Tillitsvalgt: En fallitterklæring at Norge henter folk fra USA for å holde F-35 i lufta, tu.no

Det er mangel på mekanikere i Luftforsvaret etter at Bodø flystasjon ble lagt ned og kampflyene F-35 ble plassert på Ørland og Evenes.

I dag løser Luftforsvaret problemet med å leie inn teknisk personell blant annet fra F35-produsenten Lockheed Martin, noe som ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) også er planen også ut året. Gram sier til NRK at vi ikke kan sette oss i en situasjon der flyene blir stående på bakken på grunn av manglende teknisk personell.

Norge har bestilt 52 F-35-fly, til en prislapp på over 90 milliarder kroner, som trenger omfattende vedlikehold.

– Det er en fallitterklæring at vi må leie inn personell fra Lockheed Martin for å holde F35 i lufta. Vi kjøper kampfly for 100 milliarder kroner, men vi har ikke personell selv til å drifte dem. Det koster enorme summer å leie inn personell, sier tillitsvalgt Sigurd Myrvoll, som har jobbet i Forsvaret i Bodø i over 30 år.

Regjeringen foreslår å bevilge nær 60 millioner kroner for å sikre nok teknikere til F-35. 15 millioner skal gå til den nyopprettede flyfaglinjen på Fosen videregående skole. Läs artikel

Putin har sendt ut krigsskip med nye hypersoniske missiler, nrk.no

Den russiske fregatten «Admiral Gorshkov» seiler nå i internasjonalt farvann sørover langs norskekysten.

Forsvaret er godt kjent med skipets bevegelser og følger seilasen tett så lenge det er i Norges nærområde. Det skjer blant annet ved hjelp av maritime overvåkningsfly, P-3 Orion, og fartøy fra Sjøforsvaret, opplyser Forsvaret. […]

Det nye missilet Zircon skal ha en toppfart på ni ganger lydens hastighet, ifølge russiske forsvarsmyndigheter.Vladimir Putin hevder at ingen andre land har et slikt våpen.

Russland har brukt et annet hypersonisk våpen i Ukraina fra fly. […]

Dette er første gang det hypersoniske våpenet Zircon potensielt kan bli brukt i krigføring. Missilet skaper en gassaktig substans rundt seg som skal ta opp i seg radiobølger. Den gassaktige substansen gjør missilet vanskelig å oppdage på radar.

Om våpensystemet er tenkt satt inn i Ukraina-krigen er ukjent. Fra Middelhavet må et missil eventuelt fly over Nato-område mot Ukraina. Läs artikel

Det norske Forsvaret er svakt. Skjønner vi alvoret i situasjonen? frifagbevegelse.no

Frode Rønning, redaktør i FriFagbevegelse

[…] De urolige tidene krever politikere som er villig til å prioritere – og om nødvendig heve skattene – for å prioritere felles løsninger.

Det er flere grunner til at vi må våkne av dvalen. USA har sagt tydelig fra at Kina er hovedtrussel nummer én. Og at Russland er en mindre trussel på sikt. Forsvarskommisjonen understreker derfor helt i starten av sin rapport om at vi ikke kan stole blindt på USA framover.

Dette kan virke som et paradoks nå: USA gir voldsomt med støtte til Ukraina når landet forsvarer seg mot Russland. Det har styrket båndene mellom USA og Europa. Men det kan også gi en falsk trygghet for Europa på sikt. Vi kan nemlig ikke stole like mye på USA framover.  USA vil de neste åra konsentrere seg om å stoppe Kina både økonomisk og militært. I tillegg er det verdt å huske at tidligere president Donald Trump truet med å trekke den militære sikkerhetsgarantien til Europa.

Forsvarskommisjonen ber politikerne stille opp med betydelige summer til Forsvaret de neste åra.  Den åpenbare grunnen er at det norske Forsvaret er svakt etter å ha blitt bygd ned over flere tiår.

Vi kan heller ikke regne med at USAs sikkerhetsgaranti gjennom Nato varer evig. USA kommer til å bli stadig mer opptatt med å matche Kina militært i Stillehavet.

