The murder last week of one of the main commanders of Al-Qaeda in Africa was celebrated by France as an important victory in its war against terrorism in the Sahel. But seven years after its first intervention in Mali to quell an Islamist insurgency, Paris is mired in a seemingly endless campaign.

Despite 5,100 French soldiers in the region and 14,000 peacekeepers in Mali, the violence that started in the north of the country has spread, killing thousands of people and displacing millions in Mali, Burkina Faso and Niger. Frustrated with persistent violence, protesters flooded the streets of Mali’s capital Bamako in January calling on the French army to leave its former colonies. […]

In recent months, the Malian government has said it is open to negotiations with extremist groups, something France and other Western allies have long opposed.

French officials have preached an approach that includes governance and development alongside military intervention, noting that his troops operate at the invitation of regional governments. But France has been criticized in some quarters for failing to understand the local dynamics in a region it once ruled. Läs artikel

[…] Nu kommer regeringen att arbeta vidare med ett en försvarspolitisk proposition till riksdagen. Det kommer att ske inom det budgetsamarbete vi har med Centerpartiet och Liberalerna, men jag stänger inte dörren för någon. De överenskommelse som tecknades med Centerpartiet och Liberalerna om den ekonomiska utvecklingen åren 2021–2025 kommer att utgöra en grund.

Att regeringens överläggningar med försvarsberedningen av mig ”lagts på is” är inte detsamma som att möjligheterna till dialog upphört.

Alla som har deltagit i överläggningarna om det militära försvaret har lagt ned cirka 100 timmar i sammanträdestid på detta under ett antal veckor. En lång rad utredningsarbeten har som en konsekvens av detta genomförts av inte minst hårt arbetande tjänstemän i Försvarsdepartementet. Försvarsmakten har också engagerats. […]

Självfallet finns ingen anledning att förneka de stora behov som finns efter decennier av neddragningar. Men det finns heller ingen anledning att fördunkla det faktum att vi sedan 2015 bygger en starkare militär förmåga och att det nu kommer att fortsätta. Läs  artikel

De finska fordonstillverkarna håller hög klass och håller sig stadigt väl framme. Tidigare i år har vi bl a kunnat rapportera om stundande samarbeten och affärer för skyddade fordon mellan Finland, Estland och Lettland där några hundra Patria 6×6 ser ut att kunna vara på väg att göra jobbet. I dagarna kom fler intressanta fordonsnyheter:

Patria ska leverera AMV 8×8 pansarterrängbil till Saab. Det rör sig inte om några större volymer och är inte heller (i nuläget) relaterat till svenska försvaret. Men syftet är stort och gott, att utföra test och utveckling av Saabs senaste fordonselektronik och teknik i den rejält tilltagna modulära plattformen. Två ledande koncerner som kompletterar varandra för att skapa innovation och produkter som alltid går att lita på och som fortsatt står sig något enormt i konkurrensen där ute. […]

Samtidigt kommer det information om att finska försvarsmakten visar intresse för SISU:s GTP 4×4, en skyddad terrängbil av Galt-modell (om man får uttrycka sig lite slarvigt) för såväl militära- som krishanteringsuppgifter, i Finland och utomlands. Beslutet är precis taget och till att börja med ska sex fordon levereras och få utstå hård testverksamhet under 2021. Något som är väl värt att följa. Läs artikel

China may be a systemic rival to the European Union but it’s not a threat to world peace, EU foreign affairs chief Josep Borrell said Tuesday.

Borrell emerged from a three-hour video discussion with Chinese Foreign Minister Wang Yi to defend what he called a ”realistic” approach to Beijing. His sanguine view of China’s military ambitions puts him at odds with the United States and some of China’s neighbors, ranging from Japan to India, which are increasingly worried that Beijing is flexing its military muscle from the Himalayas to the South China Sea.

Borrell’s discussion with Wang took place as EU-China relations are under intense scrutiny after China moved to strengthen its legal grip on Hong Kong and as some member countries have called on the EU to tackle more aggressively disinformation from China and Russia related to the coronavirus. Läs artikel

USA’s tilstedeværelse i Nuuk vil fremme venskabet med Danmark og Grønland, mener USA’s udenrigsminister. Det nye, amerikanske konsulat i Grønland åbnede onsdag som planlagt.

Når Eirik Kristoffersen tiltrer stillingen 17. august, vil langtidsplanen ikke være ferdigbehandlet av Stortinget. Det var intensjonen. Den ­politiske tautrekkingen om langtidsplanen vil likevel foregå i utenriks- og forsvars­komiteen, langt fra Kristoffersens skrivebord, men han kan ved innsettelsen trekke opp et historisk bakteppe og minne politikerne om at historien gjør brå kast.

Da han var sjef for Heimevernet, spurte ­Norges Forsvar ham om det var sammenheng mellom verneplikt og forsvarsvilje, og Kristoffersens klare svar var: Ja. Men tidligere forsvarssjef Sverre Diesen mener ikke det, innvendte vi.

