Saab och Boeing utmärker sig i jaktplanstävlingen – varför är de andra tillverkarna så tillknäppta? svenska.yle.fi

Anbudstävlingen kring Flygvapnets nya jaktplan är nu såpass långt hunnen att man kan dra vissa slutsatser om vilka kandidater som ligger bäst till. De fem jaktplanstillverkarna har lämnat in sina slutliga, bindande offerter och härnäst ska försvarets experter granska och poängsätta de lösningar som erbjuds.

Innehållet i offerterna berör till stor del affärs- eller försvarshemligheter och är därmed icke-offentligt, men tillverkarna får berätta i allmänna ordalag hur de tänkt sig att deras plan, med tillhörande beväpning och annan utrustning, ska uppfylla försvarets krav.

Särskilt svenska Saab och amerikanska Boeing har utmärkt sig på den här punkten. Läs artikel

Trenger verden et atomvåpenforbud? norgesfredsrad.no

Torgeir E. Fjærtoft, tidligere norsk diplomat

[…] FNs atomvåpenforbud stiller derfor enhver norsk regjering overfor et reelt dilemma, som ikke kan overses i den rasjonelle kampen mot atomvåpen. Sikkerhetspolitikk må finne en farbar vei gjennom målkonflikter. Siden atomvåpen truer og ikke styrker Norges sikkerhet, må Norge utvikle en troverdig militærstrategi med et «piggsvinforsvar», etter modell fra Sveits, som blokkerer motpartens offensive opsjoner uten selv å kunne oppfattes som et trussel. Praktisk gjennomføring er et militærfaglig spørsmål som Forsvaret må svare på. […]

Det moderne trusselbildet er drivkraften i militære strategier og forsvarspolitiske prioriteringer, slik vi ser nå. Dette former naturlig nok også atomvåpenstrategier, og det politiske klima forblir avgjørende. Fram til Cubakrisen i 1962 var USAs strategi å gjengjelde ethvert angrep med et massivt atomangrep, i den hensikt å sikre både sikkerhet og fred. Cubakrisen understreket hvor uansvarlig det var å true med atomvåpen. Diverse forsøk på å utvikle atomstrategier i mindre farlig retning, med differensiering og begrensing til militære mål, viste seg å være vanskelig. Under den nye fasen av Den kalde krigen på begynnelsen av 1980-tallet ble atomvåpen igjen svært farlig, og er nå i ferd med å igjen bli en alvorlig sikkerhetstrussel.

Nå er den eneste realistiske atomvåpenstrategi å forby dem, og arbeide for gradvis å bli kvitt dem.   Läs artikel

 

Forslag til folketingsbeslutning om danske militære bidrag til Operation Barkhane i Sahelregionen, ft.dk

Med beslutningsforslaget anmoder Regeringen om Folketingets samtykke til, at danske militære bidrag indsættes til støtte for “Operation Barkhane”, herunder Task Force Takuba, i Sahelregionen.

Sikkerhedssituationen i Sahelregionen er præget af voldelige konflikter og udbredt tilstedeværelse af militante islamistiske grupper med forbindelser til bl.a. terrorgrupperne Islamisk Stat og Al-Qaeda. Såfremt terrorgrupperne får tilkæmpet sig større frirum i regionen, vil det også kunne øge terrortruslen mod Europa. Det danske bidrag vil bestå af et specialoperationsstyrkebidrag, et kirurghold, stabspersonel, et nationalt logistisk støtteelement og indsættelse af den danske cyberkapacitet.

Specialoperationsstyrkebidraget vil bestå af op til ca. 60 personer, der udsendes i ca. 12 måneder fra omkring januar 2022. Bidraget kan midlertidigt forstærkes med op til ca. 20 personer, såfremt der opstår behov, eksempelvis ved imødegåelse af nye trusler mod operationen. Kirurgholdet vil bestå af op til ca. 12 personer, der udsendes i ca. 6 måneder i 2022. Der vil derudover kunne udsendes et stabsbidrag på op til ca. tre personer fra medio 2021 til primo 2023. Som logistisk støtte til de øvrige bidrag udsendes et nationalt støtteelement på op til ca. 10 personer fra ultimo 2021 til primo 2023 til Mali og eventuelt Niger.

