Asian countries have good ties with US, China and other major powers, don’t need Nato-equivalent, Singapore’s PM Lee says, archive.ph

Singapore’s Prime Minister Lee Hsien Loong has said it is in Asia’s interest to avoid forming a security bloc like Europe’s Nato, noting the region’s history and circumstances make such a military alliance unnecessary.

Lee’s remarks in an interview with Nikkei Asia published on Monday come amid calls from US President Joe Biden for Washington’s partners in the region to shore up cooperation amid escalating rivalry against the world’s “autocracies”. […]

“In Asia, the history is different. There was never a grouping in Asia which was the equivalent of Nato,” Lee said. “And countries in Asia, many of them enjoy good ties with China, as well as with the US and the US’ treaty allies,” he said, naming US treaty allies Japan, South Korea and Australia.
“Many more are not, but are friends of the US, like Singapore – we are a major security cooperation partner. But even many of the allies maintain important relations with China,” said the Singapore prime minister.
He added: “So I think that that is a better configuration than one where countries are divided along a line and one bloc confronts another. Läs intervjun

Moxnes om Nato-utvidelse: – Kan i verste fall få katastrofale konsekvenser, dagsavisen.no

Det er ventet at et bredt flertall på Stortinget vil si ja til finsk og svensk Nato-medlemskap, også nei til Nato-partiet SV har sagt at de vil støtte søknaden. Sentralstyret i Rødt besluttet derimot nylig å vende tommelen ned. Partiet har siden blitt hudflettet av politiske motstandere, kommentatorer og en lang, lang rekke personer på sosiale medier.Så hvordan begrunner Rødt synet på Nato, Ukraina-krigen, Norges forsvar – og hva mener partilederen selv om svensk og finsk Nato-medlemskap?

Rødt vil, som eneste parti på Stortinget, stemme mot at Sverige og Finland blir medlemmer av Nato. Hvorfor det?

– Så virker det som om Støre tenker på Nato som et solidaritetsprosjekt. Det er vi uenige i. Det solidariske overfor våre naboland vil være å gi dem en sikkerhetsgaranti uavhengig av Nato-medlemskap, slik Rødt har foreslått. Som Nato-medlem har Norge bygget ned forsvaret til fordel for deltakelse i krigføring utenfor Natos eget område, som da norske jagerfly slapp 588 bomber over Libya og da vi deltok i en 20 år lang krig i Afghanistan. […]

– Rødt mener at Norge bør stå utenfor stormaktsallianser. Som Nato-medlem har Norge deltatt i flere folkerettsstridige kriger som har destabilisert store regioner, skapt store flyktningstrømmer og enorme lidelser for sivilbefolkninga.

– Samtidig har det norske forsvaret blitt nedbygd til fordel for deltakelse i angrepskrig utenlands, under ledelse av USA og Nato, istedenfor å forsvare hjemlandet. Ingen vet hvem som blir USAs neste president. Det er ikke sikkert det tjener nordiske interesser hvis USA får en ustabil og autoritær leder som gjennom Nato får stor makt over sikkerhetspolitikken i Norden. […]

Ukraina har 40 millioner innbyggere, Norden har under 30 millioner. I hvilken verden ser du for deg at en nordisk forsvarsallianse – utenfor Nato – er i stand til å avskrekke Russland eller i stand til å forsvare Norge hvis vi skulle bli angrepet?

– Finland kan mobilisere flere stridende enn de 600.000 som nå forsvarer Ukraina, og Norge hadde tidligere flere soldater enn antallet Russland har kommandert inn i Ukraina. Vurderingen til en av Sveriges fremste forsvarseksperter er at Nordens samlede militærstyrker allerede har større slagkraft enn Russland i vår del av verden, ikke minst på grunn av Finlands forsvar.

– Men per i dag har Norge et så svakt forsvar at vi trolig ikke ville holdt ut før Nato oppnådde en konsensus med Erdogans Tyrkia og Orbans Ungarn om å forsvare oss.

Rødt ønsker å ruste opp det norske forsvaret. Når er Forsvaret sterkt nok til at Norge – etter din mening – kan melde seg ut av Nato? Og hvor mye mer penger vil dere bruke på Forsvaret sammenlignet med i dag?

