Hvor stor er norsk forsvarsvilje? stratagem.no

Sebastian Langvad, kaptein i Hæren

[…] Min konklusjon er derfor at hvis vi ikke greier å utløse allierte forsterkninger i løpet av relativt begrenset tid etter konfliktutbrudd [da] taper vi faktisk. Da er det ganske riktig ikke annet å gjøre enn å be om betingelser, avhengig av hva konflikten dreier seg om.

Delen om «allierte forsterkninger» berører konklusjoner rundt størrelsen styrkeforhold, mens «i løpet av relativt begrenset tid» stammer fra størrelsen tid. Den årvåkne leser vil imidlertid allerede nå innse at disse konklusjonene ikke kan trekkes uten at de nevnte størrelsene først er kombinert med slutninger fra strategisk kost-nytte-kalkyle og forsvarsvilje. […]

Så kommer vi tilbake til det jeg påstår er Diesens pessimistiske syn på norsk forsvarsvilje. For, gitt den utvetydige statusen til Finnmark, så avhenger et fait accompli at norske politikere bukker under for det militære presset hvis ikke allierte raskt melder at de kommer til støtte. Her er det verdt å fremheve en viktig strategisk asymmetri som Mao Zedong satte ord på: En strategisk ressurs som alltid vil tilfalle den defensive parten i nasjonalforsvar er muligheten til aldri å akseptere nederlag. Så hvis Norge utsettes for en kombinasjon av russisk punktokkupasjon, spesialstyrke raid, presisjonsbekjempning og annet, ja da er det faktisk et alternativ å «stå i det» over tid, bygge opp kampkraft, forme opinion og gradvis kjempe tilbake det tapte. Alene vil dette utvilsomt bli en kostbar og brutal kamp. Historien viser imidlertid at det er mulig hvis man besitter riktig type styrker og benytter riktig strategi. Diesens argumentasjon baserer seg på at fienden må konfronteres umiddelbart, slik at allierte må forplikte seg innen «relativt begrenset tid». Det er vanskelig å forstå dette i annen retning enn at han mener norske politikere og borgere ikke besitter viljen til å bære de nødvendige prøvelser over tid alene. Har han rett, og er dette nok en av de ubehagelige sannhetene andre prøver å teoretisere seg bort fra? Läs artikel

 

The world lives in “the shadow of a nuclear disaster”, fr24news.com

UN Secretary-General Antonio Guterres on Friday warned that the world was living “in the shadow of a nuclear catastrophe,” fueled by growing mistrust and tensions between nuclear powers.

The UN chief said at a high-level meeting to commemorate the recent International Day for the Total Elimination of Nuclear Weapons that progress in ridding the world of nuclear weapons “has stagnated and is in danger of retreating”. And he said that tensions between countries with nuclear weapons “have increased nuclear risks.”

As an example, Guterres has expressed deep concern over escalating disputes between the Trump administration and China. Relations between the United States and Russia are at an all-time low. India and Pakistan with nuclear weapons are fighting over Kashmir, and India just had a border skirmish with China. And North Korea is bragging about its nuclear weapons.

Guterres also pointed to the only treaty limiting the size of the world’s largest nuclear arsenals – the new strategic arms reduction treaty between the United States and Russia – which is due to expire next year.

“It is imperative” that the two countries extend it without delay for a maximum of five years, he said, warning that without a treaty there is an “alarming possibility of a return to unconstrained strategic competition”. […]

Iranian Foreign Minister Mohammad Javad Zarif, whose country is still part of a 2015 deal with Russia, China, Britain, France and Germany to prevent the Islamic Republic from obtaining nuclear weapons, said the meeting “offers a unique opportunity to mobilize the world to free humanity from the nuclear nightmare.” “

In short, pre-recorded remarks, Zarif accused the United States of “developing new nuclear weapons and recklessly lowering the threshold for their deployment.” He said the United States also caused “immense damage to the NPT by illegally withdrawing from the 2015 nuclear deal with Iran and the 1987 Intermediate-Range Nuclear Forces Treaty with Russia on missiles. […]

Swedish Foreign Minister Ann Linde said that despite the “catastrophic humanitarian consequences” of the atomic bombings, “the nuclear threat is greater than ever and multilateralism is under great pressure”. Läs artikel

Hela landet skall försvaras, men finns den politiska viljan?

Utgivarna

Skall hela landet försvaras?

Frågan ställdes nyligen av alliansfriheten.se till riksdagspartiernas talespersoner i försvarsfrågor.

