Månad: september 2021

Boris Johnson has been challenged by his predecessor, Theresa May, as to whether the newly signed Aukus defence pact between the UK, US and Australia could lead to Britain being dragged into a war with China over Taiwan.

The intervention came during a Commons debate on the three-country agreement, under which the US and UK will share sensitive technology with Australia to allow it to develop its first nuclear-powered submarines.

The former British prime minister asked Johnson: “What are the implications of this pact for the stance that would be taken by the United Kingdom in its response should China attempt to invade Taiwan?” In reply, the prime minister was careful not to rule anything out. “The United Kingdom remains determined to defend international law and that is the strong advice we would give to our friends across the world, and the srong advice that we would give to the government in Beijing,” he said. Läs artikel

First, which country is immediately west of Australia? Second, which country is immediately east of Australia? Thirdly, which country sprawls most widely over the globe?

The answer to all of these questions is the same: France.

The nasty row which has broken out between Paris, Washington, Canberra and (to an extent) London, is about more than a €60bn French contract to build 12 submarines for the Australian navy.

It is about France as a Pacific and Indian ocean nation; it is about France’s desire to play an important role in Indian-Pacific affairs, containing China without antagonising China; it is about America’s willingness to treat allies as allies, not vassals; it is about honesty and openness in international affairs. President Emmanuel Macron has withdrawn the French ambassadors to Washington and Canberra after the US,  Australia and Britain announced a new security pact, called AUKUS, after 18 months of secret talks. As part of the pact France’s 2016 deal to supply 12 diesel-powered, Barracuda-class submarines to Australia has been replaced by a US-UK promise (not yet a deal) to supply nuclear-powered, but not nuclear armed, subs. Läs artikel

[…] En oppsummering av begrepet norsk forsvar som ‘krigsforebyggende terskel’ slik det var til 2018, forteller at landet skulle beskyttes mot krigsødeleggelser, og at samfunnet var godt forberedt til å møte harde tider.

Som ensomt NATO-land på Den Skandinaviske Halvøy var Norge velsignet beskyttet mot en krig. Norge var ikke underlagt NATO-kommandoens felles operasjonsplaner som omfatter europeiske og amerikanske styrker.  […]

Med norsk forsvar om krigsforebyggende terskel var landet forskånet fra å bli blandet inn i denne europeiske krigen. Denne særegne posisjon i NATO-alliansen ga Norge en uvurderlig fordel: De beroligende bestemmelser og et nasjonalt forsvar var sterke signaler til alle land: Vi hadde gode muligheter til å unngå krig over folk og land.

‘Avskrekking’ er et nyord i strategien som fagområde. Begrepet består pr. definisjon av elementene ‘nektelse’ og ‘avstraffelse’.

‘Nektelse’ betyr kort og godt forsvar av egne land-, sjø-og luftrom. ‘Avstraffelse’ er selvforklarende. På godt norsk betyr det angrep mot fiendtlig land og mot deres skip og fly.[…]

Hvordan etterlever så Norge begrepet ‘avskrekking’ innen rammen av NATO’ pr. februar 2021, og hvilke konsekvenser har dette bruddet på norsk sikkerhetspolitikk i 2018?

‘Nektelse’ utføres med Flyvåpenets F-16 på Bodø Flystasjon. Tjenesten ‘Air Policing’ skal snart drives av en snau håndfull F-35 fra Evenes. De resterende tunge angrepsflyene er på Ørland der de utgjør en stor slagkraft.  […]

Marinen er liten med bare en av de fire fregattene sjødyktig. To luftputefartøyer kalt kystkorvetter seiler, noen er under vedlikehold og rearmering. Hva U-båtene bedriver er ukjent.    En liten avdeling kystjegere, den meget reduserte Brigaden i Nord-Norge og små avdelinger i Finnmark utgjør landforsvaret.   Heimevernet er redusert til 21 000 soldater, ytterligere 20 000 rulleføres men øves ikke. […]

Mer enn overraskende var ordene fra sjefen for Forsvarets Etterretningsstab da han i sin årlige ugraderte orientering i 2018 leverte følgende påstand: Den største trussel mot Norge er i Nord-Atlanteren, underforstått russiske luft- og sjøstridskrefter der. (Vår utheving.)

Denne direkte løgnen fra etterretningssjefen må ha blitt lagt i hans munn av andre enn staben på Lutvann. Som om at Norge og Russland ikke har en felles statsgrense inntil Sør-Varanger? Narrespillet som etterretningssjefen presterte er et eksempel på at Norge og norsk militær tenking blir fullstendig overstyrt av NATO les USA. Regjeringen Solberg har med etterretningssjefens ‘bekjennelse’ om at Atlanterhavet er den største trussel mot Norge utvetydig fortalt denne sannheten. En trussel over landegrensen blir oversett fordi Pentagon anser den som uvesentlig for USA. Forsvar av Norge som land ble utelatt i etterretningssjefens fremstilling. Läs artikel

Frankrike reagerar med ilska och tar hem ambassadörer från Australien och USA efter den nya säkerhetspakten och beskriver det som ett hugg i ryggen. […]

USA, Storbritannien och Australien ingår i den nya säkerhetspakten. De tre ländernas försvarssamarbete ska kretsa kring potentiella attacker både militärt som cybermässigt.

