Länkar

Marineøvelsen Sea Breeze 2021 er under oppseiling og skal etter planen starte 28. juni, ifølge Newsweek . 32 land, deriblant Norge, og 5000 soldater skal delta i øvelsen som ledes av USA og Ukraina.

– Sea Breeze er en årlig øvelse som holdes for 21. år på rad i år. Å holde en slik felles øvelse årlig er en synlig demonstrasjon av USAs nære samarbeid med våre allierte i Nato og andre land for å forbedre den maritime sikkerheten i Svartehavet. sier talsmann for den amerikanske marinen, løytnant Bobby Dixon, til Newsweek.

Styrken skal blant annet øve på ubåtjakt, luftvern, redningsaksjoner og operasjoner knyttet til spesialstyrker. […]

Storbritannia og Russland er høyst uenige om hvorvidt russerne har skutt varselskudd mot et britisk marinefartøy i Svartehavet. Ikke riktig, sier britene. Meldingen om de angivelige varselsskuddene ble spredt av russiske nyhetsbyråer onsdag. Britiske myndigheter avviser dem helt.

– Ingen varselsskudd er rettet mot HMS Defender. Det britiske marinefartøyet seiler fredelig gjennom ukrainsk farvann i tråd med internasjonale regler, heter det i en Twitter-melding fra forsvarsdepartementet i London, skriver Ritzau/TT/NTB.

Meldingen er stikk i strid med hva russerne meldte tidligere på dagen. Läs artikel

Når militære styrker roterer inn og ut av operasjonsområder i tiår etter tiår, skjer det noe med beslutningstakerne. Politikere, embetsverk og offiserer sosialiseres inn nye selvbilder. Gamle normer, som at Forsvaret er et nasjonalt nødvergeinstrument byttes ut med nye selvbilder der det å krige ute blir viktig for å forstå seg selv som «en god alliert». […]

Men en ny normaltilstand og et nytt selvbilde gjør noe med oss. Terskelen for å sende styrkene til utlandet senkes. For det som utløste debatt og uenighet på Stortinget i 2001 og 2002, da de første kontingentene entret verdens femte fattigste land, skjer uten et skuldertrekk 20 år senere.

Basert på resonnementet er det ikke urimelig å anta at en mulig årsak til skandinavisk militæraktivisme skyldes et 20-årig utenlandsengasjement i ett operasjonsområde, Afghanistan. Slik sett er spørsmålet til Friis nyttig, fordi det fremtvinger mer refleksjon og ettertanke. Ikke minst i spørsmålet om hvordan vi kan nyttiggjøre oss det vanskelige begrepet. Resonnementet kan kanskje danne ansats til to analytiske dimensjoner: tid og rom. Tidsdimensjonen er redegjort for ovenfor, ved å vise til 20 års sammenhengende krig i Afghanistan. Romdimensjonen har jeg ikke vært like opptatt av. Men også den kan fylles med empiri. For eksempel fra Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Mali – kriger der Norge og Danmark strengt tatt ikke har tunge nasjonale sikkerhetsinteresser. Men hvor det likevel føles helt naturlig å delta, ikke minst for å bistå den viktigste alliansepartneren i «terrorbekjempelse» (ofte i land som direkte eller indirekte allerede har blitt destabilisert gjennom en foregående USA-ledet koalisjonsoperasjon). Läs hela svaret

[…] The long campaign against Julian and WikiLeaks is a window into the collapse of the rule of law, the rise of what the political philosopher Sheldon Wolin calls our system of inverted totalitarianism, a form of totalitarianism that maintains the fictions of the old capitalist democracy, including its institutions, iconography, patriotic symbols and rhetoric, but internally has surrendered total control to the dictates of global corporations.

I was in the London courtroom when Julian was being tried by Judge Vanessa Baraitser, an updated version of the Queen of Hearts in Alice-in Wonderland demanding the sentence before pronouncing the verdict. It was judicial farce. There was no legal basis to hold Julian in prison. There was no legal basis to try him, an Australian citizen, under the U.S. Espionage Act. The CIA spied on Julian in the embassy through a Spanish company, UC Global, contracted to provide embassy security. This spying included recording the privileged conversations between Julian and his lawyers as they discussed his defense. This fact alone invalidated the trial. Julian is being held in a high security prison so the state can, as Nils Melzer, the U.N. Special Rapporteur on Torture, has testified, continue the degrading abuse and torture it hopes will lead to his psychological if not physical disintegration.

