Länkar

Envoys from Mali’s neighbors led by former Nigerian president Goodluck Jonathan were scheduled to arrive in Bamako on Wednesday in a bid to mediate in an escalating political crisis ahead of new high-risk protests.

Representatives from the 15-nation Economic Community of West African States (ECOWAS) are having to bridge apparently irreconcilable differences between President Ibrahim Boubacar Keita and a protest movement that is demanding his resignation.

Fresh protests have been set for Friday, a week after demonstrations that ignited three days of clashes with the security forces, leaving 11 dead and 158 injured, according to an official tally — Mali’s bloodiest toll from political unrest in years.  […]

Malians are worried and frustrated by an eight-year-old jihadist insurgency that has claimed thousands of lives and driven hundreds of thousands from their homes and swept into Niger and Burkina Faso. Läs artikel

De amerikanske forhåndslagrene i Norge og tilstedeværelsen av amerikanske marinesoldater er viktige for det norske forsvaret, og de har vært en garantist for vår sikkerhet i flere tiår. Tre av forhåndslagrene ligger i Stjørdal, Verdal og Bjugn og består av flere tusen militære kjøretøyer og ammunisjon lagret i fjellhaller. Nå advarer norske offiserer og en forsker i en artikkel i Aftenposten at USA kan trekke ut styrkene og avvikle forhåndslagrene innen 2030. Det vil få dramatiske følger for norsk sikkerhet, og det vil bety at Norge må ta et mye større ansvar for eget forsvar.

Avtalen om forhåndslagreneog utplasseringen av US Marines i Norge har vært kontroversiell. Den har utfordret norsk basepolitikk som ikke tillater at utenlandske styrker er utplassert på norsk jord permanent. Avtalen med USA innebærer blant annet at omlag 350 amerikanske soldater stasjoneres her i seks måneder av gangen. Målet er å trene under ekstreme værforhold og øve sammen med norske styrker for en fremtidig krise- eller krigssituasjon. Hensikten er at Norge skal få hurtig bistand fra USA ved å bruke utstyr som allerede er lagret i Norge.

Ifølge Aftenposten mener ekspertene at USA i fremtiden vil flytte mer av oppmerksomheten og egne styrker nærmere Kina for å balansere styrkeforholdet i Stillehavet. Den amerikanske generalen, David H. Berger, har også varslet en omorganisering av US Marines. Läs artikel

The Nord Stream 2 gas pipeline is quickly turning into major irritant souring relations between the United States and its European allies. For the first time in the recent history of Euro-Atlantic integration, Germany has made it perfectly clear at the highest level that it could introduce sanctions against Washington and could even persuade its EU and NATO partners to act as a united front against the US. The reason for this is the stubborn desire by the US Congress to slap punitive sanctions on the European participants in the Nord Stream 2 project, including both private companies and government agencies in Germany and other countries.

The US news agency Bloomberg recently reported, citing two German officials that Germany is preparing to strike back if the US introduces additional sanctions against the Nord Stream 2 gas pipeline.[…]

Although seemingly calm on the outside, Angela Merkel has clearly toughened her rhetoric nonetheless. In her July 2 address to parliament, she said that Berlin looks at the Nord Stream 2 project in terms of its economic benefits and considers it necessary to complete it. She added that in spite of the threatened US sanctions, Germany will support the completion of the gas pipeline running under the Baltic Sea. She argued that the new extended sanctions being discussed on Capitol Hill in Washington are extraterritorial, and “are not consistent with my understanding of the law.” […]

The whole situation warrants a further toughening of rhetoric on both sides of the Atlantic. In a statement, carried by the business newspaper Handelsblatt, two Bundestag deputies – Timon Gremmels (SPD faction’s speaker on gas policy) and Markus Töns (SPD faction’s speaker on trade policy) slammed the US sanctions as “an encroachment on the principle of legality and protection of investments in Europe.” They emphasized that “the threat of tougher extraterritorial sanctions has consolidated the ranks of the German Bundestag. Even the parliamentary factions generally critical of the gas pipeline project see the proposed restrictions as a violation of international law and an attempt to undermine the sovereignty of Europe.” Läs artikel

US Marines vil redusere sitt fotavtrykk i Norge mellom de store øvelsene, varslet USAs forsvarsminister Mark Esper Norges forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om, ifølge VG. […]

De siste årene har USA hatt rundt 700 soldater i Trøndelag og Indre Troms.