Det betyr at vi må ha styrke til å kunne forsvare oss selv, sammen med nordiske og europeiske naboland. Nå må norske politikere sette seg sammen i ei krisetid for å lage en plan for en kraftig styrking av det norske Forsvaret. Läs artikel

The President’s Inbox Recap: U.S. Strategy in Ukraine, cfr.org

The latest episode of The President’s Inbox is live. This week Jim sat down with Charles Kupchan, senior fellow at the Council on Foreign Relations and professor of international affairs at Georgetown University. They discussed the West’s strategy in Ukraine and its role in negotiating the end of the war. […]

2.) Neither Russia nor Ukraine is ready to come to the negotiating table at the moment. The Ukrainian public overwhelmingly supports reclaiming every inch of Ukrainian territory, including Crimea. Putin insists that any peace talks recognize Russia’s claim to Crimea and the Ukrainian oblasts of Donetsk, Kherson, Luhansk and Zaporizhzhia. With neither Ukraine nor Russia willing to budge on these issues, there is little room for negotiations.

3.) Ukraine’s spring offensive could create the conditions to begin negotiations come fall. Charlie is skeptical that Ukraine can defeat Russia on the battlefield. He expects Ukraine to reclaim some territory but at a high cost that makes both sides more receptive to negotiations. That is why Charlie and CFR President Richard Haass have argued that the West should help Ukraine have as successful a spring offensive as possible by giving weapons that it hasn’t received yet like longer-range missiles and F-16s. Then, once the conditions are right, the United States and its allies could try to convince both sides to come to the negotiating table. As Charlie put it, “The logic of our position is let’s give everything that we can to Ukraine now to help it succeed and then begin to try to set the table for a diplomatic end-game once this fighting. Läs artikel

Ingen depoter må legges ned,forsvaretsforum.no

Stein Borgersen, pensionist oberstløytnant

Logistikksituasjonen i Heimevernet (HV) er under enhver kritikk etter det jeg erfarer, og verre ser det ut til å bli.

I et intervju med Forsvarets forum fortalte den modige HV-korporalen Marius Nebell fra Gunnerside i HV-03 om problemene han har med tilgang på utstyr. Nebell tar altså ansvar og melder fra. Han ser klart at dette går ut over den operative evnen til sin avdeling. Han ser, i motsetning til enkelte andre, at vi er inne i en sikkerhetspolitisk krise, og at her må det handles.

Jeg synes ikke at denne ansvarsfulle korporalen behandles med den respekt han fortjener. Han blir møtt med prat om postordre-løsninger, en app som kanskje kommer, og at det er mangel på kommunikasjon som er en del av problemet. […]

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) har flere oppdrag, og ett av dem er dette:

«FLO skal sørge for at avdelingene i Forsvaret får det de trenger, der de trenger det, når de trenger det. Mat, vann, drivstoff, ammunisjon, utstyr, transport, vedlikehold av våpen, kjøretøy og materiell, er forutsetninger for å løse oppdrag.»

Her er det flere problemstillinger. Den ene er at FLO nå legger ned depoter som betjener HV og andre avdelinger flere steder i landet. Vatneleiren, Kjevik, Heistadmoen, etc. Alle depotene i landet vårt er selve navet i vår evne til å bygge god beredskap og reaksjonsevne. […]

Til slutt: Ingen depoter eller leirer må legges ned. De depotene som er lagt ned må etableres igjen umiddelbart. Vi har behov for dem. Det er fare på ferde.

Takk til vår modige HV-korporal Marius Nebell. Du har tatt opp en sak som er viktig og betydningsfull for hele landet vårt. Läs artikel

Formidable Shield ved Andøya: – Demonstrasjon på troverdig avskrekking og forsvar i nord, highnorthnews.com

Tidligere denne uka startet den maritime skarpskytingsøvelsen Formidable Shield utenfor Andøya.

