Sedan 2014 deltar Sverige med militär styrka i den FN-ledda insatsen MINUSMA i Mali. FN-mandatet omfattar en styrka på totalt drygt 12 000 man, och Sverige medverkar med cirka 220 soldater i form av ett lätt skyttekompani.
Redaktionen
Libyen – godhetsprojektet som blev en mardröm, podcasts.nu
Av P1 Dokumentär, avsnittet publicerades: 2020-01-24
Sverige deltar i Nato-insatsen i Libyen 2011. Men den humanitära interventionen lugnar inte situationen i landet. Istället trappas våldet, kaoset och de rasistiska grymheterna upp. Hur blev det så?
2011 finns ett starkt stöd i opinionen för att Sverige ska delta i Natokampanjen för att skydda civila i Libyen. För första gången på 50 år skickar vi stridsflygplan till en väpnad konflikt. Men Håkan Juholt, som ny ledare för socialdemokraterna, bryter överenskommelsen hans företrädare har träffat med Reinfeldt om att JAS-piloterna även ska få bomba mål på marken. Däremot får de rekognosera bombmål åt Nato. Ett svenskt Psyopsförband (psykologiska operationer) deltar också i kriget. De sitter på en Natobas på Sicilien och utformar flygblad och radiomeddelanden. Av kritiker har Nato beskyllts för mission-creep, det vill säga att de tänjde på FN-mandatet att skydda civila och i stället eskalerade ett blodigt inbördeskrig mot Muammar Gaddafis regim. Efter bombkriget lämnade Nato Libyen i ruiner och med enorma mängder vapen i händerna på militanta grupper. Landet kastades ner i en spiral av våld och laglöshet. Idag nio år senare är Libyen en kollapsad stat. Hör podcast
Defor frykter eksperter sterke reaksjoner fra Russland, forsvaretsforum.no
Flere eksperter frykter Russland kommer til å reagerte sterkt på at amerikanske militærfly skal bruke landingsstripa på Jan Mayen.
– Her trekkes Norge inn i en stormaktsrivalisering fordi vi selv ikke klarer å holde orden i eget bo med egne styrker, sier professor Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til NRK.
Årsaken norske myndigheter gir for å tillate bruk av amerikanske militærfly på øya, er at Forsvarets transportfly ikke klarer å betjene Jan Mayen med forsyninger. Dette skjer blant annet på grunn av Forsvarets oppdrag i Mali, skriver NRK.
Heier mener svenske eller danske fly hadde vært bedre for å ikke provosere Russland. Han mener beslutningen også er uttrykk for store svakheter i Forsvaret.
– Dette viser at Norge er så svakt rent militært at vi ikke lenger har kapasitet selv til å etterforsyne våre egne mannskaper, enten de er sivilt ansatte eller militære, sier Heier.
– Hvis man ønsker å unngå provosere Russland, så er dette kanskje ikke det smarteste man gjør, sier seniorforsker Andreas Østhagen ved Fridtjof Nansens Institutt til NRK.
Han sier også at amerikansk militær bruk av Jan Mayen er et uttrykk for økt interesse for Arktis. Läs artikel
Varför reste Sven Hedin till tsaren 1912?
När man forskar i historien, likaväl som när man försöker orientera sig i politiken, utgår man från att anhängare och motståndare tänker och handlar rationellt utifrån sina egna intressen. Om de verkar agera ”obegripligt” beror det inte på att de är ”galna” utan på att deras prioriteringar, världsbild eller långsiktiga mål är annorlunda – eller att de överskattar sin egen styrka eller underskattar motståndarnas. Donald Trump lär dock ha hävdat att han gärna använder sig av irrationalitet som vapen för att överraska och förvirra motståndaren. Det är möjligt att den taktiken är effektiv i affärskretsar, men kanske inte i internationell diplomati. Det finns dock, också i vår historia, åtminstone ett exempel på fullständigt irrationellt handlande.
The Crisis Between Iran, Iraq and the United States in January 2020: What Does International Law Say?
Vi bilägger här en folkrättslig analys av den senaste händelseutvecklingen i Irak, författad av professor Olivier Corten och tre av hans kolleger vid l’Université de Bruxelles, Belgien. Olivier Corten är en av Europas främsta folkrättssakunniga och har skrivit den banbrytande boken The Law Against War. The Prohibition on the Use of Force in Contemporary International Law (Hart Publishing 2012), som har kommit ut i en senare upplaga på franska, Le droit contre la guerre (Editions Pedone 2014).
