Trident Juncture bäddar för kommande beredskap, forsvarsmakten.se

[…] Under Trident Juncture (TRJE) utsätts Norge för ett angrepp och Nato kommer till undsättning. Även Sverige deltar genom svenska solidaritetsförklaringen, som bland annat säger att vi ska kunna ”ge och ta emot stöd, såväl civilt som militärt” om ett EU-land eller nordiskt land drabbas av en katastrof eller ett angrepp.[…]

Regeringen har beslutat att Sverige, från 2019, ska ställa de två korvetterna i beredskap för två snabbinsatstyrkor, en inom Nato Response Force (NRF) och en inom ett brittisklett initiativ, Joint Expeditionary Force (JEF). Syftet med JEF är att bidra till säkerhet i vår del av Europa och samtidigt medverka till fred och stabilitet genom internationell krishantering i insatser ledda av till exempel FN, EU och Nato. Beslut om svenskt deltagande i en insats med förband eller förmågor fattas av regeringen. Läs pressmeddelande

President Sauli Niinistös tal vid öppnandet av den 227:e försvarskursen den 5 november 2018, .president.fi

[…] Det är det här det är fråga om i Finlands aktiva stabilitetspolitik som berör var och en av de fyra pelarna i vår säkerhet. Vårt nationella försvar, vårt samarbetsnätverk i väst, våra relationer till Ryssland och den internationella regelbaserade ordningen – var och en av de fyra pelarna måste vi ha omsorg om.

Varje enskild pelare skulle i sig vara värd en egen argumentering. Vårt eget försvar som grundar sig på värnplikt utvecklas hela tiden. Vår försvarsmakt har redan nu god beredskap och medborgarnas försvarsvilja är den högsta i Europa. De förestående stora upphandlingarna stärker vår försvarskapacitet ytterligare. Detta har två viktiga effekter på vår säkerhet: samtidigt som vi upprätthåller en hög tröskel mot eventuella inkräktare blir vi en allt viktigare partner.

I vår relation till Ryssland håller vi strängt fast vid den gemensamma europeiska linjen om sanktioner, en linje vi själva har varit med och beslutat om. Samtidigt är det viktigt för oss att föra en tydlig och smidig dialog med Ryssland i frågor som gäller såväl vårt grannförhållande som internationell säkerhet. Denna dialog har fungerat väl.

Vi arbetar kontinuerligt för en regelbaserad ordning dels på etablerade internationella forum, dels genom att erbjuda våra goda tjänster och innovativa lösningar för att främja en dialog. Mänsklighetens stora ödesfrågor kräver globala svar. Utan dem rubbas vår säkerhet. Som exempel kan vi ta klimatförändringen. Att värna om vår planet är också ett slag av försvar.[…]

Finlands och Sveriges täta partnerskap med Nato är för oss en värdefull del av vårt internationella samarbete. Detta inbegriper såväl politisk dialog som deltagande i gemensamma övningar. I fråga om övningsverksamhet tycks det största allmänna intresset väckas av fysiska övningar, såsom Trident Juncture som för närvarande pågår i Norge. Det är också nyttigt att våra trupper deltar i dem för att utveckla sina praktiska färdigheter och kompatibiliteten. På samma gång övar vi oss att lämna och ta emot internationellt bistånd i enlighet med vår nya lagstiftning. Men jag poängterar att det är uttryckligen fråga om en fältövning för att träna den militära kapaciteten, och att man av detta inte ska dra några säkerhetspolitiska slutsatser.

[…]Trots vårt täta partnerskap finns det dock gränser, för båda parter. Vi är inte medlemmar i Nato. Vi agerar vid övningarna precis såsom vi skulle handla i verkligheten. Vi deltar alltså inte i beslutsfattandet enligt artikel 5 i Natos stadga eller genomförandet av det. I enlighet med riksdagens ståndpunkt bevakar vi vårt eget territorium och vi låter inte andra använda det för fientliga ändamål mot tredje parter. Hit får ingen komma utan att vara bjuden. Läs talet

 

Ett ”Gotlandsproblem” i Norr – Nordkalottens strategiska betydelse, kkrva.se

Jonny Lindfors, överste och chef för Norrbottens regemente, I 19.