Totalt trener rundt 4000 personer fra 13 land på luft- og missilvern under ledelse av USAs sjette flåte og Natos maritime kampstab STRIKFORNATO. […]

– Å samarbeide med allierte er en svært viktig del av forsvarskonseptet vårt. Dette er en øvelse med avanserte scenarioer som løfter oss til et høyt nivå både enkeltvis og kollektivt i alliansen. For vår det er det bra at USA og STRIKFORNATO tar ansvaret for å arrangere slik øvingsaktivitet. Dette er ikke en type øvelse som vi kan gjennomføre på egen hånd, sier sjef for Marinen, flaggkommandør Trond Gimmingsrud. […]

Valget av Nord-Norge og Andøya som et av øvingsområdene er tatt av USAs sjette flåte og nevnte kampstab, og begrunnelsen er følgende: – Å integrere sjø-, luft- og landstyrker i en øvelse ved høye breddegrader demonstrerer alliansens evne til avskrekking og forsvar bedre enn noen andre steder. Vi har også sjelden en slik mulighet til å øve så langt nord med skip fra mange land – USA, Norge, Spania, Italia og så videre, sier flaggkommandør Jonathan D. Lipps, sjef for Task Force 64 i USAs sjette flåte og offiser for taktisk kontroll under øvelsen. Läs artikel

 

Hun ble beskyldt for å formidle Putins narrativ: – Det er dette som skjer når samfunnet mobiliseres til kamp mot en ytre fiende, aftenposten.no

Hun er blitt anklaget for å løpe Putins ærend og for å være på feil side av historien. Torsdag ble forsker Julie Wilhelmsen tildelt Fritt Ord-prisen.

– Jeg tror alle som jobber med temaer som er betente og følelsesladede, kjenner igjen det ubehagelige ytre presset som oppstår hvis man sier noe som går imot det som er blitt allmennhetens posisjon, sier hun til Aftenposten.

Nupi-forsker Wilhelmsen er tildelt Fritt Ord-prisen for å ha bidratt med «nyanserende faglig kunnskap i et opphetet offentlig ordskifte, før og etter Russlands invasjon av Ukraina». Artikel bakom betalvägg

Nye ubåter, stridsvogner og fly – men hva med soldater? nordnorskdebatt.no

Gunnar Nerdrum, Tromsø

[…] Her er det at jeg med min bakgrunn slår alarm. Det er jo ikke så helt enkelt å skyte med kanoner, for å ta et nærliggende eksempel. Nå har vi gitt store enheter til Ukraina. Vi satser også stort på å utdanne ukrainere til å betjene dem.

Men dagens militære er jo i en sørgelig forfatning. Vi kan jo ikke skilte med mer enn én brigade eller ett regiment. Ellers er alt nedlagt, og de militære støttepunkter langs vårt langstrakte land er avhendet til spottpris. Olavsvern, nær Tromsø sentrum, er et godt eksempel.[…]

Dagens soldater har rekruttskole i leirene hvor de skal tjenestegjøre etterpå. Vi hadde tre øvingsavdelinger bare for infanteriet. La oss si at dagens vernepliktige er soldater i de siste par måneder av sin tjenestetid. Så er det slutt! Det er ingen flere øvelser. Vi har riktig nok verneplikt til fylte 46 år, 55 for befalet. Men det skjer aldri at noen blir innkalt. Läs artikel

Läs också kommentar på den här sajten till den norska försvarskommissionens rapport.

”Världen förändras – och Sverige hänger inte med”, svd.se

Trita Parsi statsvetare, vice president tankesmedjan Quincy Institute for Responsible Statecraft, Washington DC Frida Stranne forskare och lektor vid Högskolan i Halmstad och affilierad vid Nordamerikainstitutet, Uppsala universitet

Det är numera ettfaktum att den världsordning där USA är den helt dominerande supermakten är på väg att ta slut. Utanför västvärlden är det få länder som inte har insett detta. I Europa däremot, tycks det bara vara Macron – om än med sin karakteristiska klumpighet – som vågar uttala att det vi nu bevittnar är en ny ordning av ”multipolaritet” och att EU bör agera utifrån den realiteten och möta de förändringarna på ett sätt som maximerar vår säkerhet och välfärd. Vad Macron också insett är att en majoritet av världen utanför EU välkomnar en ny världsordning där varken USA eller Kina kan dominera. Om man förstår denna förändring blir det svårbegripligt att Sverige – utan debatt – väljer att gå i motsatt riktning och knyta sin säkerhet till illusionen om fortsatt amerikansk unipolaritet.