De danske militære bidrag vil gennemføre aktiviteter inden for rammerne af operationsplaner og magtanvendelsesdirektiver gældende for “Operation Barkhane”, herunder Task Force Takuba, hvilket bl.a. indebærer offensiv magtanvendelse. Herudover vil bidragene have mandat til anvendelse af magt i selvforsvar og til forsvar af styrker under Operation Barkhane samt forsvars- og sikkerhedsstyrker fra Mali og Niger, herunder maliske partnerenheder, og MINUSMA-styrker. Operationsområdet forventes at være Mali og Liptako-Gourma-regionen, der ligger i grænselandet mellem Mali, Niger og Burkina Faso, og vil også kunne omfatte øvrige dele af Niger og Burkina Faso. Läs dokument

Rapport om de soldater Danmark skal træne: Dræber kvinder og børn, altinget.dk

Andreas Krog, redaktør

På baggrund af vidneafhøringer vurderer menneskerettighedsorganisationen Human Rights Watch i en ny rapport, at maliske soldater de seneste syv måneder angiveligt har dræbt mindst 34 landsbyboere, bortført mindst 16 personer og mishandlet fanger alvorligt under terrorbekæmpelsesoperationer i Malis centrale Mopti-region.

”Malis sikkerhedsstyrker har vist ringe hensyn til menneskeliv under nylige terrorbekæmpelsesoperationer,” siger Corinne Dufka, der er direktør for Human Rights Watchs aktiviteter i den uroplagede Sahel-region, der inkluderer landene Mali, Mauretanien, Chad, Niger og Burkina Faso.

De væbnede styrker begår lige så mange overgreb mod civile, som jihadisterne gør.

Her skal de danske soldater netop uddanne og træne maliske soldater samt deltage i terrorbekæmpelsesoperationer sammen med de maliske soldater. Den danske indsats er en del af den fransk-ledede antiterrormission Operation Barkhane, der består af mere end 5.000 hovedsageligt franske soldater. Läs artikel

Farvel til norsk basepolitikk, dagsavisen.no

Erik Sagflaat, tidligere utenriksredaktør i Dagsavisen.

En ny avtale mellom USA og Norge vil avgi betydelige områder inne på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes til det amerikanske forsvaret. Her skal de amerikanske soldatene operere som om de var hjemme i USA. De skal ha eksklusiv tilgang til disse områdene, som da unndras norsk suverenitet. De skal fritt reise ut og inn og skal fritt medføre det de trenger av våpen, utstyr og alt annet de finner nødvendig. USA får også førsterett til å straffeforfølge alle lovbrudd, også om de skjer utenfor området, men med unntak for særdeles grove forbrytelser.

Regjeringen hevder likevel at dette ikke er et brudd på norsk basepolitikk, som siden 1949 har fastslått at det ikke skal åpnes baser for fremmede styrker i Norge i fredstid. Her er det snakk om spissfindigheter: Hvor går grensen mellom faste baser og permanent nærvær? Om det finnes en slik grense, er det uansett temmelig uinteressant. Det helt avgjørende er hvordan dette oppfattes av russerne, og ikke minst hvilke mottiltak som blir truffet. […]

At Norge i 1949 gikk inn som medlem av den vestlige forsvarsalliansen NATO var både forståelig og riktig ut fra den truende utenrikspolitiske situasjonen den gang. Men Einar Gerhardsen og hans regjering innså også betydningen av å dempe motsetningene til det som den gang var Sovjetunionen. Ikke fremmede baser og ikke atomvåpen stasjonert på norsk jord var ufravikelige krav. Det virket, selv og det også var omstridt blant norske hauker. […]

Med de nye støttepunktene vil det stå USA fritt å bruke disse til å ivareta sine globale ambisjoner fra norsk territorium. Dette vil da være unndratt norsk kontroll. Det er ikke problemfritt. «I verste fall risikerer Norge å bli trukket inn i en konflikt som har utgangspunkt i norsk territorium, men som Norge ikke ønsker og som ikke nødvendigvis blir håndtert slik Norge ønsker», sier oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til Aftenposten. USA kan etterpå reise hjem, Norge forblir Russlands nærmeste nabo. Läs artikel

Exercise Steadfast Defender 2021 to test NATO readiness and military mobility, nato.int

NATO exercise Steadfast Defender 2021 kicks off this month, bringing together more than 20 NATO Allies and partners from North America and Europe.  (Albania, Bulgaria, Canada, Denmark, France, Germany, Hungary, Italy, Latvia, Montenegro, Netherlands, Poland, Portugal, Romania, Slovakia, Slovenia, Spain, Turkey, United Kingdom, United States, and NATO partners Finland and Sweden.)