– Jeg er uenig med Diesen. ­Verneplikten knytter sterke bånd mellom borgeren og soldaten og mellom soldaten og myndighetene. Var Kristoffersens lange svar. Som HV-sjef understreket han at «Soldat­er og trening er viktigere enn moderne utstyr». Her var det mannen med erfaring fra Afghanistan, som hadde møtt Taliban utrustet med enkle våpen, men med sterk vilje, som uttalte seg. […]

– DN spør: Tar du over et tynnslitt forsvar?

– Nei, men jeg tar over et helt annet forsvar enn det jeg kom inn i, et mye mindre forsvar. Etter murens fall gjorde vi noen feilgrep, vi gikk over til å tenke internasjonale operasjoner, men glemte litt forsvaret av Norge. Utstyret vårt ble gammelt, Hæren forlot garnisonen i Lakselv, grensevakten ble mer polisiær. Det gikk for langt. Men nå er vi i positiv vekst. Jeg vil ha et forsvar i balanse, et så sterkt forsvar at ikke Nato eller USA vil forsøke å fylle hullene i de viktigste geografiske områdene våre. Läs artikel

While the idea of NATO attacking Russia may seem farfetched to most Americans, the Russians have reason to fear an invasion from the west. Over the past several centuries Russia has been repeatedly invaded by such powers as Poland, Sweden, France and Germany.

Russian state media has reported that the guard tank army of Russia’s Western Military District has been reinforced to protect the country’s western strategic border. Last month, Minister of Defense Sergei Shoigu told Tass that the western strategic direction remains under the highest threat for Russia’s military security, adding that, in accordance with the 2019-2025 plan of action, Russia will conduct a complex series of measures to neutralize the potential threats. […]

The United States also took part in what could be seen as an ”invasion” of sorts when troops were sent to Russia during the nation’s Civil War in 1918. The American military intervention at Archangel, Russia earning the nickname ”Polar Bear Expedition” and it was actually to prevent the German advance and to help reopen the Eastern Front following Communist Russia’s acceptance of the Treaty of Brest-Litovsk. Instead of fighting the Germans however, the American soldiers found themselves fighting Bolshevik forces.

Just two decades later Nazi Germany invaded the Soviet Union and drove deep into ”Mother Russia,” besieging Leningrad and reaching the gates of Moscow before winter set in and stopped the advance. Other Russian cities were occupied and by war’s end many had been leveled – including Stalingrad, which had been the site of the mother-of-all battles and the turning point for the Germans. Läs artikel

6. maj 2019, Rovaniemi, Finland. Den amerikanske udenrigsminister Mike Pompeo holder en tale forud for et møde i Arktisk Råd, der får avisoverskrifterne til at blinke. Væk er den hævdvundne forestilling om Arktis som et fredeligt område, hvor stormagtsrivalisering afleveres i døren til fordel for dialog mellem arktiske nationer – tilbage står en kamp om militær- og økonomisk indflydelse og en jagt på naturressourcer, der endnu kun er i sin vorden. […]

I takt med klimaforandringerne og isens tilbagetrækning er der opstået muligheder for nye sejlruter, udvinding af naturressourcer og anden økonomisk aktivitet i Arktis. Det har givet området en stigende strategisk og økonomisk betydning – ikke mindst for de arktiske stormagter Rusland og USA og den selverklærede ”nær-arktiske” stormagt Kina. Samtidig har stormagternes stigende rivalisering gjort sit indtog og har påvirket dialog og samarbejde i regionen, hedder det i rapporten. […]

Det er ikke let at være den lille, klemt inde mellem de store, og forskerne tegner derfor et handlingsrum, der står på tre ben:

”Som småstat har vi en interesse i et fredeligt Arktis, så vi bør fortsat arbejde på at styrke de eksisterende arktiske dialogfora som f.eks. Arktisk Råd. Men vi kan ikke undgå at forholde os til den forværrede sikkerhedspolitiske situation og de krav, vores allierede USA vil kunne stille til os. Derfor bør Kongeriget sideløbende arbejde proaktivt med amerikanerne om at imødegå deres og vores bekymringer. Og skal vi bedst muligt kunne navigere i denne vanskelige virkelighed, så forudsætter det igen, at vi fortsat styrker samarbejde og fælles fodslag internt i Rigsfællesskabet,” siger Mikkel Runge Olesen. Läs artikel

Den svenske tidligere sjefredaktør og medienestoren Arne Ruth er «bestyrtet over hvordan svenske myndigheter har behandlet nettstedet Wikileaks’ grunnlegger Assange i snart ti år nå». Ruth har lang lederpraksis fra svenske storaviser som Dagens Nyheter. Basert på et intervju med FNs Nils Melzer i det sveitsiske magasinet Republik (31. januar) fattet Ruth interesse for hvordan FNs spesialrapportør på tortur uttalte seg om saken: «Melzer retter sterke anklager mot Sveriges og krever svar fra regjeringen – slik hans FN-mandat er utformet. Han har slått fast at prosessen mot Assange er tuftet på bevisste, villedende påstander om voldtekt.»

