. Läs artikel

Svar på fråga 2019/20:1349 av Pål Jonson (M)

Svenskt deltagande i EU:s stridsgrupper

Pål Jonson har frågat mig vad statusen är för det svenska deltagandet i den av Tyskland ledda EU-stridsgruppen och hur jag avser informera riksdagen om den svenska insatsen.

Regeringen gav den 11 april 2019 Försvarsmakten i uppgift att planera och vidta förberedelser inför ett svenskt deltagande i den tyskledda EU-stridsgruppen som står i beredskap andra halvåret 2020. Det svenska bidraget, bestående av en CBRN-enhet, har under 2019 vidtagit förberedelser med länder ingående i den tyskledda stridsgruppen. Aktuella reserestriktioner har medfört att den tyskledda EU-stridsgruppen inte har kunnat genomföra en gemensam samövning och därmed inte heller få en slutcertifiering. Det svenska bidraget har övat i Sverige och utgör en del av Försvarsmaktens resurser till stöd för det civila samhället i Sverige. […]

Beslut om att använda EU:s stridsgrupper fattas av EU:s medlemsstater. Ett deltagande med ett svenskt förband förutsätter ett beslut av regeringen och om det svenska förbandet utgör en väpnad styrka i enlighet med 15 kap. 16 § regeringsformen krävs riksdagens medgivande innan förbandet får sändas utomlands. Läs protokollet

Arméns huvudkrigsövning 2020, Etelä 20, ordnas 30.5–4.6 i Nyland och i huvudstadsregionen. Övningens totala styrka är cirka 1000 personer och består av beväringar, personal och reservister. Ungefär 250 fordon deltar i övningen. […]

Arméns beredskap och verkställighetsförmåga utvecklas och upprätthålls kontinuerligt så att man kan svara mot snabbt föränderliga situationer som en del av totalförsvaret av hela vårt land.  Armén säkerställer kontinuiteten i sin verksamhet och beredskap under alla förhållanden. Under övningen beaktas de restriktioner som coronaepidemin medför för övnings- och utbildningsverksamheten. Läs pressmeddelande

The head of Russia’s Navy has issued a patriotic message, invoking historic victories in the Baltic Sea—currently the site of ongoing tensions between his country and NATO—and emphasizing that the Russian Baltic Fleet will be bolstered by six new warships.

To mark Baltic Fleet Day, Navy Commander-in-Chief Nikolai Yevmenov said, in a message published on Russia’s defense ministry website, that the fleet established under Peter the Great more than 300 years ago had ”won many brilliant victories over the enemy, who tried to push the Russian state off the Baltic coast.”

Last summer, the Russian Navy undertook naval exercises in the Baltic Sea, involving dozens of warships and more than 10,000 troops in an operation dubbed ”Ocean Shield.” Läs artikel

Question: On May 15, US Ambassador to Poland Georgette Mosbacher presumed in her Twitter account that Poland could house the US nuclear capabilities currently based in Germany. Will you comment on this idea?

Maria Zakharova: Of course, we noted Madam Mosbacher’s tweet posted in response to an article by her counterpart in Germany, Richard Grenell, about the contribution Berlin is expected to make to NATO’s nuclear policy. In light of the growing debates in Germany regarding the expediency of the continued presence of non-strategic US nuclear weapons in Germany, the US Ambassador to Germany actually presented an ultimatum, saying that Berlin, instead of eroding the trans-Atlantic solidarity, should be more responsible about its obligations – specifically, according to Grenell, clearly confirm its commitments to sustaining the US nuclear weapons in Europe, and through increased and continued investments in NATO’s nuclear potential.

The US ambassador’s article provided a clear picture of the state of trans-Atlantic solidarity, when the main partner takes the liberty to openly put pressure on and even blackmail its allies. The goal is to force them into increasing contributions to military programmes and buying US-made weapons, including dual-capable aircraft. On the other hand, it is for the allies themselves to choose the form of their relationship.