Som bekant består Nordkalotten av de delar av Norge, Sverige, Finland och Ryska Kolahalvön som ligger invid eller norr om polcirkeln. Denna artikel har ambitionen att belysa varför dessa delar av Sverige och övriga Nordkalotten är av stor och ökande betydelse för den kamp om inflytande, världsordning och naturresurser som pågår mellan Ryssland, Kina och USA. […]

I sammanhanget är det viktigt att komma ihåg att markterritorium endast kan behärskas genom permanent närvaro av marktrupp. Marktrupp är det sista man politiskt agerar med, därför är det också en tydlig signal om vilja. Ett nytt regemente på Gotland är därför en stark signal om vilja likväl som genomförd etablering av Natoländers stridsgrupper i Estland, Lettland, Litauen och Polen. USA är åter med marktrupp i Europa, endast några år efter de lämnat. Flyg och fjärrstridsmedel kan störa och försvåra, men kan inte utgöra den närvaro som krävs för att förhindra en motståndare att nyttja terrängen. Sverige har således ett stort behov av välutbildade markförband med förmåga att verka i arktisk miljö. Finska vinterkriget 1939 och striderna i Narvik 1940 påvisar tydligt vikten av soldater som är utbildade för vinterkrigets speciella utmaningar och att dess materiel är anpassad för klimatet.

Ett återtagande av Svensk förmåga i norr är fortfarande möjligt, kompetensen finns, dock saknas volymerna. Utbildning av personal är i sammanhanget en relativt snabb parameter, dock är processen att finansiera och anskaffa materielsystem som är anpassade för arktiskt klimat betydligt mer långsam och trögrörlig. Sammantaget finns i området norska, amerikanska, svenska och finska markförband som skulle kunna utgöra ryggraden i en nordisk division, dock är vägen lång innan ledning, samträning och interoperabilitet kan nå en sådan nivå att vinsterna överväger friktionerna och den fulla potentialen i ett divisionsförband kan nås. Läs artikel

Blunda inte för kärnvapenhotet, unt.se

Per Åberg, advokat

Gunnar Hökmark gör på UNT Debatt den 7 januari en bakvänd analys av Sveriges säkerhetspolitiska situation när han påstår att en svensk ratificering av FN-deklarationen om kärnvapenförbud skulle vara liktydigt med att ”hota den svenska säkerheten”.

Hökmark anser att Natos avskräckningsförmåga undermineras av FN-deklarationen. Eftersom deklarationen riktar sig till alla kärnvapenmakter utan undantag är det svårt att hävda att just Nato är drabbat. Deklarationen är avsedd att pressa kärnvapenmakterna att i första hand minska och till slut eliminera alla kärnvapen. Att detta kommer att ske genom förhandlingar mellan kärnvapenmakterna är ett rimligt antagande; på detta sätt har alla de vapenreduktioner som tidigare uppnåtts kommit till. Men utan press på dessa makter kommer knappast något att ske. Natos inställning, att så länge länder man ogillar har kärnvapen har Nato också rätt att ha sådana, är i dag ett nästan oöverkomligt hinder mot en minskning och i än högre grad mot ett avskaffande av dessa vapen. […]

Hökmark nonchalerar det hot som kärnvapnen innebär mot vårt land och alla andra länder. Detta hot är verkligt redan i dag, trots eller på grund av det samarbete som vi har med Nato. Om Sverige i en krissituation aktiverar värdlandsavtalet med Nato ökar risken betydligt för att kärnvapen kommer att användas mot vårt land. Läs artikel

Kriget i Afghanistan handlar inte om att bygga upp landet, gp.se

Anders Ferm, Lars-Gunnar Liljestrand, Thage G Peterson och Maj Britt Theorin

Maria Nilsson (L) skriver att Sverige deltar i kriget i Afghanistan för att bygga upp landet och ge flickor möjlighet att gå i skolan. Hon återger därmed den officiella retoriken kring hela vårt deltagande i det nu 17 år långa kriget. Under alla år har svenska regeringar talat om nödvändigheten att delta med militär för att civilt bistånd skall fungera. Den här tesen om civil-militär samverkan saknar grund.

Svenska Afghanistankommittén som bedrivit en framgångsrik biståndsverksamhet med sjukhus och flickskolor sedan mer än 25 år tillbakavisar föreställningen att deras verksamhet skulle bero på närvaron av utländsk militär i landet. Tvärtom hävdar man att en förutsättning för biståndsverksamheten är att man inte på något sätt får förknippas med de USA-ledda trupperna. Då raseras förtroendet hos befolkningen.