Også konservative sveitsiske Neue Zürcher Zeitung fulgte opp Sverige/Melzer med en knusende karakteristikk 4. februar: «Sveriges etterforskning av Julian Assange-saken gir ingen grunn til stolthet for dette nordiske landet.» […]

Ifølge Melzer (i Republik) har «Sverige brukt nesten ti år på med overlegg å karakterisere Julian Assange som en sexovergriper […]. Ikke noe bevis er lagt frem om at noe kriminelt har funnet sted». Meltzer ønsker svar på 50 punkter. Blant dem: «Hvordan var det mulig at pressen ble informert om anklagene mot Assange til tross for at dette er forbudt? Hvordan var det mulig å presentere en sak for publikum når det ikke engang var gjennomført avhør av Assange? Hvordan var det mulig å fastslå at det var gjennomført en voldtekt når de angjeldende ofrene selv bestred det på dette tidspunktet? I over ti år har svenskene presentert Assange som en sexovergriper for så plutselig å legge saken død. Hva var grunnen til det?» På Melzers andre brev svarte den svenske utenriksministeren at de «ikke hadde noe å tilføye». Melzer spør Republik så om hvordan man med e-post mellom britisk etterretning og svensk politi kan tolke dette? Läs artikel

[…] I senere år har anklager om vestlige ‘dobbeltstandarder’, altså dobbeltmoral, blitt mer fremtredende i global politikk. Den kritikken blir ofte avfeid av de som er kritiske til ikke-vestlige stormakter, og som er bekymret for en ‘ny verdensorden’ uten USA i ledelse: Ja visst har USA også gjort gale ting, men deres valginnblandinger og intervensjoner kan ikke sidesstilles med Russlands innblandinger og intervensjoner.

Hos noen bunner nok forsvaret for USA i en tanke om at så lenge intensjonen er god, er selve utfallet underordnet. Samtidig ligger det her en avvisning av ikke-vestlige staters rett til å ha en tilsvarende god intensjon – om den ikke er ond, så er den i hvert fall ikke ‘god’.

Med andre ord er intensjonen egentlig sekundær, fordi noen aktører regnes som iboende gode. Godheten er som regel knyttet til deres regimekarakter, altså hvorvidt de er liberal-demokratiske eller ikke. […]

Norge havner dessuten tidvis i skvis mellom vår identitet som fredsnasjon, og som god alliert. På den ene siden vektlegger vi at Norge er et lite land som er avhengig av at folkeretten respekteres. På den andre siden kommer denne identiteten av og til i konflikt med vår rolle som NATO-medlem og nær USA-alliert. Dette gjelder ikke minst vår deltagelse i militære operasjoner utenlands. Det gjelder også hvilke – og hvem sine – handlinger vi velger å aktivt fordømme. Läs artikel

Vid regeringssammanträdet den 4 juni fattade regeringen beslut om en lagrådsremiss som stärker arbetet mot utländska direktinvesteringar som hotar svensk säkerhet och allmän ordning. Samtidigt får Inspektionen för strategiska produkter (ISP) och Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i uppdrag att ytterligare utveckla arbetet. […]

EU antog 2019 en förordning om granskning av utländska direkt­investeringar i unionen. Syftet med förordningen är att skapa ett rättsligt ramverk för hur medlems­staterna kan granska utländska direkt­investeringar i unionen med hänsyn till säkerhet eller allmän ordning. EU-förord­ningen behandlar hur sam­arbetet inom unionen avseende gransk­ningen av utländska direkt­investeringar ska gå till, bland annat ska kontakt­myndigheter utses i medlems­länderna. Förord­ningen börjar tillämpas 11 oktober 2020 vilket kräver justeringar i svensk lag­stiftning. I lagråds­remissen föreslår regeringen en ny lag med komplet­terande bestäm­melser till EU-förord­ningen. Lagen föreslås träda i kraft den 1 december 2020. Läs  pressmeddelande

The Malian government says it has ordered an investigation into whether soldiers killed dozens of people during attacks on two villages last week.

Armed men dressed in military fatigues raided the village of Binedama on Friday, killing 29 people including women and children, and burning down houses, according to officials. Two days earlier, attackers had killed 14 people in the village of Niangassadiou, the government said in a statement. […]

Both villages are in Mopti, a volatile region in the centre of the country that has seen many attacks and tit-for-tat ethnic killings over the past few years. In both cases, community leaders said attackers targeted members of the Fulani group – semi-nomadic herders who have been accused by rival farming communities of supporting local armed groups, making them targets of violence from ethnic vigilante militias and sometimes government forces. […]

On Friday, tens of thousands of people took to the streets of the capital, Bamako, to demand the resignation of President Ibrahim Boubacar Keita, who was re-elected in 2018 for a second five-year term on a promise to bring peace in a country torn by armed groups and worsening violence.

Keita is struggling to maintain support amid a rapidly deteriorating security situation that has claimed thousands of lives, forced hundreds of thousands to flee their homes and devastated the economy.َ Läs artikel