However, the scale of the problem has broken out of the limits of internal NATO discussions. Russia’s position on NATO’s nuclear sharing is well known. We believe that it directly violates Articles I and II of the Non-Proliferation Treaty (NPT). Läs intervjun

[…] Regeringen står fast vid att helheten i Försvarsberedningens förslag ska genomföras på ett sätt som ryms inom den överenskomna ekonomiska ramen. Att fortsätta bygga militär förmåga är nödvändigt, med tanke på det över tid försämrade säkerhetspolitiska läget. Vårt förslag utgår nu från detta och innebär bland annat att krigsorganisationen utökas från i dag 60 000 befattningar till 90 000. Antalet värnpliktiga ska öka till 8 000 per år. Antalet förband i framför allt armén ska utökas och funktioner för logistik och ledning ska förstärkas.

I förhållande till Försvarsmaktens förslag tillförs ytterligare medel för att påskynda uppbyggnaden av brigaderna. Nya artilleripjäser, eldhandvapen, ammunition, lastbilar, fordon och personlig utrustning finns i förslaget. Vi satsar vidare på uppgradering av både stridsfordon och stridsvagnar. Satsningen på Gotland fortsätter med bland annat artilleri, lednings- och underhållsresurser. Norrlands dragonregemente, K 4, i Arvidsjaur blir åter en egen organisationsenhet. Vi är beredda att föreslå ytterligare etablering av ny regementsverksamhet. Hemvärnet får en satsning på fordon, mörkermateriel och sensorer.

För marinens del vill vi underhålla och uppgradera våra fem korvetter med robotluftvärn, nya sjömålsrobotar och ubåtsjakttorpeder. Antalet ubåtar ska utökas från 4 till 5. Vi ska påbörja arbetet med att anskaffa två nya ytstridsfartyg, Älvsborgs amfibieregemente, Amf 4, i Göteborg ska återinrättas med en ny amfibiebataljon, inköp och anskaffning av nya stridsbåtar och nytt buret luftvärn ska påbörjas. Ubåtsjaktförmågan ska stärkas. De sex stridsflygdivisionerna vidmakthålls och vi behåller den äldre Jas 39 C/D versionen parallellt med att den nya Jas 39 E förbandssätts. Vi markerar de stora möjligheter som ett finskt köp av Jas Gripen skulle ge för det operativa samarbetet. Åtgärder för att stärka flygvapnets basorganisation och spridning på flygbaser, nya sensorer och ny luftburen stridslednings- och luftbevakningscentral är andra satsningar som genomförs eller påbörjas. Upplands flygflottilj, F 16, återetableras. Läs artikel

I Forsvarets årsrapport for 2019, står det at «Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året, er det dobbelte av forventningene fra 2016.». I 2020 utgjør dette omlag 4400 utenlandske soldater, forteller kommunikasjonssjef i Hæren, Per Espen Strande i en e-post til Forsvarets forum.

– For å sette dette i perspektiv så er daglig styrke i Brigade Nord på rundt 4300 personell, og det vil si at Hæren i tillegg må håndtere en Brigade til i store deler av året, fortsetter han. […]

Strande forteller at alle Hærens avdelinger i dag involvert i alliert trening og øvelse. På spørsmål om «vertsaktiviteten» går utover annen aktivitet, svarer Strande at det som hovedregel ikke gjør det. Men i den mest hektiske perioden for alliert trening som er fra januar til mars, er det stort press og behov på militære skyte- og øvingsfelt.

– Man er nødt til å planlegge svært nøye og i enkelte tilfeller prioritere å tildele disse ressursene til allierte på bekostning av norske avdelinger.

Dette gjelder også i form av personell og tid, for å understøtte allierte behov. Strande trekker frem for eksempel instruktører og oppfølgingspersonell.[…]

Utenlandske soldater på norsk jord og Norges basepolitikk, er et tema som har skapt mye debatt på Stortinget og i samfunnet forøvrig opp gjennom årene. Den norske regjeringen kom med Baseerklæringen i forbindelse med Norges tilslutning til Atlanterhavspakten i 1949. Her slo regjeringen fast at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Baseerklæringen var ment å berolige Sovjetunionen etter at Norge ble med i Nato og den utgjorde den første av flere norske «selvpålagte restriksjoner» i Nato-medlemskapet. Med tiden har regjeringer opp gjennom årene lagt til en rekke presiseringer.