Egentligen borde frågan vara överflödig.

I alla högtidliga sammanhang, där försvaret behandlas, brukar politiker försäkra att hela landet skall försvaras. I alla fall finns det ingen som vill säga något annat. Försvarsberedningen, som kom med sin slutrapport Värnkraft 2019, slog också fast:

”Hävdandet av vårt lands suveränitet och territoriella integritet är en nödvändig förutsättning för att Sverige ska uppnå målen för vår säkerhet.”

Läs mer

Macron demands Turkey explain ‘jihadists’ in Azerbaijan, euractiv.com

French President Emmanuel Macron on Friday (2 October) demanded that Turkey explain what he said was the arrival of jihadist fighters in Azerbaijan – and urged NATO to face up to its ally’s actions.

“A red line has been crossed, which is unacceptable,” Macron said. “I urge all NATO partners to face up to the behaviour of a NATO member. “France’s response is to ask Turkey for an explanation on this point,” he said.

Macron was speaking after a summit in Brussels at which EU leaders agreed to threaten Turkey with sanctions over its gas drilling in Cypriot waters. But the French leader was also infuriated by events in disputed Nagorno-Karabakh, where there has been heavy fighting between Armenian and Azerbaijani forces.

He alleged that intelligence reports had established that 300 Syrian fighters drawn from “jihadist groups” from the Syrian city of Aleppo had passed through the Turkish city of Gaziantep en route for Azerbaijan.

“These fighters are known, tracked and identified,” he alleged, adding that he would call Turkey’s President Recep Tayyip Erdoğan “in the coming days.”

He also said he had spoken to Russian President Vladimir Putin, making it clear that the two shared the same concerns. France and Russia, together with the US, are the three members of the OSCE Minsk Group, created in 1992 to encourage a negotiated resolution to the Nagorno-Karabakh conflict.

Earlier this week Macron condemned what he called Turkey’s “reckless and dangerous” statements backing Azerbaijan. Läs artikel

Armenien och Azerbajdzjan vill inte ha vapenvila just nu, svenska.yle.fi

Frankrikes, Rysslands och USA:s presidenter kom med en gemensam vädjan om omedelbar vapenvila.

De här länderna leder gemensamt den så kallade Minskgruppen inom Organisationen för säkerhet och samarbete i Europa OSSE. Minskgruppen har försökt mäkla fred mellan Armenien och Azerbajdzjan sedan 1992 utan större resultat. Samtidigt deklarerade dock Azerbajdzjans främsta allierade Turkiet att det inte blir någon fred innan armenierna lämnat Nagorno-Karabach, som bebos och kontrolleras av armenier men formellt är en del av Azerbajdzjan. […]

Geopolitiken i området följer inte de vanliga modellerna. Det kristna Armenien har goda relationer till det ärkemuslimska Iran, medan det muslimska Azerbajdzjan har goda relationer till det judiska Israel. Israel är det tredje viktigaste landet för Azerbajdzjans export och köper bland annat 40-50 procent av sin olja av Azerbajdzjan. […]

Det israeliska stödet för Azerbajdzjan i kriget mot Armenien på 1990-talet ledde till att det kristna Armenien i stället vände sig till det shiamuslimska Iran. Relationerna till Israel har därefter varit ljumma.

Samtidigt ökade de antisemitiska yttringarna i Armenien och största delen av landets judar emigrerade. Läs artikel

Veckans citat

Essensielt med en reserve

Konferansen ble åpnet med en velkomsttale av den estlandske presidenten Kersti Kaljuaid. Hun var svært tydelig på viktigheten av verneplikt og reservister

– Vi har gjennom uvarslede øvelser vist at vi kan sette opp enheter på svært kort tid. Alle våre reservister kjenner sin plass i strukturen, og de kjenner mannen ved siden av seg. Jeg kan sove godt om natten fordi jeg er trygg på at dette fungerer, sa hun i sin tale. Kaljuaid fortalte videre at Estland er avhengige av verneplikt og reserven for å kunne ha et troverdig forsvar, og hun har tro på at reservister vil være gode nok i krig.

– Jeg mener at våre reservister skal stå for forsvaret av Estland, mens våre stående avdelinger kan bistå våre allierte. Denne modellen er riktig for Estland, men ved en krig er vi avhengige av assistanse fra allierte styrker. Estlands president lovpriste verneplikten. Den virker positivt ved at samfunnet som helhet får et forhold til forsvaret, og hvorfor det er viktig å bruke nasjonale penger på landets forsvar.

