Orealisten Ann Linde

Mats Björkenfeldt

I Dissent Magazine sommaren 2022 finns en intressant debatt om realism. Den inleddes av historiken Matthew Specter, UC Berkeley, som döpt sin artikel till ”Realism’s Imperial Origins”. Och debatten följdes upp av Anatol Lieven, “a senior fellow of the Quincy Institute for Responsible Statecraft”, vars artikel har rubriken “The Ethics of Realism”.

Lieven inleder med att påpeka att stater och deras intressen är centrala för allt slags realism i internationella angelägenheter. En fokusering på statliga intressen gör det möjligt för ledaren eller analytikern att skilja mellan vad ett annat lands etablissemang ser som dess sekundära och dess vitala intressen – med andra ord de intressen som man kommer att vara villig att kompromissa med och de som man aldrig kommer att kompromissa med, och som man i sista hand är beredd att kämpa för.

Läs mer

Norsk basepolitikk er moden for skraphaugen, stratagem.no

Arne Bård Dalhaug, generalløytnant (P).

De tre forhold av størst viktighet som kom ut av NATOs toppmøte er enigheten om at Russland er den mest betydningsfulle og direkte trusselen mot fred og stabilitet i det Euro-Atlantiske området, at Finland og Sverige er på full fart mot medlemskap, og ikke minst at det fremskutte forsvaret av NATOs territorium må styrkes kraftig. […]

Den prinsipielle tilnærmingen til forsvaret av Finnmark bør nå gjennomgås på nytt under den forutsetningen at Svensk og Finsk NATO-medlemskap kommer på plass, noe som vil frembringe et stort sammenhengende alliert område nord for Polarsirkelen. Ambisjonen bør være fremskutt forsvar med siktemål å nekte fienden tilgang til norsk territorium i Finnmark. Det bør legges til grunn at basepolitikken oppheves, nødvendig militært utstyr forhåndslagres i Finnmark og at allierte styrker kan stasjoneres i fylket. Finnmark blir dermed en del av en NATO-plan for forsvaret av Nordkalotten. Gitt det Russland vi nå ser, og de endringer som har funnet sted i våre naboland, ville dette på ingen måte være å overreagere. Läs artikel

Etterlyser mer vilje til å utforske alternative forsvarskonsepter, forsvarsforeningen.no

Den pensjonerte generalløytnanten Robert Mood er direkte skremt av Forsvarets operative sjef, Yngve Odlo, som tegner et rosenrødt bilde av såvel den trusselsituasjon Norge befinner seg i og vår evne til å møte et aggressivt Russland. Han og andre eksperter mener Forsvaret må vise mer vilje til å å utfordre vedtatte sannheter og utforske alternative forsvarskonsepter. […]

Generalløytnant Mood blir skremt når vår øverste operative sjef mener at det norske forsvaret «ikke har noen ambisjon for hvor lenge vi skal kunne forsvare oss» fordi et tidsestimat for å få inn allierte forsterkninger er «en teoretisk eksersis». […]

Mood beskylder Odlo for å sette fag til side, kommunisere politisk korrekt – uten substans. I artikkelen viser Mood til at Forsvarets Forskningsinstitutt har instrumenter for å beregne hva som trengs av styrker, utstyr og ammuniasjon for å holde ut inntil vi får hjelp av våre alliansepartnere.

Hva som skal til – og hva som ikke skal til – for å forsvare Norge er det tydeligvis ulike teorier om. […]

Når det gjelder luftvern ser det ut til at politikerne ikke er særlig lystne på å reagere, bortsett fra FrP som har tatt opp dette som egen sak i Stortinget. Men luftvern er dyrt, vi snakker kanskje om 20 millarder kroner som skal legges oppå de andre fremtidige investeringene i form av, ja, stridsvogner, helikoptre, erstatning for de fallerte NH-90-maskinene og ikke minst Sjøforsvarets fartøystruktur som så langt ikke har sett dagens lys.

Hvordan våre politikere skal forholde seg til denne uenigheten blant generaler og andre fagfolk kan vi lure på. Det er ifølge Mood ingen grunn til å ha illusjoner. I et innlegg på Facebook skriver han at hverken Arbeiderpartiet eller Høyre kommer til å gå inn for en økning til 2 eller 3% av BNP, det har de for lengst signalisert, skriver han. Läs artikel

Tyskland befarar omfattande ryskt gasstopp – kan få följder också för Fortum och Finland, svenska.yle.fi

I Tyskland befarar man att det från och med måndagen kan vara slut på största delen av gasleveranserna från Ryssland. Då inleds servicearbeten på gasledningen Nord Stream 1 och man ser det som möjligt att det tillfälliga gasstoppet kan bli mer permanent.

Egentligen är det är ett stopp som borde vara endast i omkring tio dagar.

Med den tyske ekonomiministern Robert Habeck i spetsen befarar man ändå nu att Ryssland av politiska skäl kommer att utnyttja stoppet för att för en längre tid kapa gasleveranserna till Tyskland.

