[…] I senere år har anklager om vestlige ‘dobbeltstandarder’, altså dobbeltmoral, blitt mer fremtredende i global politikk. Den kritikken blir ofte avfeid av de som er kritiske til ikke-vestlige stormakter, og som er bekymret for en ‘ny verdensorden’ uten USA i ledelse: Ja visst har USA også gjort gale ting, men deres valginnblandinger og intervensjoner kan ikke sidesstilles med Russlands innblandinger og intervensjoner.
Hos noen bunner nok forsvaret for USA i en tanke om at så lenge intensjonen er god, er selve utfallet underordnet. Samtidig ligger det her en avvisning av ikke-vestlige staters rett til å ha en tilsvarende god intensjon – om den ikke er ond, så er den i hvert fall ikke ‘god’.
Med andre ord er intensjonen egentlig sekundær, fordi noen aktører regnes som iboende gode. Godheten er som regel knyttet til deres regimekarakter, altså hvorvidt de er liberal-demokratiske eller ikke. […]
Norge havner dessuten tidvis i skvis mellom vår identitet som fredsnasjon, og som god alliert. På den ene siden vektlegger vi at Norge er et lite land som er avhengig av at folkeretten respekteres. På den andre siden kommer denne identiteten av og til i konflikt med vår rolle som NATO-medlem og nær USA-alliert. Dette gjelder ikke minst vår deltagelse i militære operasjoner utenlands. Det gjelder også hvilke – og hvem sine – handlinger vi velger å aktivt fordømme. Läs artikel