USA inför strafftullar mot EU, sverigesradio.se

USA inför tullar på varor från EU till ett värde av omkring 74 miljarder kronor efter att ha fått grönt ljus från Värlshandelsorganisationen WTO.

Åtgärden är den mest omfattande sen man införde stål och alumniumtullar förra året och riskerar nu att leda till en upptrappning av handelskonflikten. Europeiska ostar kommer att beläggas med 25-procentiga tullar – liksom hundratals andra jordbruksprodukter som salami, vin och yogurt. Europeiska flygplan, men inte flygplansdelar, beläggs med tullar på tio procent.

Beskedet kommer sedan WTO gett USA rätt att införa strafftullar för 7,5 miljarder dollar som kompensation för subventioner som EU under en längre tid gett flygplanstillverkaren Airbus, som är konkurrent till amerikanska Boeing.

WTO:s beslut är i sig det hårdaste straffet som Värlshandelsorganisationen någonsin utdelat och kommer efter en 15 år lång tvist mellan EU och USA. Läs artikel

Joint Statement by Federica Mogherini, Karmenu Vella and Ann Linde: The European Union’s long standing commitment to enhance sustainable international cooperation in the Arctic, eeas.europa.eu

[…] The EU recognises the need to work closely with national, regional and local authorities in the European Arctic in this regard. The EU emphasises its commitment to facilitate Arctic stakeholder engagement in the European Arctic region.

With three EU Member States and two European Economic Area members being Arctic states, the EU has a strategic role and interest in the Arctic remaining a “low-tension–high cooperation” area. The EU promotes sustainable economic development in the Arctic region, based on the best available science and taking into account the impact on fragile ecosystems as well as the living conditions of local populations, in particular the indigenous peoples.

The EU is directly affected by climatic and environmental changes in the Arctic, which profoundly alters living conditions in the Arctic and globally. Last week’s Special Report by the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) on oceans and the cryosphere has strongly reinforced the message that we need to limit global warming to 1.5°C. The EU is committed to reducing global greenhouse gas emissions and becoming a carbon-neutral economy by 2050. Läs uttalandet

«Det ansiktsløse ansvar», forsvaretsforum.no

Harald Stanghelle, kommentator

Systematisk ble Forsvaret bygget ned til det knapt kunne forsvare en bydel i Oslo. Men ingen generaler eller politikere tar ansvaret. Feilen er ansiktsløs. […]

For det forsvar som ble vedtatt så sent som i langtidsplanen fra 2016, er «for lite», skriver admiral Haakon Bruun-Hanssen her i Forsvarets forum. For dagens «ressursrammer gir ikke et forsvar som er tilstrekkelig til å løse sine oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk hverdag», slår forsvarssjefen fast. I mars var det daværende hærsjef Odin Johannessen som til NTB slo fast at «vi har ikke stor nok evne til å løse de utfordringene vi har i oppdrag å håndtere». Da holdt han det som ble kalt «en tordentale» i Oslo Militære Samfund. Sjelden har Forsvarets øverste ledelse satt klarere offentlige ord på situasjonen.

Det er ikke så mange årene siden det ble spilt en annen politisk og militær melodi. Det kunne virke som om spisse utenlandsoperasjoner og avansert høyteknologi var det eneste saliggjørende. Offiserer som snakket høyt om territorialforsvar og at den sentrale oppgaven var å kunne forsvare de norske grensene, ble nærmest latterliggjort. De ble plassert i båsen for gammeldagse kaldkrigere som satt fast i et utdatert verdensbilde. Uten evne til å forstå den nye tid. Läs artikel

 

Making sense of HOPE, atlanticcouncil.org

Foreign Minister Mohammad Javad Zarif briefly explained the contents of the proposal during a special session of the UN Security Council. HOPE, according to Zarif, is based on the fact that all regional states have the responsibility to ensure peace, stability and prosperity in the region and, together with the global community, have a common vital interest in maintaining freedom of navigation and energy security for all. […]

