I Forsvarets årsrapport for 2019, står det at «Antallet allierte soldater som har vært på trening i Norge siste året, er det dobbelte av forventningene fra 2016.». I 2020 utgjør dette omlag 4400 utenlandske soldater, forteller kommunikasjonssjef i Hæren, Per Espen Strande i en e-post til Forsvarets forum.
– For å sette dette i perspektiv så er daglig styrke i Brigade Nord på rundt 4300 personell, og det vil si at Hæren i tillegg må håndtere en Brigade til i store deler av året, fortsetter han. […]
Strande forteller at alle Hærens avdelinger i dag involvert i alliert trening og øvelse. På spørsmål om «vertsaktiviteten» går utover annen aktivitet, svarer Strande at det som hovedregel ikke gjør det. Men i den mest hektiske perioden for alliert trening som er fra januar til mars, er det stort press og behov på militære skyte- og øvingsfelt.
– Man er nødt til å planlegge svært nøye og i enkelte tilfeller prioritere å tildele disse ressursene til allierte på bekostning av norske avdelinger.
Dette gjelder også i form av personell og tid, for å understøtte allierte behov. Strande trekker frem for eksempel instruktører og oppfølgingspersonell.[…]
Utenlandske soldater på norsk jord og Norges basepolitikk, er et tema som har skapt mye debatt på Stortinget og i samfunnet forøvrig opp gjennom årene. Den norske regjeringen kom med Baseerklæringen i forbindelse med Norges tilslutning til Atlanterhavspakten i 1949. Her slo regjeringen fast at det ikke vil bli åpnet baser for fremmede lands stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep. Baseerklæringen var ment å berolige Sovjetunionen etter at Norge ble med i Nato og den utgjorde den første av flere norske «selvpålagte restriksjoner» i Nato-medlemskapet. Med tiden har regjeringer opp gjennom årene lagt til en rekke presiseringer.
På 1950-tallet presiserte for eksempel norske myndigheter at de tillot kortvarige opphold for allierte styrker. Nato kunne også bygge kommandoinstallasjoner, finansiere anlegg, og våre allierte kunne etablere forhåndslagre i Norge. Debatten som deler den politiske høyresiden og venstresiden i to, raste i oktober 2016 da Stortingets utvidede utenriks- og forsvarskomité ble informert om at regjeringen takket ja til et amerikansk ønske om å plassere 330 marinesoldater på Værnes i Nord-Trøndelag. Partiene SV og Venstre var blant dem som reagerte. I dag omfatter amerikansk øving og trening rundt 700 soldater, fordelt på Værnes i Trøndelag og Setermoen i Indre Troms. I flere år har også britiske soldater kommet til Norge for å drive vintertrening. Ifølge Bakke-Jensen har antallet variert fra mellom rundt 600 til 1100. I 2018 kunngjorde britene at de ønsket å øke sin tilstedeværelse. Läs artikel