“Exercise Steadfast Defender 2021 will test NATO’s readiness and military mobility – with forces deploying across land and sea, all the way from North America to the Black Sea region and off the coast of Portugal,” said NATO Secretary General Jens Stoltenberg. “With over 9,000 troops, the exercise demonstrates that NATO has the capabilities and the resolve to protect all Allies against any threat,” he added. Läs artikel

 

NATO defending Europe is a pipe dream, defensenews.com

Matthew R. Kambrod, former deputy assistant secretary of the U.S. Army for aviation research

[…] First, believe this: NATO is no more. The singular, powerful deterrent to Soviet aggression in the ’70s, ’80s and through the first decade of 2000 is factually gone. Clearly, the name is there. Thirty nations subscribe and meet regularly in Brussels, but their collective security — the very purpose of the alliance — was guaranteed by U.S. military power and U.S. military power alone. To believe otherwise is to believe fiction. That crucial underpinning is now gone.

In Europe, troop strengths under the Obama administration declined by 85 percent since the height of the Cold War, withdrawing combat-ready armor and infantry divisions poised instantly to battle Soviet forces. Anti-armor attack and assault helicopters were removed, to include U.S. Air Force A-10 attack aircraft embedded to counter the ever-increasing tank forces of Soviet armies.

Of equal importance, the key to rapid reinforcement of NATO was strategic airlift capable of inserting troops and weapons systems in a sequence, indisputably bolstering forward-based U.S. combat units. C-5 cargo aircraft, essential to that reinforcement, were halved in operational numbers, and some key C-17 units providing strategic airlift had been inactivated.

Even if we had necessary forces to deploy for NATO’s reinforcement, we now could not get them in sufficient strength to join the battle, were Russian President Vladimir Putin to move quickly. Läs artikel

Nothern Forest 21, forsvarsmakten.se

Northern Forest 2021 genomförs 17 maj – 2 juni i norra Finland i området kring Rovajärvi- och Sodankylä och omfattar cirka 6800 deltagare varav omkring 350 svenska soldater och officerare. […]

Inom ramen för det finsk-svenska försvarssamarbetet, FISE, sker fortsatt utveckling av förmågor inom ledningsområdet, samverkan inom staber, funktioner och värdlandsstöd.

Från Sverige deltar delar av förband samt mindre enheter med personal ur Norrbottens regemente, Artilleriregementet, Ledningsregementet, Arméstaben, Försvarsmaktens logistik, Trängregementet och Försvarsmaktens tekniska skola. Läs pressmeddelande

 

Gemensam automatkarbin med Finland? taktisk.se

Många har undrat, och det har länge diskuterats; vad kommer bli efterföljande till automatkarbin 5? Frågan har varit levande under nästan ett årtionde och framförallt aktualiserats under de senaste åren när allt fler automatkarbiner verkar fallit för åldersstrecket. Med rykten om nya kalibrar och en mer modulär vapenplattform har det funnits en del mer eller mindre trovärdiga alternativ.

Idag kom nyheten som egentligen var inte var själva huvudnyheten. I ett inlägg om Försvarsmaktens upphandling av nya bandvagnar fanns ett stycke som i förbifarten annonserade att Sverige skulle köpa en nya automatkarbin tillsammans med Finland. […]

En nyhet som kommer veckan efter att Finland annonserat att länderna ska utbyta information gällande eldhandvapen i syfte att främja utvecklingen av nya vapensystem och ammunition. I Finland verkar det uppstått en del förvåning kring om landet verkligen ska köpa nya automatkarbiner, eller om det i själva verket rör sig om ett skarpskyttevapen. Vilket skulle då falla i linje med det finska projektet kring halvautomatiska gevär, vilket i sin tur stärks av de bilder som brigadgeneral Frisell laddade upp den 29 april. Läs artikel

Slutpratat – geopolitik för EU-marknaden är här, omeuropa.se

Tiden att vara naiv är förbi, nu blir det inget mer snyltande på européernas marknad, var andemeningen i en presskonferens där tre EU-kommissionärer presenterade en EU-marknad anpassad till hotfulla, globala realiteter.