– Amerikanernes nærvær blir mer dynamisk i fremtiden, sier den norske forsvarsministeren til VG etter samtalen. Avisen skriver at Bakke-Jensen er varslet om at USA vil redusere US Marines’ fotavtrykk i Norge mellom de store øvelsene. Läs artikel

President Niinistö medverkade i en intervju för tv-kanalen MTV3 på tisdag kväll. Programmet är en ersättning för “Finlandsarenan”, debattveckan i Björneborg som i år är inställd på grund av coronapandemin.

Intervjun handlade huvudsakligen om utrikespolitik och maktbefogenheter. […]

Niinistö upprepade det han sagt tidigare i svenska intervjuer om coronabekämpningen. Finland uppträder helt logiskt, säger presidenten.

– Vi stängde gränsen mellan Nyland och resten av Finland när smittläget var så mycket värre i huvudstadsregionen.

Nu följer Finland samma logik i strategin, när smittläget i Sverige är så mycket annorlunda än här, säger president Niinistö. Han säger sig ha försökt förklara det här många gånger i svenska intervjuer.

– Om de bara stannar upp för ett ögonblick i Sverige och tänker på saken, så förstår de oss nog, säger president Niinistö. Om läget var det motsatta skulle vi kanske också vara lite upprörda, men vi skulle nog förstå om Sverige stängde gränsen för oss.[…]

Niinistö citerade ett utdrag ur kritiken om att presidenten borde hålla sig till utrikes- och säkerhetspolitiken och i de frågorna understödja regeringens linjeval.

– Sitter jag verkligen här för att vänta på regeringens linje och sedan säga att jag understöder den? Nej, jag följer grundlagen, sa presidenten. Där står det att Republikens president leder Finlands utrikespolitik i samverkan med statsrådet.

Nu verkar det som om man försöker skriva om grundlagen, så att regeringen och presidenten tillsammans leder utrikespolitiken.[…]

MTV:s reporter frågade om presidenten anser sig censurerad. Niinistö svarade att man ”helt klart försöker lägga munkavle på honom.”[…]

Niinistö tillrättavisade dem som säger att han har motsatt sig EU:s stöd- och stimulanspaket efter coronakrisen.

Niinistö tar inte ställning till paketen, sa han. Men han påpekar att det är tre stora paket under flera år. De bygger på lån eller nytryckta pengar, som kommer ”från intet”.

Samma kritik kom tydligt fram redan under Niinistös “Gullranda-samtal” i maj, och han har inte ändrat åsikt.

Niinistö befarar också att finländarnas inställning till arbete och pengar förändras om man lättvindigt kan låna, utan att ens behöva betala tillbaka sina lån. […]

Han bekräftade att rådgivaren John Boltons memoarer från Vita huset var i stort sett korrekta när det gällde Niinistös samtal med USA:s president Donald Trump. Men det är ovanligt att förtroliga samtal publiceras så snabbt, noterar Niinistö. Och det var inte fråga om att ge några råd åt Trump.

Många i USA ansåg att värdens roll var viktig för framgång vid Putins och Trumps toppmöte i Helsingfors, säger Niinistö nu. Därför ville han berätta hur han har uppfattat och klarat sig med den ryska presidenten, som uppfattas som hård. […]

Han fick också frågan om han har gett Putin någon ordentlig uppläxning för upprepade brott mot mänskliga rättigheter eller demokratin i Ryssland.

– Utskällning/uppläxning är ganska främmande ord för mig. Börjar man med det, är det snabbt det sista samtalet man för med motparten, sa Niinistö.

Men han sa sig ha tagit upp många frågor, till och med ganska modigt.

– Till exempel när jag gratulerade honom till presidentvalet för första gången år 2012, minns Niinistö. Då tog han upp frågan om påstått valfusk. Allt utreds, svarade Putin.