The U.S. government directed, as Craig Murray so eloquently documented, the London prosecutor James Lewis. Lewis presented these directives to Baraitser. Baraitser adopted them as her legal decision. It was judicial pantomime. Lewis and the judge insisted they were not attempting to criminalize journalists and muzzle the press while they busily set up the legal framework to criminalize journalists and muzzle the press. And that is why the court worked so hard to mask the proceedings from the public, limiting access to the courtroom to a handful of observers and making it hard and at times impossible to access the trial online. It was a tawdry show trial, not an example of the best of English jurisprudence but the Lubyanka. Läs artikel

The recently concluded summit meetings of the G-7 and NATO exhibited attempts at delicate balancing acts on the part of members who faced the challenge of responding to Washington’s growing pressure on both bodies to take a strong, collective stance against the People’s Republic of China (PRC). The communiques emerging from the two gatherings reflected attempts to satisfy U.S. demands without adopting positions that might cause irreparable damage to relations with Beijing. […]

The relatively tepid language about the PRC in both communiques indicates that even America’s closest allies are not fully on board for a hardline policy toward China. They did the minimum necessary by agreeing to statements that barely met Washington’s most insistent demands. Tellingly, neither the G-7 nor NATO approved substantive policies to curb Beijing’s alleged misconduct. President Biden pronounced that he was “satisfied” with the G-7 declaration, but that comment suggested something less than an enthusiastic verdict on his part. Läs artikel

På begynnelsen av 2000-tallet ble det norske invasjonsforsvaret nedlagt. Men hvilke årsaker var viktigst for denne beslutningen? Var det økonomiske, institusjonelle eller kulturelle årsaksforhold? I denne artikkelen legges hovedvekten på institusjonelle årsaker, særlig den norske frykten for at NATO skulle bli irrelevant for USA. Dermed var det bare en ting å gjøre: å avvikle invasjonsforsvaret slik at det kunne frigjøres friske penger. […]

I 2015 bidro dette overforbruket til en militærfaglig anbefaling om å øke alliert tilstedeværelse på norsk jord i fredstid (Forsvaret, 2015). For uten evnen til selv å håndtere egne episoder, hendelser og kriser i møtet med Russland må disse oppgavene outsources til USA. Og dermed blir det vanskeligere for Norge å videreføre de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk, om både å være en god alliert i vest og samtidig en god nabo i øst. For Russland frykter ikke et lite NATO-tilpasset norsk forsvar som knapt nok fungerer i fredstid. Det Russland frykter, er at Norge brukes som springbrett for amerikanske operasjoner. Enten nordover mot Kola og de strategiske styrkene på den andre siden av norskegrensen. Eller østover, for å beskytte utsatte NATO-land i Østersjøen (Heier, 2019). Läs artikel

President Vladimir Putin:

[…] With regard to our obligations regarding Ukraine, we have only one obligation which is to facilitate the implementation of the Minsk Agreements. If the Ukrainian side is willing to do this, we will take this path, no questions asked.

By the way, I would like to note the following. Back in November 2020, the Ukrainian delegation presented its views about how it was planning to implement the Minsk Agreements. Please take a look at the Minsk Agreements – they are not a confidential document. They say that, first, it is necessary to submit proposals on the political integration of Donbass into the Ukrainian legal system and the Constitution. To do so, it is necessary to amend the Constitution – this is spelled out in the agreements. This is the first point. And second, the border between the Russian Federation and Ukraine along the Donbass line will begin to be occupied by the border troops of Ukraine on the day following election day – Article 9.

What has Ukraine come up with? The first step it proposed was to move Ukraine’s armed forces back to their permanent stations. What does this mean? This means Ukrainian troops would enter Donbass. This is the first point. Second, they proposed closing the border between Russia and Ukraine in this area. Third, they proposed holding elections three months after these two steps.

You do not need a legal background or any special training to understand that this has nothing to do with the Minsk Agreements. This completely contradicts the Minsk Agreements. Therefore, what kind of additional obligations can Russia assume? I think the answer is clear. Läs intervjun

Förvaltningsrätten i Stockholm har i dag avslagit Huawei Technologies Sweden AB:s överklaganden i två mål som rör Post- och telestyrelsens (PTS) villkor för 5G-tillstånd genom vilka Huaweis produkter och tjänster utesluts från den svenska marknaden. Förvaltningsrätten har även kommit fram till att det inte har förelegat någon skyldighet att anmäla vare sig PTS beslut eller den tillämpliga lagstiftningen till Europeiska kommissionen och att det inte finns något behov av att inhämta ett förhandsavgörande från EU- domstolen.

Förvaltningsrätten har gett Huawei rätt vad gäller att PTS skulle ha kommunicerat med Huawei under myndighetens handläggning. Dock anser inte rätten att detta skulle ha lett till någon annan materiell bedömning varför detta inte föranleder några åtgärder. Detta är en uppfattning som Huawei inte delar. Huawei anser att PTS beslut strider mot både svensk rätt och EU-rätt. Dagens avgörande är inte nödvändigtvis den slutliga domen i målet. Bolaget ska nu analysera domen och eventuella framtida juridiska åtgärder. Läs artikel

Eurasia Group president Ian Bremmer says my criticism of the U.S. role in NATO “misses the mark,” arguing that a U.S.-led NATO remains “critically important” to the United States. Readers should read both pieces — here’s mine — to decide for themselves. I just hope Bremmer will expand on his closing remark that “right now” is not the time for the United States to begin to reduce its military role in Europe.

If not now, when? Under what plausible future circumstances does he think U.S. forces should ever pull back? Or should the United States make itself the dominant military power in Europe in perpetuity?