Årliga baltiska försvarskonferense 30 september

 

Motsägelsefullt om Sveriges politik för Arktis

Utgivarna

Regeringen beslöt den 24 september 2020 om en strategi för den arktiska regionen.

Sverige är ett av de åtta länder (Danmark inklusive Grönland och Färöarna, Finland, Island, Kanada, Norge, Ryssland, Sverige och USA) som är medlemmar i Arktiska rådet.

Överordnat mål för Sverige anges vara att aktivt bidra till en fredlig, stabil och hållbar utveckling i Arktis.

Sverige skall verka i de fora som finns för regionen där förutom Arktiska rådet också ingår Barentssamarbetet och samarbetet mellan de nordiska länderna.

Sverige har inga territoriella anspråk i Norra Ishavet, men i strategin framhålls att det ligger i svenskt intresse att överlappande anspråk bland de fem arktiska kuststaterna avseende kontinentalsocklar och territoriella tvister löses i enlighet med folkrätten, inklusive UNCLOS (Havsrättskonventionen).

Regeringen anger två huvudspår för vår politik:

– att genom ett välfungerande samarbete säkerställa fortsatt fred och stabilitet i Arktis.

– att stärka svensk nationell förmåga och framförhållning. Här avses i första hand egen militär förmåga, men också politiska och ekonomiska och diplomatiska medel skall användas för hantering av olika händelser i regionen.

Regeringen kommer, anger strategin, att ”fortsatt stärka Sveriges militära förmåga att verka i de norra delarna av Sverige och angränsande områden”. Det är inte närmare förklarat vad som menas med att svensk militär skall kunna verka inte bara inom vårt territorium utan också i angränsande områden. Skrivningen är av betydelse då man ser till hela den säkerhetspolitiska situationen i regionen som sedan några år tillbaka befinner sig i en fas av kraftig upprustning från både rysk och amerikansk sida, och detta har man inte sett sedan kalla kriget.

Läs mer

Stolligheter från en försvarsminister

Per Blomquist

Stort tack för att utgivarna av sajten alliansfriheten.se värnar om Sveriges självständiga säkerhetspolitik. Det är viktigt för freden.

Den 23 september har vår klantiga försvarsminister ingått en ”trilateral” avsiktsförklaring mellan Norge, Sverige och Finland. Jag har artigt kallat det för ogenomtänkt. Men jag mår illa av hans beteende.

Det svenska området som berörs av avsiktsförklaringen, en stridsgrupps område benämnt Vittangigruppen, var jag chef för under min tid i Arvidsjaur och kan området ingående efter att ha gjort krigsförbandsövning där.

Jag fick godkänt och mer än det av militärområdesbefälhavaren Erik G. Bengtsson som sedan överlämnade till Bengt Gustafsson som gjorde om krigsplanläggningen år 1985.

Områdets betydelse är av stor strategisk betydelse för båda stormakterna, defensivt och offensivt operativt. För Sverige är området lätt försvarat, bäst av jägartrupp av tillräcklig omfattning med lämplig utrustning.

Läs mer

France and Turkey at odds as Karabakh fighting divides NATO allies, reuters.com

NATO allies France and Turkey traded angry recriminations on Wednesday as international tensions mounted over the fiercest clashes between Azerbaijan and ethnic Armenian forces since the mid-1990s. […]

Some of Turkey’s NATO allies are increasingly alarmed by Ankara’s stance on Nagorno-Karabakh, a breakaway region inside Turkey’s close ally Azerbaijan that is run by ethnic Armenians but is not recognised by any country as an independent republic.

Echoing remarks by President Tayyip Erdogan, Foreign Minister Mevlut Cavusoglu said on Wednesday Turkey would “do what is necessary” when asked whether Ankara would offer military support if Azerbaijan asked for it. […]

Cavusoglu also said French solidarity with Armenia amounted to supporting Armenian occupation in Azerbaijan.

French President Emmanuel Macron, whose country is home to many people of Armenian ancestry, hit back during a visit to Latvia. He said France was extremely concerned by “warlike messages” from Turkey “which essentially remove any of Azerbaijan’s inhibitions in reconquering Nagorno-Karabakh”. “And that we won’t accept,” he said. Läs artikel

Innlegg: Oppgjør med vanetenkningen, dn.no

Sverre Lodgaard, seniorforsker og tidligere direktør, Norsk Utenrikspolitisk Institutt

Forrige uke publiserte 56 tidligere ledere fra 22 land som befinner seg under den amerikanske atomparaplyen et opprop til støtte for FN-traktaten som forbyr atomvåpen, herunder to tidligere generalsekretærer i Nato (Javier Solana og Willy Claes).

