Slutterklæringen fra Nato-toppmøtet 14. juni peker på en rekke «systemiske utfordringer» og «systemiske trusler», særlig fra Kina, og viser til at fremvoksende stormakter utfordrer den etablerte og regelbaserte verdensordenen.
Begrepene i Nato-dokumentet er kanskje forståelige i seg selv, men gir mest mening hvis man kjenner til den mørke fagtradisjonen som disse begrepene stammer fra. Innenfor tradisjon, kjent som «strukturrealismen», ser man på fellestrekk ved de største, og kanskje uunngåelige, krigene opp gjennom historien. […]
I de siste årene har flere teoretikere tørket støv av strukturrealismens årsakssammenhenger. De tegner alle et pessimistisk fremtidsbilde. John Mearsheimer og Graham Allison, to tungvektere innenfor Internasjonale Relasjoner-faget, er blant dem som ser for seg en nær sagt uunngåelig krig mellom USA og Kina. Konflikt har nemlig vist seg svært vanskelig å unngå når en dominerende makt søker å beholde en etablert verdensorden mens en raskt voksende stormakt settes i stand til å utfordre den.
Disse teoriene og teoretikerne har naturlig nok utallige kritikere, men det er likevel betegnende så vel som tankevekkende at Nato-landene nå tyr til begreper fra denne dystre tradisjonen når verden og fremtidsutsiktene skal beskrives. Läs artikel