Största delen av den gas Tyskland har fått från Ryssland strömmar genom Östersjögasledningen Nord Stream 1 och redan för några veckor sedan minskade de ryska leveranserna.

Med hänvisning till tekniska problem skar ryska Gazprom då ner leveranserna till ungefär 40 procent av det maximala. Ekonomiministern Habeck slog redan då fast att det handlade om svepskäl och att de riktiga orsakerna var politiska. Läs artikel

U.S. announces another weapons shipment for Ukraine, axios.com

The Pentagon announced another arms shipment to Ukraine on Friday that is valued at around $400 million, bringing the total military assistance rolled out since February to over $7 billion.

Why it matters: The latest shipment includes higher-precision artillery ammunition as well as four advanced High Mobility Artillery Rocket Systems (HIMARS), which have allowed Ukraine to strike Russian military stockpiles and other targets behind the front lines.

  • The new shipment will bring the total number of HIMARS — a mobile rocket launcher — inside Ukraine to 12.
  • A senior defense official said the other eight systems are all operational, and that the pace of deliveries was dictated by the rate at which Ukrainian units are being trained to use the systems, which were not previously part of the Ukrainian arsenal.
  • The U.S. is also sending three tactical vehicles, spare parts and other equipment. The official would not say what type of artillery ammunition was being provided, only that it would allow for more precise targeting than had previously been possible. Läs artikel

German energy company Uniper asks for bailout, politico.eu

Gas giant Uniper on Friday asked the German government for a bailout.

Germany’s biggest importer of gas, Düsseldorf-based Uniper has been hit hard by the reduction in Russian gas flows. The company warned that losses could reach €10 billion this year.

”The situation is no longer sustainable for us, which is why we have submitted the official application for state aid today. The federal government has created the necessary instruments for this, now we hope for a quick solution,” Uniper CEO Klaus-Dieter Maubach said in a statement on Friday afternoon. Läs artikel

Ukrainas usannsynlige teorier om seier, steigan.no

Barry Ross Posen, Ford internasjonal professor i statsvitenskap ved Massachusetts Institute of Technology (MIT )

Når russiske styrker vinner terreng i Ukraina, ser det ut til at landets president og allierte alle er enige: Ukraina må kjempe videre til seier og gjenopprette førkrigs status quo. Russland vil avgi de territoriale gevinstene de har gjort siden februar. Ukraina vil verken anerkjenne annekteringen av Krim eller de løsrivelsesstatslene i Donbas og ville fortsette nedover veien mot medlemskap i EU og NATO.

For Russland vil et slikt utfall representere et klart nederlag. Gitt de enorme kostnadene det allerede har hatt, sammen med sannsynligheten for at vestlige økonomiske sanksjoner mot landet ikke ville bli avsluttet med det første, ville Moskva få mindre enn ingenting fra denne krigen. Faktisk ville det være på vei mot permanent svekking – eller i ordene til USAs forsvarsminister Lloyd Austin, «bli svekket i den grad at det ikke kan gjøre de tingene som har vært målet for invasjonen i Ukraina.»

Ukrainas støttespillere har foreslått to veier til seier. Den første fører gjennom Ukraina. Med hjelp fra Vesten argumenteres det for at Ukraina kan beseire Russland på slagmarken, enten ved å utmatte Russlands styrker eller utmanøvrere dem gjennom skarpe operasjoner. Den andre stien går gjennom Moskva. Med en kombinasjon av slagmarkgevinster og økonomisk press kan Vesten overbevise Russlands president Vladimir Putin om å avslutte krigen – eller overbevise noen i hans krets om at det er nødvending å erstatte ham. Läs artikel

Blinken and China’s Wang Yi hold ’candid’ talks on Ukraine and trade, reuters.com

U.S. Secretary of State Antony Blinken said on Saturday he had discussed Russian aggression in Ukraine during more than five hours of talks with Chinese Foreign Minister Wang Yi, and raised concerns over Beijing’s alignment with Moscow.

Both diplomats described their first in-person talks since October as ”candid”, with the meeting taking place a day after they attended a gathering of G20 foreign ministers on the Indonesian island of Bali.

”I shared again with the state councillor that we are concerned about the PRC’s alignment with Russia,” Blinken told a news conference after the talks, referring to the People’s Republic of China.

He said he did not think China was behaving in a neutral way as it had supported Russia in the United Nations and ”amplified Russian propaganda”.

After the meeting, a U.S. official said ”neither side held back”. Läs artikel

Vad betyder den svensk-turkisk-finska avsiktsförklaringen ”rent juridiskt”?