History has shown that it is not possible to advance prosperity, security, and stability in the region in a non-inclusive manner that excludes Iran’s participation. The fate of HOPE is contingent on Iran’s ability to transform the proposal into concrete steps to generate confidence with its Arab neighbors, in addition to garnering the support of the international community, including the United States. Clearly, the majority of GCC states are not prepared to forego their military partnerships with the United States absent a real local capacity to guarantee their security and political interests. While it is unlikely that all GCC states will genuinely embrace the proposal under current circumstances, it is high time for all countries surrounding the Persian Gulf to seek a common path away from current tensions and hostilities. Läs artikel

Einar, nrk.no

Dokumentarserien Einar er den fantastiske historien om fattiggutten og barnearbeideren som til slutt ble statsminister i Norge. I 17 år ledet Einar Gerhardsen landet.

Episode 3

Einar Gerhardsen representerer etter frigjøringen drømmen om det nye, frie og lykkelige Norge – samtidig som det bak den idylliske fasaden også eksisterer en hard politisk virkelighet og kamp.

De første årene etter krigen er dramatiske år. Freden blir til en kald krig.

Einar, AP og LO bestemmer seg for å knuse det norske kommunistpartiet. Tusener overvåkes, telefoner og møter avlyttes og medlemmer av kommunistpartiet stenges ute fra arbeidslivet. Samtidig starter striden om norsk medlemskap i NATO. Einar satser på et nordisk forsvarssamarbeid, men får lite gehør fra sine regjeringskolleger.

Det begynner å gå rykter om at statsministerens hustru, Werna, har en KGB-elsker. LO-sjefen skriver i sine dagbøker at dette er uhyggelig og kan ødelegge partiet.

I 1960 blir det avslørt at et amerikansk spionfly bruker Bodø som base for spiontokter over Sovjetunionen. Da flyet blir skutt ned, truer landets leder, Nikita Khrusjtsjov, med å bombe Norge. Läs artikel

En farlig balansegang, forsvaretsforum.no

​Oberstløytnant Tormod Heier, professor i statvitenskap ved Forsvarets høgskole

[…] I 1949 forlot derfor Norge nøytralitetslinjen for å bli en del av et bredere vestlig sikkerhetsfellesskap med USA i sin midte. Men et Nato-medlemskap var langt fra uproblematisk. Allerede to måneder før den norske delegasjonen satte seg på flyet til USA for å underskrive Washington-traktaten kom sovjetiske myndigheter på banen. Ville virkelig Norge forlate nøytralitetspolitikken, og muligens bli et springbrett for amerikanske operasjoner i Nord-Europa?

Bekymringene i øst gjorde inntrykk. Derfor ble da også Norge, sammen med Danmark, et tilbakeholdent Nato-medlem; en vestlig alliert som balanserte hensynet til russiske sikkerhetsinteresser i øst med tilgang på amerikanske sikkerhetsgarantier i vest.

For skulle det amerikanske fotavtrykket i Norge bli for stort, ville det ikke gi innbyggerne mer sikkerhet – bare mindre. Dette var fordi sovjetiske myndigheter raskt kunne bli engstelige og provoserte, noe som igjen ville øke den militære tilstedeværelsen i norske nærområder.[…]

For skulle Norge basere egen sikkerhet på umiddelbar tilgang på amerikanske styrker, noe vi ser ansatser til gjennom et stadig mer «alliansetilpasset forsvar», så vil også Norge og befolkningen som sådan rykke høyere opp på den russiske mållisten. Dette kan sågar skje i en svært så tidlig fase av en eskalerende krise. […]

I dette ligger behovet for nasjonale forsvarsstyrker som selv kan avskrekke et eventuelt russisk angrep av beskjeden størrelse. For Russland frykter ikke Norge. Det Russland frykter er at Norge skal bli et springbrett for amerikanske styrker, som på svært kort varsel kan settes inn på norsk side av grensen for å fremtvinge et russisk «fait accompli», eller på annen måte sette russiske myndigheter under et utilbørlig, ydmykende eller farlig politisk press. Under slagordet «dere må gjerne komme, men da skal dere vite at det ikke blir noen rask seier i Norge», må det derfor kommuniseres en militær form for avskrekking som i sin natur er defensiv – ikke offensiv. Läs artikel

Finske presidentens passning till Trump, expressen.se

Här avspisar Finlands president Sauli Niinistö president Donald Trumps fysiska närmande – en klapp på knäet.