Vad vi önsketänker om och vad som är en realitet kan vara olika saker – men faktum är att USA:s överväldigande dominans har nått vägs ände. Även om USA fortfarande har världens i särklass mest kraftfulla militär, kommer framtida presidentadministrationer inte kunna investera i militären på samma sätt som tidigare eftersom utmaningarna på hemmaplan är gigantiska och stödet för att prioritera krig långt bort redan minskat markant. Även på det finansiella området är dollarn fortfarande ledande, men den förlorar kontinuerligt mark. […]

USA är inte längre en dominerande makt. Denna utveckling är i princip oåterkallelig och ändrar spelplanen på ett högst kännbart sätt där Europa måste diskutera vilka intressen man har att försvara och hur. […]

Svaret för hur vi ska få en mer stabil värld återfinns därför i en verkligt multipolär struktur där maktfördelningen hindrar både Kina från att dominera och USA från att återgå till sina unipolära maktövergrepp och ändlösa krig. Ett starkare och mer självständigt Europa skulle samtidigt ge skydd mot både hårdhänta kinesiska försök att påverka Europa och mot en framtida Trump-liknande president som medvetet försöker splittra EU. Läs artikel

Läs även presentation av författarnas bok tidigare på den här sajten.

 

Turkiets opposition tveksamma till svenskt Nato-ja innan toppmöte, svt.se

Toppmötet i Vilnius har ofta nämnts som en önskvärd deadline för när Sverige kan bli medlem i Nato. Men inte ens med en ny, mer västvänlig, president i Turkiet är det säkert att önskan går i uppfyllelse.

– Det krävs tålamod, säger Unal Cevikös, turkiska oppositionens utrikespolitiska rådgivare till SVT.

Mötet i Vilnius hålls den 11-12 juli 2023 och medlemsländerna förväntas diskutera kriget i Ukraina, bland annat. Det är fortfarande oklart om Sverige kommer delta i mötet, men det har nämnts som ett viktigt datum för Sveriges ansökan. Läs artikel

Björnsson om Ehrenkrona

Anders Björnsson

På Sune Olofsons Facebook-tråd kommenterades Anders Björnsson artikel på denna sajt, ”Förhandling, inte kapitulation”, av bland andra ambassadören Carl Henrik Ehrenkrona. Björnsson sände via Olofson en kommentar till kommentaren. Vi återger replikväxlingen här.

Ehrenkrona skriver:

Märkligt att ingen här ser parallellen till andra världskriget. Anders Björnsson kan nog sin historia. Men att förhandla med Ryssland nu är lite grand som om Churchill 1940 följt sin utrikesministers råd och slutit separatfred med Nazityskland.

Kanske hade besparat Västeuropa en del lidande men till vilket pris. Ingen ansvarskännande person vill se Ryssland krossat och det är för övrigt helt orealistiskt om man inte vill kasta in Europa i ett kärnvapenkrig.

Läs mer

Sweden refuses to send fighter jets to Ukraine, en.mehrnews.com

Swedish Defence Minister Pål Jonson has said that his country could not supply its fighter jets to Ukraine because it does not have enough of them.

In a statement, Jonson confirmed that Sweden does not plan to send JAS aircraft – fourth-generation Gripen multirole fighter jets – to Ukraine.

”We do not have a surplus of JAS aircraft that we could now send to Ukraine,” he said, Pravda reported.

The minister added that Sweden’s support for Ukraine will now focus on training and maintaining already shipped equipment. He also said that Swedish participation in joint service and repair centres near the borders of Ukraine may be required. Läs artikel