– Det er partiene som bygde ned invasjonsforsvaret ved å redusere Hæren fra 160.000 til under 10.000 soldater, halverte Heimevernet og la ned Sjøheimevernet og Kystforsvaret for å prioritere Nato-krig i fremmede verdensdeler som bør svare for det. Det blir ikke noen utmeldelse av Nato før det er flertall for dette i befolkninga og på Stortinget. Rødt jobber for et styrket hjemlig forsvar og mot baseavtalen som gir amerikanske styrker utvidede fullmakter på norsk territorium.

– Et mobiliseringsforsvar basert på vernepliktige og reservister er mye mer kostnadseffektivt enn en topptung innsatshær med ekstremt dyre bombefly og spesialsoldater. Finland har halvparten så stort forsvarsbudsjett som oss og 20 ganger så mange soldater, uten at vi teller alle de 900.000 som har avtjent verneplikt og potensielt kan stille til strid. Läs intervjun

Kissinger says Ukraine should cede territory to Russia to end war, washingtonpost.com

Former U.S. secretary of state Henry A. Kissinger said Monday that Ukraine should cede territory to Russia to help end the invasion, suggesting a position that a vast majority of Ukrainians are against as the war enters its fourth month.

Speaking at a conference at the World Economic Forum in Davos, Switzerland, Kissinger urged the United States and the West to not seek an embarrassing defeat for Russia in Ukraine, warning it could worsen Europe’s long-term stability.

After saying that Western countries should remember Russia’s importance to Europe and not get swept up “in the mood of the moment,” Kissinger also pushed for the West to force Ukraine into accepting negotiations with a “status quo ante,” which means the previous state of affairs.

“Negotiations need to begin in the next two months before it creates upheavals and tensions that will not be easily overcome. Ideally, the dividing line should be a return to the status quo ante,” said Kissinger, 98, according to the Daily Telegraph. “Pursuing the war beyond that point would not be about the freedom of Ukraine, but a new war against Russia itself.” Läs artikel

Russia outlines militarization of fishing fleet and icebreakers, thebarentsobserver.com

“The revisions of the Marine Doctrine take into account changes in the geopolitical and military-strategical world situation,” Russian Deputy Prime Minister Yuri Borisov underlined in a meeting  in the government Marine Board this week.

The update of the strategic planning document comes in the wake of Russia’s war against Ukraine and its unprecedented isolation in international affairs. According to Borisov, the Navy is now becoming even more important for Russia. […]

According to the government, several “principally new aspects of the doctrine concerns mobilisation preparations and preparedness.”

“This will allow for the inclusion in the Navy of civilian ships and crews and provide functionality of maritime infrastructure in times of war.”

It is hardly a new phenomenon that civilian ships are given a role in national security preparedness, as well as military conflicts, and Russia has a long experience in applying non-military ships for military purposes. But the new federal document clearly prepares the ground for a more systematic approach. Läs artikel

 

Å lures av historien, vl.no

Erling Rimehaug, redaktør og journalist

«Hvis politikere og offentlighet mister følelsen for historien som historie, vil storpolitikken bli et farlig sted», skriver historikeren Terje Tvedt i en lang artikkel i Klassekampen. Han minner om at alle historiske hendelser og prosesser må ses ut fra sine forutsetninger. Historien gjentar seg aldri.

Tvedt tar fatt i de som bruker München-forliket i 1938 som argument i dagens situasjon. I 1938 aksepterte den britiske statsministeren Neville Chamberlain at Hitler annekterte den tyskspråklige delen av Tsjekkoslovakia for å oppnå det han trodde var en varig fred. Läs artikel

Sier ja uansett, klassekampen.no

I går ga et flertall i Stortingets utenriks- og forsvarskomité støtte til at Norge skal inngå en ny forsvarsavtale med USA. Rødt og SV støttet ikke komiteens innstilling, og det vil ventelig ikke MDG heller gjøre når saken behandles i Stortingets plenum neste uke. Likevel viser komitébehandlingen at avtalen vil gå gjennom Stortinget uten større hindre. Dermed ligger alt til rette for at amerikanske soldater i framtida får utvidede rettigheter og uhindret tilgang på egne områder på norske militærbaser. Disse omtales som omforente områder på Sola, Evenes, Rygge og Ramsund. Her vil USA ikke trenge å forholde seg til norske lover og folkerettslige prinsipper. Blant annet kan USA hindre Norge i å straffeforfølge amerikansk militærpersonell og deres familier. Norge får også begrenset mulighet til å inspisere utplasserte amerikanske våpen på disse områdene.