Vi pynter oss med horn, dagbladet.no

Morten Strand

Geografi er skjebne. Og militærøvelsen Trident Juncture er geografisk følsom, og oppleves av Russland som mer skjebnetung enn den burde være. […]  Og hvis slike russiske reaksjoner var forventet, er det da ikke noe overdimensjonert med Nato-øvelsen som samler 50 000 soldater til den største militærøvelsen etter Den kalde krigens slutt? De russiske reaksjonene på øvelsen er fullt lovlige. Men de oser av trass og rettferdig harme. Som tidligere flaggkommandør Jacob Børresen sier til Aftenposten:

– Det er ingen som helst tvil om at disse russiske militære operasjonene i Norskehavet er et direkte svar fra Russland på Nato-øvelsen Trident Juncture. Russerne føler seg truet og omringet, og under press fra Nato, sier Børresen. […]

Vi er ennå ikke i noen opprustningsspiral, men vi er så avgjort inne i en spiral. En spiral med stadig økt konfrontasjon, noe både militærøvelsen og de russiske reaksjonene er et uttrykk for. Läs artikel

 

Et Nord-Norge utenfor NATOs nordgrense, nordnorskdebatt.no

Einar Sørensen

NATO-sjef Jens Stoltenberg og statsminister Erna Solberg burde rødme av skam der de fra NATOs VIP-tribune forleden på Byneset i Trondheim bivånet verdens mest vellykkede forsvarsallianse vise militær slagkraft gjennom en spesiell «demo-oppvisning» for all verden. De er begge to hovedansvarlige for at NATO-øvelsen Trident Juncture brutalt minner oss om det som alle nå ser, at NATOs nordgrense for å forsvare Norge går ved fylkesgrensen Trøndelag-Nordland. Stoltenberg var statsminister da raseringen av forsvaret i Nord-Norge ble innledet, og Solberg har Nedleggelsen av flybasene i Bodø , på Andøya, av marinestasjonen Olavsvern og den minimale satsningen på et troverdig landforsvar i nord er bakgrunnen for det vi nå ser utspille seg i Trøndelag. Flyttingen av de tradisjonelle NATO-øvelser  fra Sør-Troms/Nordre Nordland til Midt-Norge er en konsekvens av nedbyggingen i nord. jobben. […]

Det er en skjebnens ironi at nåværende generalsekretær Jens Stoltenberg i NATO i nesten ultimatums form nå krever at Norge snarest mulig må øke forsvarsbudsjettene til to prosent av Brutto Nasjonal Produkt (BNP) – og at vi omgående må bestille tankfly (2-3 milliarder NOK pr. stk) for at F-35-flyene på Ørlandet skal være noe mer enn kun til flystevner for NATO-topper i Midt-Norge. Men en konflikt vinnes aldri i luften. Du må være sterk på bakken også.[…]

Det store spørsmål er om vi kan leve med en slik utfordring eller om vi har politiske ledere som evner å gjenreise det de selvsamme politikere (Høyre og AP) har rasert av forsvar slik at Nord-Norge nå i praksis ligger utenfor NATOs evne til å komme til unnsetning. Trident Juncture i Midt-Norge viser for en hel verden at Nord-Norge pr. i dag er å regne som et sikkerhetspolitisk vakuum. Läs artikel

Joint statement by High Representative Federica Mogherini and Foreign Ministers Jean-Yves Le Drian, Heiko Maas and Jeremy Hunt, and Finance Ministers Bruno Le Maire, Olaf Scholz and Philip Hammond, eeas.europa.eu

We deeply regret the further re-imposition of sanctions by the United States, due to the latter’s withdrawal from the Joint Comprehensive Plan of Action (JCPoA).

The JCPoA is a key element of the global nuclear non-proliferation architecture and of multilateral diplomacy, endorsed unanimously by the UN Security Council through Resolution 2231. It is crucial for the security of Europe, the region, and the entire world. The JCPoA is working and delivering on its goal. The International Atomic Energy Agency (IAEA) has confirmed in twelve consecutive reports that Iran is abiding by its commitments under the Agreement.

We expect Iran to continue implementing all its nuclear commitments in full, as set out by the JCPoA. The JCPoA also provides for the lifting of international sanctions in order to have a positive impact on trade and economic relations with Iran, but most importantly on the lives of the Iranian people.

It is our aim to protect European economic operators engaged in legitimate business with Iran, in accordance with EU law and with UN Security Council resolution 2231. Läs uttalandet

Russerne om Nato-øvelsen: – Ødeleggende for tillit og stabilitet i regionen, dagbladet.no

I en e-post til Dagbladet gir den russiske ambassaden i Oslo en offisiell kommentar knyttet til den pågående Nato-øvelsen «Trident Juncture».