Olivier Corten och hans tre kolleger har 2019 gett ut A Critical Introduction to International Law (Editions de l’Université de Bruxelles), även den boken banbrytande.
Since 3 January, a decisive step has been taken in the latent conflict between the United States, Iran and Iraq, on whose territory military action is being stepped up in a context of internal crisis. The execution by the United States of Qassem Soleimani, one of the main Iranian leaders, was immediately perceived as setting a powder keg on fire. In response, Iran, as announced by its authorities, launched an attack during the night of 7 to 8 January on two coalition military bases housing United States troops on Iraqi territory. Beyond the political aspects of this crisis, and the links it has with other events, whether they are remote in time if we think of the invasion and subsequent occupation of Iraq from 2003, the Iranian revolution of 1979 or even the overthrow of the Iranian Prime Minister in 1953, or more recent if we think of the withdrawal of the United States from the multilateral nuclear treaty with Iran in 2015, what does international law say about this? Iran.US_.Iraq_.EN_.Final_-1
Norge må si nei til Frankrike, forsvaretsforum.no
Norge burde aldri akseptert Frankrikes invitasjon til å bombe Libya i 2011. Nå må vi ikke gjøre sammen tabben igjen ved å sende styrker til Sahel.
Frankrikes president Macron ber om flere norske soldater til Sahel, noe Aftenbladets Arild I. Olsson støtter i en kommentarartikkel 15. januar. Det er en dårlig idé. Men det er lett å forstå hvorfor Macron ønsker at den franske militære styrken Barkhane – stasjonert i Tsjad, men operasjonell også i Sahel-landene Mali, Niger og Burkina Faso – skal bli en flernasjonal styrke. […]
Nå har stemningen mot franskmennene snudd helt. Så sterk var den anti-franske stemningen i Sahel-landene at President Macron – på ti dagers varsel – inviterte de fem presidentene i Sahel-landene til et møte i den sørfranske byen Pau 16. desember.[…]
Riktignok skal styrken snart skifte navn, men Frankrike har vært permanent til stede militært i Sahel de siste 35 årene under ulike navn og med noe ulike mandat: operasjon Épervier (1986-2014), Serval (2012-2014), Barkhane (2014-). At Macron vil endre navnet fra på styrken fra Barkhane til Takouba, vil ikke endre mye på bakken. Frankrike vil fortsette å ha nesten alle soldatene – i dag er 4500 av den ca. 4700 mann store styrken franske. Av de nærmere 12.000 soldatene i FN-styrken MINUSMA i Mali, er 24 franske (og 15 norske), mens både Burkina Faso, Tsjad og Senegal bidrar med mer enn 1000 hver.
Den tidligere kolonimakten Frankrike oppfører seg i stor grad som om de fortsatt har mandat til å styre i Sahel-landene. […]
Kunnskapen om Sahel er nå mye bedre enn kunnskapen var om Libya i 2011. Norge burde aldri akseptert Frankrikes invitasjon til å bombe Libya i 2011; nå må vi ikke gjøre sammen tabben igjen. Ikke send norske soldater Sahel! Läs artikel
Ny norsk styrke til Irak som planlagt, norsvaretsforum.no
Norske soldater blir værende på en amerikansk dronebase i Irak, til tross for at myndighetene i landet har bedt de utenlandske styrkene om å forlate landet.
Norge har rundt 70 soldater i Irak, der de siden 2015 har deltatt i den USA-ledede koalisjonen mot IS.
Det norske styrkebidraget har siden 2017 i hovedsak vært stasjonert på Ain al-Asad-flybasen i Anbar-provinsen i Vest-Irak.
Det var fra denne basen USA sendte MQ-9 Reaper-dronen som likviderte den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad 3. januar, noe som resulterte i et iransk missilangrep mot basen fem dager senere. Läs artikel
Forsvaret invitert til russisk militærparade, forsvaretsforum.no
To norske skip er invitert til å delta i den russiske marines parade ved St. Petersburg. Det er uklart hvordan Forsvaret stiller seg til invitasjonen.
Det er kontreadmiral Lars Saunes som har mottatt invitasjonen fra admiral N.A. Jevmenovi i Russlands marine, skriver ABC Nyheter.
«Jeg håper at din deltakelse i dette viktige arrangementet vil bidra til å bringe det russisk-norske sjøforsvarssamarbeidet enda videre», skriver admiralen i invitasjonen.