Forsvarsavtalen inngås med USA direkte og ikke med Nato, men viser likevel hva et Nato-medlemskap innebærer. Läs artikel

Läs också bakgrund till basavtalet.

Insändare: Mannerheim skulle knappast gilla Nato, hbl.fi

Ulf Johansson, Esbo

Då Mannerheim hösten 1944 tillträdde som president lovade han i sitt installationstal att Finland alltid ska upprätthålla goda kontakter med Sovjet-Ryssland och ta avstånd från dess fiender. Också efter mig, tillade han. Marskens löfte och VSB-pakten var avgörande då den kommunistiska revolten i Finland 1948 kom av sig, med Stalins goda minne.

Märkligt att ingen har nämnt löftet i vår Natodebatt. I jämförelse med Mannerheim är alla våra försvarsministrar, som vurmat för Nato, på amatörstadiet, om ens det, i fråga om försvarspolitik. Situationen är nu en annan än på Mannerheims tid, säger man. Ändå har inget fundamentalt förändrats. […]

Natos artikel 5 är ingen garanti. Efter Estlands inträde i Nato höll nationalistiska känslor på att ta överhand. Då varnade president Donald Trump esterna för att artikel 5 kan tolkas så att medlemsland som provocerar fram ett anfall själv får stå för följderna. Efter det släppte det ansträngda läget mellan Ryssland och Estland.

Risken finns att nationalismen går över styr i Nato också för oss, fast Storfinland, Lappomännen, IKL och AKS gått i graven. Hösten 1939 fanns ännu allt då vi högmodigt förkastade ett fredsavtal trots vissheten om att det betydde krig. Läs artikel

Turkiet publicerar krav för att kunna godkänna Sveriges Natoansökan – Finland nämns inte alls, svenska.yle.fi

Den turkiska regeringen har publicerat sina krav för att säga ja till ett svenskt Natomedlemskap på sin webbplats. Finland nämns inte i pressmeddelandet.

Den turkiska regeringen kräver att Sverige lyfter vapensanktioner mot landet, slutar stödja terrorism och ger Turkiet säkerhetsgarantier. Annars kommer man inte att godkänna Sveriges Natoansökan.

Kravlistan publicerades på måndagen och innehåller anklagelser om att Sverige stöder terrorstämplade kurdiska arbetarpartiet PKK. […]

Turkiets krav för att godkänna Sveriges Natoansökan

1. Att Sverige ska sluta stödja PKK, som är terrorstämplade av såväl hela EU som Turkiet, och YPG – som Sverige inte anser är en terrororganisation.

2. Att Sverige slutar ”finansiera terrorism”. Turkiet menar att det stöd som landet riktar till YPG i praktiken gått till PKK.

3. Lyft stoppet att sälja vapen till Turkiet.

4. Sverige ska ge Turkiet säkerhetsgarantier och samarbeta mot terrorism.

5. Utlämna ”terrorister” från PKK och det kurdiska partiet PYD. Läs artikel

Uttalande från de nordiska försvarsministrarna den 24 maj 2022, regeringen.se

The Nordic Ministers of Defence warmly welcome the sovereign decisions by Finland and Sweden to apply for NATO membership. Denmark, Iceland and Norway welcome Finland and Sweden into the Alliance and will work for fast national ratification processes.

As we enter a new era of deeper defence relations, we, the Nordic Defence Ministers, remain committed to the Nordic defence cooperation (NORDEFCO). We share common interests concerning the complex and demanding security challenges in our region, including the Baltic Sea and the High North. These regions constitute a single area of operations and coordinated or joint operational planning among the Nordic countries is therefore key.

Finland and Sweden’s decision will improve our collective defence, enhance security and stability, and strengthen the alliance in Northern Europe. We will continue the political and military dialogue that is already well underway.