Den finske gästen följde upp med grimaser medan Trump pratade och vad som tolkas som en uppmaning till Trump om att inte gå i mer auktoritär riktning.

– Ni har en framstående demokrati här. Fortsätt så, sa Niinistö till Trump som visade upp ett stenansikte. […]

När det var Niinistös tur att prata så började han med att tacka för stödet efter Kuopio-dådet. Han höll ett lugnare tempo och började med att berätta för pressuppbådet hur han haft lite tid över i Washington, och då passat på att besöka tre museer.

– Museet för amerikansk historia, afroamerikansk historia och amerikanskindianska museet. Jag har även besökt kyrkogården i Arlington (krigskyrkogård från inbördeskriget). Ni har en framstående demokrati här. Fortsätt så, sa Niinistö till Trump som visade upp ett stenansikte. Läs artikel

Vår livline til USA og Nato kan bli en galgeløkke, dagbladet.no

Geir Hem, styremedlem i Stopp NATO

Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet.[…]

Dersom stormaktene tyr til militær makt innenfor egne innflytelsessfærer vil småstater være utsatt. I så fall vil krav om norske innrømmelser fra stormakter kunne bli langt større enn de vi møter i dag. Dette er en direkte trussel mot vår frihet. Derfor må vi gjøre Norge mer uavhengig av NATO/USA. […]

Flere har vist til at norsk nasjonal forsvarsevne er svekket ved at store deler av eget militærvesen er nedlagt, og at nesten alle kortene er lagt i hendene på USA/NATO, og investeringer for utenlandsoppdrag.

Kravet er opplagt: Vi må gjenoppbygge Norges nasjonale forsvarsevne for å sikre vår selvstendighet. Vi må kutte galgeløkka og USA/NATO-avhengigheten. Läs artikel

Arktiska rådet en av favoriterna till Nobels fredspris, sverigesradio.se

Fredspris-spekulationerna beror på Arktiska rådets roll som forum för fredlig, konstruktiv samverkan mellan väst och öst.

Rådet fick dock ett hårt slag vid årets ministermöte, när USA valde att gå sin egen väg och peka mer på konflikt än samarbete längst uppe i norr.

Vår Norgekorrespondent har besökt Arktiska rådets sekretariat.

Nina Vaaja är direktör för Arktiska Rådets sekretariat i nordnorska Tromsö.

När du träffar folk som inte vet så mycket om Arktiska Rådet, vilken är den vanligaste frågan du får om ditt jobb?

– De två vanligaste frågorna jag får är ”vad gör egentligen Arktiska Rådet?”, och ”men är inte det bara en prat-klubb?”.

Fast direktören brukar då ge ett varmt försvarstal som handlar om att Arktiska rådet sedan starten 1996 minsann har varit centralt för att samla in och sprida kunskap om Arktis. Förhoppningsvis, säger Nina Vaaja, leder den kunskapen till kloka politiska beslut i de åtta medlemsländerna, Ryssland, Kanada och USA samt de nordiska länderna. Läs artikel

Japan’s ’peace contributor’ role tested amid Iran tensions following Saudi oil attacks, japantimes.co.jp

[…] As world leaders gathered for the U.N. meetings, Prime Minister Shinzo Abe sought to use the arena to call on both U.S. President Donald Trump and Iranian President Hassan Rouhani to work toward de-escalating the tensions in the Middle East, a critical region for resource-poor Japan.

“Because the situation is tough, there is something only Japan can do here, given its alliance relationship with the United States and the long-standing amicable ties with Iran,” Abe said at a news conference Sept. 25 in wrapping up his visit to New York.

As part of the delicate balancing act, Abe refrained from blaming any specific country for the attacks, even after Britain, France and Germany joined the U.S. on Sept. 23 in accusing Iran.

