Nato-toppmøtet var ikke en suksess. Det var ikke en demonstrasjon av styrke i en urolig verden. Møtet var en demonstrasjon av maktesløshet.
Riktignok var det enighet om å bruke 5 prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP) til forsvar og forsvarsrelaterte formål.
For det valgte Natos generalsekretær Mark Rutte og flere allierte en ydmykende skamros av redningsmannen: den amerikanske presidenten Donald Trump.
Slutterklæringen ble så kort som mulig for å unngå strid over Atlanteren. Sveriges tidligere statsminister Carl Bildt påpekte nylig at Nato-landene nå hverken sto på et felles verdigrunnlag eller delte felles trusselvurderinger. Han har rett. Slutterklæringer fra slike møter har årlig gjentatt at alliansen er forenet av felles verdier: individets frihet, menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten. Årets erklæring fant ikke plass til dette. […]
Nato-landene er dypt uenige om krigen mellom Israel og palestinerne. USA støtter Israels statsminister Benjamin Netanyahu i hans herjinger på Gaza og nå også på Vestbredden.
Fra flere ledende europeiske makter kommer små, fordømmende pip. Fra andre kommer taushet. Dersom noe lignende hadde foregått i andre deler av verden, ville det ha forårsaket kraftige protester og omfattende sanksjoner. Det samme gjelder krigen mellom Israel og Iran. Et fåtall allierte, som Norge og Frankrike, gir klart uttrykk for at angrepet er et folkerettsbrudd. Läs artikel