Today the Nordic Ministers and representatives met on Bornholm to discuss the security situation in our region. During the coming months we will strengthen our Nordic defence cooperation. As the Prime Ministers of Denmark, Iceland and Norway already have stated, Denmark, Iceland and Norway stand ready to assist Finland and Sweden by all means necessary, should they be the victim of aggression on their territory before obtaining NATO membership. Nordic military presence in our region will be enhanced through joint exercises, training and visits. These assurance activities underline our well-founded ability to operate together. Läs uttalandet

High North, lrb.co.uk

Tom Stevenson

On 18 May, Finland and Sweden applied to join Nato. There are very few countries in the world that can plausibly claim to have tried to conduct a principled form of foreign policy. Two of them are now seeking to join a military alliance composed of states with long histories of aggression and war crimes. If completed, the Nordic expansion of Nato would leave only three states of any size – Ireland, Austria and Switzerland – to keep up the tradition of European neutrality. […]

Should Finland and Sweden join Nato, there will be more purchases of American military equipment, larger military budgets and probably less social spending. This has already started. In December, Biden praised Finland’s decision to buy 64 F-35 fighter jets and said the $11 billion deal would pave the way for closer US-Finnish ties.

In the Baltic Sea, formal alliances with Finland and Sweden might be useful to American power. A 2019 RAND Corporation report commissioned by the Department of Defense noted ‘the potential to entice Russia into costly investments’ in the Baltic. Finnish and Swedish corvettes and fast-attack craft outnumber Russia’s small Baltic surface fleet. They also have more submarines there. For its part, the UK would welcome more enthusiastic partners in what British security planners refer to as ‘high north’. At Nato’s summit in Madrid on 15 May, Liz Truss spoke of the alliance taking ‘a global outlook protecting Indo-Pacific as well as Euro-Atlantic security’. Läs artikel

Hemmelig plan afsløret: USA vil poste milliarder i base på Grønland, denoffentlige.dk

Amerikanerne vil ikke fortælle, hvad investeringen vil medføre – kun at det er basens infrastruktur, der får en ordentlig omgang.

Den amerikanske militærbase, Thulebasen, i det nordlige Grønland får en enorm økonomisk overhaling. Det viser en censureret rapport fra en amerikansk kontrolmyndighed ifølge Berlingske. I de dele af rapporten, der ikke er censureret, står der eftersigende, at der skal bruges milliarder af dollars i hele det arktiske område. Herunder altså også på den omdiskuterede Thulebase. Amerikanerne har bekræftet over for Berlingske, at der er en gevaldig opgradering af basen på vej, men de vil ikke komme med yderligere informationer. […]

Men til gengæld har hverken det grønlandske selvstyre eller Folketinget nogen ideer om, hvad amerikanerne planlægger. Og det falder Pipaluk Lynge Rasmussen for brystet. Hun er formand for Udenrigs- og Sikkerhedspolitisk Udvalg i det grønlandske parlament og har ikke hørt om nogen opgraderinger af basen i det år, hun har siddet i udvalget.:

”Vi vil ikke tales om. Vi vil deltage, når det handler om os. Det er i vores land, så vi vil gerne vide det, når der foregår noget,” siger hun til Berlingske.

En opgradering af basen har heller ikke været på dagsordenen i Folketingets Grønlandsudvalg eller Forsvarsudvalg. Det siger IA’s folketingsmedlem, Aaja Chemnitz Larsen, til Berlingske. Hun understreger, at det især er vigtigt, at den grønlandske regering bliver orienteret.

Ifølge aftaler mellem USA, Grønland og Danmark skal USA konsultere og informere den danske og den grønlandske regering om enhver væsentlig ændring af USA’s militære operationer i Grønland. Läs artikel

Dagsvers: Underliga tider

Så går vi från diktat till diktat

med en här, som aldrig har prövats.

Men den ska ändå vara parat

att ta det, vi aldrig berövats.

 

Vi bjuder in och vi röjer plats

och gör oss till villiga bröder

för styrkor, som vill kunna ta sats,

som bombar och som föröder.

 

Hur trygga är vi då att få mat

och annat, som skulle behövas,

om inte allt folket får övas

att vara sin egen soldat?

Läs mer