Militærparaden har tradisjoner tilbake til tsar-tiden, men hadde et opphold fra 1980 til 2017. Kina, India, Vietnam og Filippinene deltok i paradeseilasen i fjor. Flere land skal nå ha fått en invitasjon som ligner den som er sendt til Norge. Läs artikel
Reagerer på at Norge ikke ble varslet, forsvaretsforum.no
Erna Solberg opplyser til Rødt at Norge ikke fikk forhåndsvarsko om USAs drap på den iranske generalen Soleimani.
– USA satte norske soldater i alvorlig fare med det ulovlige attentatet 3. januar, som åpenbart førte til overhengende sannsynlighet for at den amerikanske basen der de norske soldatene oppholdt seg, ble rammet av gjengjeldelsesangrep, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til ABC Nyheter, og legger til:
– Likevel tok de seg ikke en gang bryet med å si fra til Norge i forkant, slik at de norske styrkene kunne forberede seg på motangrepene som ville komme. Statsministeren opplyser imidlertid at Norge ble varslet om angrepet ved flyplassen i Bagdad kort tid etter at det fant sted. Läs artikel
Jens Stoltenberg vil trappe opp Natos operasjon i Irak, dagsavisen.no
Stoltenberg har de siste dagene hatt møter med høytstående irakiske tjenestemenn, samt kong Abdullah i Jordan, for å diskutere Natos framtidige nærvær i Irak.
– Vi må gå tungt inn og trene. Bygge opp alt, forsvarsdepartementet, institusjoner og kommando- og kontrollsentre for å trene opp irakiske styrker. Nato kan gjøre dette. Vi gjør det alt, men vi kan trappe opp, sa Stoltenberg tirsdag.
Nato inngikk i 2018 en avtale med irakiske myndigheter om å sende 500 soldater for å trene opp irakiske regjeringsstyrker og gjøre dem bedre rustet i kampen mot ytterliggående grupper som IS. Etter USAs likvidasjon av den iranske generalen Qasem Soleimani i Bagdad 3. januar, stanset Nato sin operasjon og trakk en del av sine soldater ut av landet. Läs artikel
Verneplikt
Överstelöjtnant Einar Ødegard har skrivit sina memoarer: Verneplikt (Snøfugel, 2019). Boken inleds med ett citat av Sun Tzu: ”De største seire vinnes uten kamp.”
Ødegard ser tillbaks på ett långt yrkesliv i det norska försvaret, med början i Lillehammer 1958. Befälsskola, blev pilot i artilleriet och gick treårig ”krigsskole”. Han kom att tjäna på olika avdelningar och även i Mellanöstern på FN-uppdrag. 1999 lämnade han sin tjänst som oberstløytnant. Boken ger intressanta inblickar i det norska försvaret. Här skildras hur Maos militärstrategiska böcker beslagtogs från radikala beväringar i början av 1970-talet, liksom svårigheterna vid Nato-skolan i närheten av München, där deltagare inte kunde prata med varandra (turkar och greker) och amerikanarna sågs som ockupanter i Bayern 1981.
The Berlin Conference on Libya: Will hypocrisy undermine results? brookings.edu
[…] Berlin symbolizes a crossroads: Either the external actors will implement what they ostensibly committed to do, including abiding by the international arms embargo on Libya (in place since 2011 and renewed annually), or they will again reveal their hypocrisy in supporting resumed fighting. […]
In Berlin, Merkel and Salamé managed, at least on paper, to cajole the external actors guilty of super-charging Libya’s misery to sign onto a unified agenda. Russia’s Vladimir Putin, Turkey’s Recep Tayyip Erdoğan, France’s Emmanuel Macron, and Egypt’s Abdel Fatah el-Sisi joined a dozen or so others (with Secretary of State Mike Pompeo representing the United States) in declaring an intention to end foreign interference in Libya’s internal affairs: “We commit to refraining from interference in the armed conflict or in the internal affairs of Libya and urge all international actors to do the same,” states the communiqué, in language one hopes all participants endorsed in (what would be uncharacteristic, for some) good faith. […]
The Berlin Conference, in short, should be recognized as the most serious attempt in years to address the international factors behind Libya’s woes. And the logic of excluding the Libyans, consistent with Salamé’s July Security Council presentation, stemmed from the reality that the external actors are the ones providing the sophisticated weaponry and drones, mercenaries, and troops that allow each Libyan side to believe it might just overwhelm the other side militarily, obviating the need for hard political compromise. Läs artikel