Niinistö verkar ändå inte helt övertygad om det verkligen utreddes. Läs artikel

[…] In 2009, President Sarkozy announced the return to NATO command structures, but only under certain conditions: maintaining nuclear independence and full discretion over France’s contribution to NATO operations; non-participation in a number of jointly funded expenditures agreed upon prior to return, including the fact that no French forces will be placed under NATO permanent command in peacetime. To maintain its nuclear independence, France decided not to join the NATO Nuclear Planning Group, which determines the Alliance’s nuclear policy. All of this considered, the country has, therefore, an exceptional position within the organisation […]

The fact that France also has an exceptional position within this framework may undermine defence cooperation. One of the key points is that France is a nuclear state with a peculiar chain of command and a specific concept of strategic autonomy. The 2019 Information Report by French Senators Le Gleut and Conway-Moret (written after six months of field research in several European countries) explains how the French institutional framework and semantics influence the perception of the EU allies. For example, the French idea of strategic autonomy is almost opaque to the other European countries. […]

President Macron has harshly criticised NATO, defining it in “brain death” in an interview given in November, after US President Trump’s repeatedly condemned EU member states efforts to increase their defence collaboration , calling on allies to pledge more resources to the Alliance. According to President Macron, the US stance towards NATO promoted by his counterpart questions the eventual activation of Article 5, especially because the US is pursuing a gradual disengagement from Europe. […]

The divergence of French and US/NATO vital interests seems to have a crucial role here. As the NATO agenda is more and more divergent from the French one (the first one being focused on the Eastern flank of Europe, the second one on the Southern flank), France needs to gradually disengage from NATO if it wants to preserve the capacity to conduct military operations alone. The long-lasting engagement in the Sahel (scarcely supported by NATO allies) and the need to fight terrorism at home put French soldiers and material at risk of overstretch. Furthermore, as US and European countries’ interest diverge, President Macron envisages a ‘window of opportunity’ for convincing several European countries that synergies between France and other Europeans are by nature stronger than US-Europe ties built around alignment to US foreign policy. Läs artikel

The European Union (EU) is preparing counter-measures on China in response to Beijing’s new security law on Hong Kong, the bloc’s top diplomat said on Monday, but envoys stressed the likely steps will not amount to economic sanctions. […]

EU governments could announce national steps separately, but the 27-nation bloc viewed its response as a package to be defined and made reality in coming days, he added.

Finland said it supported the idea of suspending extradition treaties with Hong Kong since the new security law meant detainees could be transferred to mainland China, where courts are controlled by the ruling Communist Party. Läs artikel

Jens Ingvald Olsen mener forsvarsminister Frank Bakke-Jensen har bløffa offentligheten og bagatellisert beredskaps-tilstanden i Norge. […]

Det er nå over 4 år siden den første meldinga kom, våren 2016, om at US Navy (Den amerikanske marine) og Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) var i kontakt med Tromsø Havn for å bruke den sivile Grøtsund industrihavn på Tønsnes, like nord for Tromsø bysentrum, som logistikkhavn for amerikanske (atom) reaktordrevne ubåter. På det tidspunktet var undertegnede i politisk ledelse og finansbyråd i Tromsø kommune. Jeg uttalte i intervju i avisa Nordlys at jeg var svært kritisk til disse planene. Særlig ut fra beredskaps- og sikkerhetshensyn mente jeg det var uforsvarlig å ha atomubåter liggende ved sivil kai nær Nord-Norges største by, og kun et par kilometer i luftlinje fra den viktigste helseinstitusjonen i Nord-Norge, UNN. Men også at planene var et ledd i en uønska militær opprustning i nordområdene, og at vi dessuten ikke får vite om ubåtene har atomraketter om bord. […]

I oktober 2018 fremmet Rødt på Stortinget spørsmål til forsvarsminister Frank Bakke-Jensen om risikoen ved den planlagte etableringa på Tønsnes, og om atomubåtene hadde raketter med atomstridshoder. Svaret var uklart, men Bakke-Jensen var klar på at Brattelidoktrinen fra 1975 gjaldt. Hovedinnholdet i Brattelidoktrinen (etter statsminister Trygve Bratteli, AP) er at Norge forutsetter at NATO-allierte ikke har våpen med atomstridshoder når de er i Norge, men at Norge ikke foretar inspeksjoner for å kontrollere at dette overholdes. Läs artikel

Sjefen for det amerikanske marinekorpset har nylig publisert Force Design 2030 som beskriver store organisasjonsendringer. Disse endringene vil få konsekvenser for Norge og Forsvaret bør tilpasses deretter. […]