Det bolag som i fortsättningen vill köpa ett europeiskt företag eller som vill vinna ett myndighetskontrakt i EU, måste spela enligt samma regler som EU-företagen.
Det betyder att bolag som är statsägda eller sponsras till stor del av sin stat, inte ska få konkurrera.
I första hand är det förstås kinesiska bolag man tänker på. Kina har massivt ökat investeringarna i Europa, särskilt i strategiskt känslig industri som telekom, spetsteknologi och fartygshamnar medan EU-bolag som bekant inte tas emot samma öppna famn på den kinesiska marknaden. […]

Kanske är det därför som statsminister Löfven balanserar på en slak lina när han lyssnar på riksdagsledamöternas kritik om vad EU gör:
“Vi menar att när man pratar om autonomi får det inte bli ett EU som sluter sig, för det vore direkt kontraproduktivt,” håller statsministern med.
Löfven övergår sedan till att, fast å andra sidan… “Därför pratar vi hellre om att man måste vara lite selektiv, strategisk och smart. Vad är det för kompetenser, teknik och sektorer där vi måste bli starkare? Man måste välja ut dem, och vi får inte sluta oss.” Läs artikel

U.S. among first foreign countries to join EU defence project, diplomats say, reuters.com

The European Union will allow the United States, Norway and Canada to join a project to overcome delays in moving troops across Europe, diplomats said on Wednesday, which NATO sees as vital in the event of a conflict with Russia.

While NATO has spearheaded efforts to reduce conflicting regulations across 27 EU countries for transfers of U.S. troops, the EU has a budget to back the reconstruction of bridges too weak for tanks and has more power over changing bloc-wide rules.

The decision, to be formally taken by EU defence ministers on Thursday, means NATO members Norway, Canada and the United States also become the first foreign countries to collaborate in the EU’s Permanent Structured Cooperation (PESCO) pact, which aims to deepen defence ties. Läs artikel

Forsvarets oppgaver er endret i det skjulte, stratagem.no

Øystein Steiro Sr., sikkerhetspolitisk rådgiver

Siden årtusenskiftet har det funnet sted en gradvis glidning mht. avgrensningen av forsvarets oppgaver. Det heter ikke lenger at det norske forsvarets hovedoppgave er å «utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet», jfr. Prop. 73 S (2011-2012). Fra og med den gjeldende Langtidsplanen for forsvaret fra 2016, heter det at forsvarets hovedoppgave er å «sikre troverdig avskrekking med basis i NATOs kollektive forsvar», jfr. Prop. 151 S (2015-2016).

‘Avskrekking’ har erstattet ‘krigsforebyggende terskel’. Og ‘NATOs kollektive forsvar’ har erstattet ‘NATO-medlemskapet’. For et utrent øye er det ikke lett å se forskjellen i disse kaudervelske formuleringene. Men de skjuler mer enn semantiske nyanser.

Dette representerer en grunnleggende dreining i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk bort fra forsvaret av Norge som først og fremst et nasjonalt ansvarsanliggende med støtte fra NATO, til et rent multilateralt felles NATO-anliggende. Tyngdepunktet er forskjøvet fra Artikkel 3 i NATO-traktaten som vektlegger at det er medlemsstatenes nasjonale ansvar å bygge opp tilstrekkelig kapasitet til individuelt selvforsvar, til Artikkel 5, som omhandler medlemstatenes solidariske ansvar for å forsvare hverandre kollektivt. Det innebærer at Solberg-regjeringen i større grad har søkt å overlate forsvaret av Norge til NATO, noe som i realiteten vil si USA.

Samtidig innebærer endringen en overgang fra krigsforebyggende tiltak og beroligelse, til avskrekking og gjengjeldelse. Det vil, etter manges mening, innebærer økt fare for konflikt og økt risiko for hurtig eskalering. Mens lærdommen fra Koreakrigen samt Berlin- og Tsjekkoslovakia-krisene var å sikre optimal handlefrihet tidlig i en krise for å hindre opptrapping til strid, har dagens norske ‘trip-wire-forsvar’ nettopp til formål å eskalere en eventuell konflikt for derved å raskest mulig utløse Artikkel 5 og bringe våre allierte og krigen hit med full tyngde.

Det tidligere anvendte begrepet ‘Krigsforebyggende terskel’, besto av de to elementene ‘nektelse’ og ‘beroligelse’.

Nektelseselementet besto frem til 1991 i det vesentlig av et sterkt nasjonalt mobiliseringsforsvar og et totalforsvar som i stor grad også involverte sivil sektor. Med almen verneplikt og en sterk landmakt var nektelsesevnen først og fremst et nasjonalt anliggende hvor støtten fra NATO kom i tillegg til vår nasjonale forsvarsevne. Den nasjonale forsvarsterskelen gjaldt for hele landet. Det var en komplett forsvarsstruktur som sto på egne ben dersom støtten fra våre allierte tok tid eller uteble, og et forsvar som til enhver tid var direkte underlagt norsk kommando og råderett. Läs artikel