Abe also remained elusive on whether Japan will join a U.S.-led international maritime security coalition to safeguard commercial shipping in key waterways off Iran and Yemen. […]

Tetsuo Kotani, an associate professor at Meikai University, said it is no longer possible to ride out the situation without Japan offering actual contributions for maritime security in the Middle East, a region on which the country relies for more than 80 percent of its oil imports.

But he said Japan can choose less controversial options than joining the U.S.-led coalition. For example, the SDF can carry out surveillance activities off Yemen by diverting its forces that are already engaging in anti-piracy operations off Somalia. Läs artikel

Ett genombrott verkar vara på väg i östra Ukraina, svenska.yle.fi

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj bekräftade på tisdagskvällen att ett nytt steg har tagits i försöken att nå fred i östra Ukraina.

– Vi har meddelat att vi godkänner formuleringen i Steinmeier-receptet, sa Zelenskyj.

Ryssland, Ukraina och Organisationen för säkerhet och samarbete i Europa, OSSE, har alltså nu i praktiken kommit överens om att tillämpa det så kallade Steinmeier-receptet (Steinmeier formula på engelska) i det krigsdrabbade Donbass-området i östra Ukraina.

Det blev klart under ett möte inom kontaktgruppen för Ukraina i Moskva på tisdagen.

I korthet betyder det att Donbassområdet ska få specialstatus inom Ukraina och att där sedan ska hållas val enligt Ukrainsk lag. Läs artikel

Gjør Nato Norge tryggere? laagendalsposten.no

Den 25.9. hadde Kongsberg Fredslag i samarbeide med Kongsberg bibliotek åpent møte om Norges sikkerhetspolitiske situasjon, for å debattere spørsmålet Gjør Nato Norge tryggere? […] For å belyse dette hadde vi invitert flaggkommandør Jacob Børresen og tidligere ambassadør Mette Kongshem. […]

Børresen gikk gjennom Natos historie fra tilblivelsen i 1949 til i dag, inkludert Norges posisjon i alliansen. Som en del av Natos nordflanke har Norge en viktig posisjon i USAs globale militærstrategi. Samtidig er vi naboland til Russland og har tradisjonelt lagt stor vekt på å balansere sikkerhet og avskrekking med tillitsskapende tiltak for å berolige vår store nabo, som vi alltid har hatt mye samarbeide med og et godt forhold til. Særlig viktig for å berolige, har den norske basepolitikken vært. Denne er i dag utsatt for et betydelig press ved utplassering av amerikanske soldater på norsk jord. Børresens konklusjon var at Nato pr i dag fortsatt er viktig for vår sikkerhet. Nato er garantist for å hindre at nasjonale konflikter i Europa får blusse opp igjen, og foreløpig det eneste som kan «balansere» Russland. Men på sikt må vi arbeide oss mot Europa, der vi ikke trenger Nato og der Russland er en samarbeidspartner.

Mette Kongshems utgangspunkt var å se på Natos handlinger fra et russisk ståsted. Hun viste til hvordan f.eks. Russland-eksperten George Kennan, som har vært rådgiver for en rekke amerikanske presidenter, har advart mot en del av det Nato har gjort etter den kalde krigen. I stedet for å utnytte den tilliten som blei skapt under Gorbatsjov og Reagans ledelse og som kulminerte med Berlinmurens fall, har Nato nærmest dag for dag tatt skritt som gradvis har revet beina bort under denne. Det tjener ikke sikkerheten i Europa, og sett fra Russland er et Nato som kommer stadig nærmere, en helt legitim bekymring for et land som gjentatte ganger har vært angrepet vestfra. Kongshems konklusjon var at 70 år er en passende pensjonsalder. Men hun var enig med Børresen om at vi først må ha et europeisk alternativ.

Hun hadde forhåpninger til Frankrike og Macron, og trodde også at en norsk, rødgrønn regjering trolig ville føre en klokere norsk sikkerhetspolitikk. Dog med en viss usikkerhet for hvordan det vil slå ut at en av våre egne, Jens Stoltenberg, i dag framstår som USAs trofaste allierte i Nato. Läs referatet