Den russiske marinen varslet at de vil gjennomføre skarpskytingstester i Norskehavet torsdag, fredag og lørdag denne uka. Testene skulle etter planen skje utenfor Trøndelags- og Møre-kysten, som delvis er i det samme området som der Nato-øvelsen «Trident Juncture.Russland har også varslet at devil utføre en ny missiltest i perioden 6 til 9. november utenfor Finnmark – mens Nato-øvelsen «Trident Juncture» pågår. […]

Kjell Grandhagen, som mellom 2009 og 2016 ledet den norske Etterretningstjenesten, tror de russiske øvelsene er en reaksjon på en økt amerikansk militær tilstedeværelse i Norge.

– Selv om det er en betydelig avstand fra basene der amerikanerne oppholder seg til den russiske grensa, oppfatter Russland det som en trussel mot sine komplekser. Basekomplekset på Kola er selve kjernepunktet i det russiske forsvaret. Det er der de har lokalisert sine viktigste stridsmidler, sier han.

– For dem oppleves derfor den pågående øvelsen og den amerikanske tilstedeværelsen som en provokasjon, og som en bekreftelse på at Nato og USA er aggressive overfor Russland, sier Grandhagen og legger til:

-Det er ut fra min vurdering ingen grunn til å mene akkurat det. Men det er narrativet Putin og Russland har bygget opp. Når de nå velger å skyte opp missiler utenfor kysten av Norge, i stedet for i Barentshavet, så er det utelukkende for å sende et klart signal om at de ikke liker utviklingen. Läs artikel

 

Russland sender gigantisk krigsskip til kamptrening i Barentshavet, vg.no

Den atomdrevne slagkrysseren «Pjotr Velikij» skal drive kamptrening i nord den nærmeste tiden. Det kan være et russisk svar på NATOs gigantøvelse «Trident Juncture».

Det gigantiske skipet, som er 252 meter langt, seilte fra Severomorsk og til øvelsen lørdag, melder Nordflåten selv på det russiske forsvarets hjemmesider. De forteller at «Pjotr Velikij», som betyr «Peter den store», skal øve sammen med luftvåpenet. Hvor i Barentshavet de skal øve, står det imidlertid ingenting om i meldingen. […]

Det heter at «Pjotr Velikij» i nærmeste fremtid vil gjennomføre en øvelse mot trusler både til vanns og i luften. Det heter også at de skal «utføre kamptreningsøvelser med bruk av praktiske våpen».Läs artikel

Nu övas sjöslag och kustkrig i den finländska skärgården – militärövning samlar sjöstridskrafter från 13 länder, svenska.yle.fi

Northern Coasts 18 är årets höjdpunkt för den finska marinen. Över 4000 personer från 13 länder deltar i den internationella övningen där Finland står värd. […]

Kommendör Matti Linteri framhåller att Northerns Coasts är en chans för Finland att visa upp sitt kunnande internationellt, och dessutom dra en lans för den allmänna värnplikten.

– Vi får en chans att testa vår förmåga och jämföra oss med andra länder.

Kommendör Linteri är glad över att den finländska marinen håller hög internationell klass.

– Vi kan dra slutsatsen att den allmänna värnplikten fungerar, vi har fina beväringar i det finländska systemet och vi kan vara stolta över deras kunskaper, konstaterar kommendör Linteri. Läs artikel

 

Russiske missiltester bekymrer ikke: – Har ikke gitt meg hodepine, nrk.no

Toppsjefen for gigantøvelsen Trident Juncture mister ikke nattesøvnen over at Russland varsler egne øvelser langs norskekysten. – Jeg hadde ikke forventet noe annet.

NRK møter admiral James Foggo fra USA inne hos Forsvarets operative hovedkvarter. Der følger han den største Nato-øvelsen i Norge siden den kalde krigen, med 50.000 soldater fra 31 land. Han har samtidig fått med seg Russlands ønske om å teste missiler nord og vest for norskekysten, og er verken overrasket eller bekymret.

– De har opprettet et område i vest og nord. Områdene er i internasjonalt farvann, så jeg har ingen problemer det og det tror jeg heller ingen av mine norske venner har.[…]

Men selv om sjefen for øvelsen ikke mister nattesøvnen, er det andre som mener de russiske testene gir grunn til bekymring.

– Det er en alvorlig situasjon og litt skummelt, men samtidig er det ikke overraskende, sa seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI til NRK i går.

Hun mener det er viktig at Nato-øvelsen ikke tar grep knyttet til Russlands øvingsaktivitet og at man skiller mellom politikk og forsvar i denne saken. Läs artikel