På 1950-tallet presiserte for eksempel norske myndigheter at de tillot kortvarige opphold for allierte styrker. Nato kunne også bygge kommandoinstallasjoner, finansiere anlegg, og våre allierte kunne etablere forhåndslagre i Norge. Debatten som deler den politiske høyresiden og venstresiden i to, raste i oktober 2016 da Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité ble informert om at regjeringen takket ja til et amerikansk ønske om å plassere 330 marinesoldater på Værnes i Nord-Trøndelag. Partiene SV og Venstre var blant dem som reagerte. I dag omfatter amerikansk øving og trening rundt 700 soldater, fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. I flere år har også britiske soldater kommet til Norge for å drive vintertrening. Ifølge Bakke-Jensen har antallet variert fra mellom rundt 600 til 1100. I 2018 kunngjorde britene at de ønsket å øke sin tilstedeværelse. Läs artikel

Opposisjonen på Stortinget er så misfornøyd med forsvarsministerens nye langtidsplan for Forsvaret at den nå blir sendt i retur til regjeringen.

Det ble klart etter et gruppemøte hos Fremskrittspartiet mandag ettermiddag, bekrefter Frps forsvarspolitiske talsmann Christian Tybring-Gjedde overfor NTB. Allerede tidligere mandag var det klart at Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV ville sende planen til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) i retur, noe det dermed er flertall for. Tybring-Gjedde mener det er åpenbart at regjeringens forslag til langtidsplan er for svak til å være et utgangspunkt for eventuelle forhandlinger.

– Særlig innenfor Sjøforsvaret er planen utilstrekkelig, men det er også grunnleggende svakheter i satsingen på Hæren og Luftforsvaret, sier han.

Frp-politikeren er også misfornøyd med at planen dekker åtte og ikke fire år.

– Langtidsplanen skal være en plan som går over fire år. Det er uholdbart at regjeringen ikke forplikter seg de neste fire årene, men trekker beslutningene åtte år ut i tid, sier Tybring-Gjedde.

Heller ikke i den rødgrønne opposisjonen har det vært noen entusiasme for planen som Bakke-Jensen la fram for noen uker siden. Ap, Sp og SV foreslo på et møte på Stortinget mandag ettermiddag å sende planen i retur.

– Vi ønsker en ny forsvarsplan til høsten med forpliktende tiltak for perioden 2021 til 2024. Forsvaret trenger flere folk nå, ikke på sikt. Vi trenger en plan som også omfatter Sjøforsvaret og ikke skyver vanskelige avgjørelser ut i tid, sier Aps Anniken Huitfeldt til NTB. Läs artikel

Forces allied with Libya’s UN-supported government have wrested control of a key military base on the outskirts of the country’s capital from Khalifa Haftar, dealing a significant blow to the renegade general’s military and its morale.[…]

The concern for France and the UAE is that it is possible al-Watiya airfield will become a strategic asset for Turkey, especially if it takes an interest in the country’s southern oilfields. The capture will also free up GNA troops to put pressure on Haftar’s forces south of Tripoli. Haftar remains in controls of the oil terminals in the east, and has blocked the export of Libyan oil, the lifeblood of the economy. He also appears to have seen off an attempt last month to weaken him politically by dividing him from the leaders of the house of representatives, the parliament based in the east. The European Union, concerned by migration from Libya to the EU’s southern flank, has just launched a naval blockade of the Mediterranean, codenamed Operation Irini, in an effort to enforce a UN arms embargo. The operation’s structure and composition has been criticised by the GNA and Turkey. The GNA accused the EU mission of bias since it contains ships from Greece and France, the two EU countries most opposed to Turkey’s involvement in Libya.[…]

On Friday the Turkish minister of defence, Hulusi Akar, questioned the legality of Operation Irini, arguing it had been launched without consultation with Nato, the UN or the GNA itself. Akar said: “They only prevent maritime entry and exit. This is not an arms embargo, but rather an embargo on the activities of the legitimate government, which has not asked for that [launching Operation Irini].” “There is no legal basis for this operation without an official request from the [Libyan] government. Therefore, this only supports Haftar.” Läs artikel

Läs  också kommentar tidigare på den här sajten om utländsk inblandning i Libyen.