Ingemar Folke

Regeringsformen (RF) 10 kap. har rubriken Internationella förhållanden. Enligt 1 § ingås internationella överenskommelser av regeringen. Men om en sådan överenskommelse förutsätter att en lag ändras, upphävs eller stiftas, krävs riksdagens godkännande dessförinnan. Detsamma gäller, om ”överenskommelsen är av större vikt”. Regeringen kan dock avstå från att vända sig till riksdagen, ”om rikets intresse kräver det”. I så fall ska regeringen i stället överlägga med Utrikesnämnden, innan överenskommelsen ingås. Detta följer av 10 kap. 3 § RF.

Enligt RF 7:3 avgörs regeringsärenden vid regeringssammanträde.

Att avsiktsförklaringen har varit föremål för diskussion vid ett regeringssammanträde, har veterligen inte rapporterats. Det verkar i stället som att regeringschefen Magdalena Andersson och utrikesministern Ann Linde ensamma har företrätt Sverige vid förhandlingarna inför Natos toppmöte i Madrid och att dessa har förts under stor tidspress. Att det fanns tid att samla hela regeringen för ställningstagande till förhandlingsresultatet synes osannolikt att döma av medierapporteringen.

Läs mer

Russisk lokalpolitiker fengslet i sju år for å ha fordømt krigen i Ukraina, abcnyheter.no/

Lokalpolitikeren Aleksej Gorinov, som er medlem av lokalstyret i Krasnoselskij-distriktet i Moskva, fikk dommen basert på en uttalelse han kom med i rådet 15. mars, i forbindelse med en tegnekonkurranse for barn.

Han spurte blant annet hvordan de kunne snakke om tegnekonkurranser når «barn dør hver eneste dag». Ifølge The Guardian sa han også at han mente at sivilsamfunnet burde stoppe krigen og at russiske soldater burde trekkes ut fra ukrainsk territorium.

Dommen er den første i sitt slag etter at en ny russisk lov om «bevisst spredning av feilinformasjon om Russlands hær» trådte i kraft. Läs artikel

The Missed Opportunity of the June NATO Summit, nationalinterest.org

Daniel R DePetris, foreign affairs columnist at Newsweek and Rajan Menon, director of the Grand Strategy Program at Defense Priorities

Russia’s five-month-old war in Ukraine has given NATO a reinvigorated sense of purpose, illustrated most visibly during its summit meeting last week. The alliance rolled out several initiatives to enhance deterrence on its eastern flank, formally began the process of admitting Finland and Sweden as member states, and published its first Strategic Concept document in over a decade. NATO secretary-general Jens Stoltenberg lauded the gathering as a demonstration of the alliance’s “unity and resolve,” while President Joe Biden declared it as “history-making.”

While there are legitimate concerns regarding China’s territorial claims, power projection capabilities, and pace of military modernization, it’s unclear why NATO should be responsible for countering Beijing in the Indo-Pacific and what capacities the vast majority of its members—the United States, Britain, and France aside—bring to this major undertaking.  Can an alliance which has struggled to maintain a state of readiness on the European continent extend its mission to East Asia? It took a Russian invasion of a sovereign country for Germany, one of NATO’s wealthiest member states, to finally begin a process of rearmament after decades of skimping on its defense budget. If Russia is as dangerous as NATO claims, then the last thing NATO should be doing is simultaneously seeking to contain China. […]

Last week’s summit wasn’t a transformational moment for NATO as much as it was a missed opportunity. Instead of encouraging Europe to take more responsibility for its own defense, commensurate with its $17 trillion GDP, about ten times Russia’s, the Biden administration chose to double down on the status quo and deploy thousands of additional American troops to the continent. The Strategic Concept could have codified a clear, detailed, comprehensive framework for safeguarding Europe’s security more effectively. What we got instead was a word salad. Läs artikel

Läs också kommentar på den här sajten till Natos strategiska koncept.

Will 2022 be the year of nuclear proliferation? responsiblestatecraft.org

Daniel Larison, contributing editor at Antiwar.com and former senior editor at The American Conservative magazine

The war in Ukraine and the faltering negotiations to revive the nuclear deal with Iran have reminded the world how important arms control and nonproliferation are for international peace and security. They have also underscored how difficult it will be to negotiate any lasting arms control and nonproliferation agreements for the foreseeable future.

The Russian government said last week that it was open to new talks on strategic stability and nonproliferation, but Russia’s aggression against Ukraine has all but destroyed the Western political support for arms control negotiations when those negotiations are needed most. The mutual benefits of a restored nuclear deal are obvious to almost everyone, but the politics of Iran policy in the United States make the long-term survival of any agreement with Iran unlikely at best.

The future of arms control and nonproliferation seems dim right now, but this is why the U.S. and its allies must recommit themselves to both, and reject the easy temptations of more military buildups and unnecessary wars.

While the taboo against nuclear use has not yet been broken, the danger of escalation in Ukraine has created legitimate fear that the Russian government might resort to using nuclear weapons. Meanwhile, the emphasis on “great power competition” in the U.S. and the willingness in some quarters to contemplate direct conflict with nuclear-armed states are bringing the U.S. closer to the brink of nuclear war than it has been for decades. Läs artikel