Sammanslutningen ska främst ses som en tydlig markering mot Kina, enligt Jan Hallenberg, expert på säkerhets- och utrikespolitik vid Utrikespolitiska institutet (UI):

– Kina verkar inte förstå vilka konsekvenser deras politik får när de sätter upp baser och kör bort fiskebåtar i Sydkinesiska sjön. Det har varit ett antal fnurror på tråden, säger Hallenberg.

Kinas reaktion har inte låtit vänta på sig. Kinesiska tidningen Global Times varnar för en kapplöpning av atomdrivna ubåtar i området – och skriver att ”de första dödsoffren kommer att vara australiska om krig bryter ut i Taiwan eller Sydkinesiska sjön.” Läs artikel

Det blir kastet stadig mer lys over årsakene til kollapsen i Afghanistan etter hvert som journalister og andre uavhengige observatører og analytikere tegner bildet for oss. Ansvaret ligger tungt på USAs politiske ledere fra begynnelse til slutt i de tjue årene krigen varte. De som liker bildet minst her hjemme er nok politikere, byråkrater og militære ledere som har hatt ansvaret for at sikkerhets- og forsvarspolitikken har ført oss stadig lengre inn i et avhengighetsforhold til USAs militærpolitiske disposisjoner. […]

USAs etterretningsapparat i Afghanistan var omfattende, med kapasitet og utstyr til å lytte på stort sett alt av Talibans kommunikasjon og å følge bevegelsene på bakken via satellitter og droner. Det lå etter min mening i kortene for alle som ville se i kortene at kollapsen ville komme, og komme raskt. USAs ledelse ville spare amerikanske soldaters liv ved å prøve å etablere et skjold av afghanske militære styrker. En illusjon som brast. Läs artikel

USA har enligt flera medier medgett att de har begått ett misstag då de i en drönarattack i augusti dödat tio civila i Afghanistan i Kabul. Attacken skedde endast några dagar innan den amerikanska militären lämnade landet.

Den 29 augusti utförde USA en drönarattack i Kabul där tio civila, en biståndsarbetare och sju barn, dödades. Det yngsta barnet var två år gammalt.

Pentagon uppger att det var ett misstag, rapporterar flera medier. Det här framkommer efter att en utredning gjorts efter drönarattacken i augusti. Enligt utredningen hade biståndsarbetarens bil, som var drönarattackens måltavla, kopplats till terrorgruppen Islamic State Khorasan Province (IS-K).

USA:s generallöjtnant Kenneth McKenzie beskrev attacken som ett tragiskt misstag och sa att det är osannolikt att familjen var associerad med IS-K eller var ett hot mot amerikanska styrkor, enligt BBC.

– Det var ett misstag och jag ber om ursäkt, sa McKenzie.

Tidigare hade amerikanska officerare sagt att drönarattacken riktats mot en självmordsbombare som tillhörde IS, och som de ansåg att utgjorde ett direkt hot mot Kabuls flygplats. Läs artikel

Australia skroter en inngått ubåtavtale med Frankrike til fordel for en avtale med USA og Storbritannia. – Jeg er rasende, og det som bekymrer meg, er amerikanernes oppførsel, sier Frankrikes utenriksminister.

– Denne ensidige, abrupte og uforutsigbare beslutningen minner mye om det Mr. Trump gjorde, legger utenriksminister Jean-Yves Le Drian til.

I 2016 inngikk Australia en avtale om å kjøpe 12 dieseldrevne ubåter fra Frankrike. Hensikten var å demme opp for kinesisk sjømakt i Stillehavet. Avtalen var verdt nær 343 milliarder kroner.

Men Australia ombestemte seg. Ifølge den nye avtalen med USA og Storbritannia skal Australia selv produsere 12 atomdrevne ubåter. […]

Forsvarssamarbeidet mellom USA, Australia og Storbritannia får navnet Aukus.

De tre landene skal dele teknologi som omfatter kunstig intelligens, undervannssystemer og langtrekkende angrepsevner.

Partnerskapet ble kunngjort i en felles pressekonferanse holdt av USAs president Joe Biden, Storbritannias statsminister Boris Johnson og Australias statsminister Scott Morrison torsdag. Läs artikel

Sverige har tackat ja till en förfrågan från Frankrike om att från november 2021 till och med februari 2022 bemanna chefspositionen inom den i övrigt franskledda specialförbandsinsatsen Task Force Takuba i Mali.

– Vi kan bekräfta att vi tackat ja till att bemanna chefspositionen för den franskledda multinationella specialförbandsenheten Task Force Takuba i Mali. Erbjudandet är ett tydligt exempel på det goda fransk-svenska samarbetet i den pågående operationen och förtroendet vår personal har byggt under den tid vi arbetat tillsammans i Mali, säger brigadgeneral Anders Löfberg, chef specialförbandsledningen. Läs pressmeddelande