Det er umulig å fastslå hvor lang tid det vil ta å få alliert forsterkning med dagens struktur og med fremtidens. Det er for mange variabler som situasjon, trussel, politisk og militær beslutningsprosess, og styrker tilgjengelig. Det er stor forskjell på alliert forflytning til Norge som del av en øvelse og i krise eller krig. I fredstid er det relativt enkelt og raskt å komme seg til Norge, selv om ikke hele settet av beredskapslover kan nyttes. I krise og krig kan vår evne til å motta støtte forbedres ved at forskjellige beredskapstiltak iverksettes, slik at det for eksempel ryddes plass på havner og flystriper. Derimot kan den strategiske situasjonen gjøre det vanskeligere. En situasjon der Norge ber om hjelp fra en stormakt vil ikke lenge dreie seg kun om Norge, men om forholdet mellom stormaktene. Både politiske og militære beslutningsprosesser i USA vil derfor dreie seg om amerikansk strategi og i liten grad norsk. En gryende stormaktskonflikt vil også sette press på alle tilgjengelig amerikanske styrker. Selv om USA er verdens største militærmakt er det langt ifra overskudd på styrker. Det vil være en beinhard prioritering av bruk og posisjonering av slike. […]

Det som fremstår relativt klart med denne endringen er at USMC i fremtiden ikke vil komme med landstyrker som sammen med Hæren og NATO skal kunne forsvare områder eller ta tilbake norsk territorium mot russiske landstyrker på norsk jord. Norge blir dermed nødt til å gjøre mer selv og blir mer avhengig av forsterkning fra NATOs reaksjonsstyrker, US Army eller andre nasjoner med bilaterale avtaler. En slik forsterkning vil igjen være avhengig av situasjonen i resten av Europa og om situasjonen tillater forflytning av større landstyrker til Norge. Det er derfor nødvendig at Norge og Forsvaret ser grundig på den utviklingen som skjer i USMC og resten av det amerikanske forsvaret i utviklingen av norsk sikkerhetspolitikk, strategi, forsvarskonsept og strukturutvikling. Med USAs fokus på Kina, Russlands A2/AD kapasiteter og det amerikanske forsvarets endrede konsepter er det ingen tvil om Norge må ha en selvstendig evne til å forsvare landet. Läs artikel

Efter två dagar av våldsamma protester i Mali manar protestledaren till sans. – Lugna er, snälla, säger han i ett videoklipp som publicerats på sociala medier. Sju demonstranter har dödats i de häftigaste regimkritiska protesterna på många år.

Demonstranterna kräver att president Ibrahim Boubacar Keïta avgår. Sent i lördags upplöste han landets författningsdomstol i ett försök att blidka protesterna, som ändå fortsatte. Sammanlagt har fyra personer, därav två tonåringar, dött i upploppen som skett i huvudstaden Bamako under helgen. Ytterligare tre hittades döda i fredags. Enligt vittnen har säkerhetsstyrkor skjutit skarpa skott mot demonstranterna. Upploppen har varit som allvarligast runt den moské där imamen Mahmoud Dicko har hållit böner. Dicko har blivit en ledargestalt för proteströrelsen. Nu manar han sina anhängare till lugn. Läs artikel

Corruption and cronyism, weak public services and national leadership, electoral malpractice and the government’s inability to bring an end to inter-communal and jihadist violence have fuelled popular frustration.

Opposition political parties have joined together to organise demonstrations, but theirs has not been the decisive voice that has repeatedly brought tens of thousands out on to the streets in a display of public anger unprecedented for decades – and which has now forced Mr Keïta and his ministers to negotiate. The real mobiliser – the figure who wields the critical crowd pulling power – is an imam, Mahmoud Dicko. […]

And his nationalist sentiments show through when he accuses France of ambitions to re-colonise his country. In that he is like many compatriots – delighted to be rescued back in 2013 but now tiring of a French military operation that has still not managed to shut down the jihadist armed groups. Today it is this populist appeal that makes him such an influential player in the current political crisis. […]

He has been involved in attempts to develop a new dialogue with Ag Ghaly and other jihadist leaders still pursuing the armed struggle, an avenue that Mr Keïta is also attempting to pursue. Läs artikel