In the 1990s, when there was next to no risk of major war with a reeling Russia, America insisted on remaining the chief, forward-deployed power in Europe. Decades later, U.S.-backed NATO expansion has pushed so far as to help provoke conflict with Russia in Ukraine and Georgia. What are we waiting for — relations to get so poor as to bring America and Russia to the brink of major war? Läs artikel

Tempo, initiativ, interoperabilitet och flexibilitet.Dessa har alla samma syfte, de är alla viktiga delar av svensk operationskonst och menade att tillsammans förstärka varandra. Under historien har de alla varit viktiga för krigföringen. Tempo, initiativ och flexibilitet återfinns tydligt i krigsvetenskaplig litteratur medan det betydligt mera sentida ordet interoperabilitet främst förekommer i modernare sådan. Orden Interoperabilitet, interoperabel finns ännu inte i svenska akademins ordlista. […]

Då våra styrande dokument leder oss mot att nyttja stormaktsmetoder, inte bara vara interoperabla med dem, skapas här en småstat på snigelfötter. Enligt Storr är de lednings- och planeringsmetoder som nyttjas av NATO-landet Storbritannien för fokuserade på analys, planering och synkronisering i stora staber vilket lamslår tempo. Här måste vi styras bort från samma metoder till andra men interoperabla metoder. Svensk Planerings- och Ledningsmetod (SPL) kan utgöra ett sådant exempel där vi försöker nyttja en egen interoperabel metod i stället för samma metod som andra, tyvärr resulterar detta bara i en halvmesyr. Metoden bygger på NATO:s planeringsmodell Comprehensive Operations Planing Directive (COPD). Metoderna kan enligt Thunholm klassas som traditionella och analytiska planeringsmetoder med små skillnader. Sådana metoder kritiseras för att vara kognitivt onaturliga och tidskrävande. Således temposänkande och till del meningslösa då de tar ansats i att förutse en plan från start till slut i en komplex och kaosartad miljö som karakteriserar krig. Moltke ansåg att det bara är ”amatörer” som tror det är möjligt. Kan hända att NATO är amatörer, oavsett verkar de tro att de med supermaktskraft kan tvinga till sig initiativet från start till slut enligt en analyserad plan. Det kan inte vi och utifrån israeliska erfarenheter är den underlägsna styrkan dömd till förlust utan tagande av initiativ. Flexibilitet är en väg framåt, inte en övertro på planering och synkronisering. Läs artikel

Slutterklæringen fra Nato-toppmøtet 14. juni peker på en rekke «systemiske utfordringer» og «systemiske trusler», særlig fra Kina, og viser til at fremvoksende stormakter utfordrer den etablerte og regelbaserte verdensordenen.

Begrepene i Nato-dokumentet er kanskje forståelige i seg selv, men gir mest mening hvis man kjenner til den mørke fagtradisjonen som disse begrepene stammer fra. Innenfor tradisjon, kjent som «strukturrealismen», ser man på fellestrekk ved de største, og kanskje uunngåelige, krigene opp gjennom historien. […]

I de siste årene har flere teoretikere tørket støv av strukturrealismens årsakssammenhenger. De tegner alle et pessimistisk fremtidsbilde. John Mearsheimer og Graham Allison, to tungvektere innenfor Internasjonale Relasjoner-faget, er blant dem som ser for seg en nær sagt uunngåelig krig mellom USA og Kina. Konflikt har nemlig vist seg svært vanskelig å unngå når en dominerende makt søker å beholde en etablert verdensorden mens en raskt voksende stormakt settes i stand til å utfordre den.

Disse teoriene og teoretikerne har naturlig nok utallige kritikere, men det er likevel betegnende så vel som tankevekkende at Nato-landene nå tyr til begreper fra denne dystre tradisjonen når verden og fremtidsutsiktene skal beskrives. Läs artikel

Republikens president Sauli Niinistö förde ett bra och ingående telefonsamtal med Kinas president Xi Jinping måndagen den 21 juni 2021.

Presidenterna inledde samtalet med att diskutera Finlands och Kinas bilaterala relationer och möjligheter att vidareutveckla handeln, investeringarna samt utbildnings- och forskningssamarbetet mellan länderna. Även cirkulär ekonomi, ren teknik och övriga gemensamma åtgärder för att bekämpa klimatförändringen utgjorde samtalsämnen. President Niinistös förhoppning om att Kina ska ansluta sig till finansministrarnas klimatkoalition väckte engagerat gensvar.

President Niinistö framförde sina tankar om Helsingforsandan, som fick sin början 1975 på Konferensen för säkerhet och samarbete i Europa, och möjligheterna att lyfta upp den till global nivå före utgången av 2025. Han tog upp att dagens mänskliga skyldigheter i väsentlig grad har anknytning till Helsingforsandan; däribland bevarandet av freden, bekämpningen av klimatförändringen och andra gemensamma hot såsom pandemier, samt tillgodoseendet av de mänskliga rättigheterna. I detta sammanhang betonade båda presidenterna behovet av äkta dialog. I samma anda diskuterade presidenterna också relationerna mellan Europeiska unionen och Kina. Läs pressmeddelande