Blant underskriverne er seks norske stats-, utenriks- og forsvarsministre (Bondevik, Godal, Jagland, Løver, Strøm-Erichsen, Vollebæk). Forbudstraktaten forplikter medlemslandene til ikke å gjøre noe som kan bidra til bruk, trussel om bruk eller innehav av atomvåpen. […]

Utspillet denne gang er et oppgjør med vanetenkningen på feltet. Med god grunn, for pilene peker i gal retning. Opprustningen skyter fart, spenningen øker, og samtaleklimaet er på et lavmål. Da bør man ikke fortsette som før, men stoppe opp og tenke seg om.

Den kjernefysiske ikkespredningsavtalen (NPT) fra 1970 står fortsatt ved lag og har vært en suksess. Ingen rustningskontrollavtale har så bred oppslutning. Antall atommakter har riktignok økt fra fem til ni, men det kunne blitt flere. […]

Atommaktenes reaksjon på Forbudstraktaten har vært avvisende, sur og arrogant. De har blant annet hevdet at Forbudstraktaten undergraver NPT ved at førstnevnte setter svakere krav til verifikasjon. Det kan de vanskelige underbygge. De norske underskriverne siterer Hans Blix, tidligere generaldirektør i IAEA, som sier at «de tekniske innvendingene de (Nato-landene) reiser er anstrengte. Den egentlige innvendingen deres er at traktaten forbyr produksjon, bruk og besittelse av atomvåpen uten unntak». Nå er det viktig å komme ut av skyttergravene og bygge bro mellom avtalene, til beste for begge. Läs artikel

Forsvarsplanlegging – Djevelen ligger i premissene, stratagem.no

Øystein Steiro Sr., sikkerhetspolitisk rådgiver

[…] Bortsett fra at de fleste vil være av den formening at forsvarets viktigste oppgave i et lite land som Norge først og fremst er å bidra til å forhindre krig. Det kan vi best gjøre ved å avskrekke og vise at vi både kan og vil bite fra oss, samt å berolige ved å vise at våre intensjoner er av ensidig defensiv karakter. Om norsk territorium likevel skulle bli utsatt for et overfall, kan man godt si at forsvarets strategiske rasjonale er å utløse allierte forsterkninger. Men ikke alene. Det norske forsvarets oppgave er å forsvare Norge. Og hva om allierte (les: amerikanske) forsterkninger ikke kommer?

Hva om den amerikanske presidenten sier at siden Norge ikke vil dekke sin forholdsvise andel av kostnadene i NATO så finner han det urimelig at amerikanske skattebetalere skal betale dem isteden? Eller hva om USA er opptatt andre steder, i Malakka-stredet, i Gulfen eller i Baltikum eller flere steder samtidig og ikke har kapasitet til å komme oss til unnsetning i Nord-Norge? Eller hva om USA har gjort en hestehandel med Russland for å demme opp mot Kinas ekspansjonisme i Asia i bytte mot at Russland uhindret får utvide sitt bastionforsvar til å omfatte Nord-Norge?

Den store elefanten som tramper rundt i FDs korridorer, som gjentatte regjeringer i årevis har valgt å ignorere, er at Artikkel 5 ikke representerer noen absolutt garanti for alliert bistand. Som Jacob Børressen påpeker, forplikter våre alliansepartnere seg ikke til annet enn å ta slike skritt som de «anser for nødvendig, derunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette det nord-atlantiske områdets sikkerhet.» Siden staters forpliktelser overfor andre stater kommer i andre rekke i forhold til statenes forpliktelser overfor egen befolkning, særlig i eksistensielle spørsmål om krig og fred, og siden sorte svaner finnes og bare spåkoner kjenner framtiden, er det da klokt å opptre som om vi vet svaret? [   ]

Om det finnes ‘empiriske jernlover’ om noe så usikkert som forsvarsplanlegging opp til 20 år frem i tid, må følgende være blant de viktigste;

  • Et lite lands forsvar vil alltid være for lite. Det må innrettes deretter, dvs. defensivt og asymmetrisk.
  • Allianser er viktige, men skjøre. Å innrette forsvaret ensidig på at våre allierte vil komme oss til unnsetning i enhver situasjon og til enhver tid, er for risikabelt.
  • Norge er geopolitisk utsatt og vil i overskuelig framtid alltid ha et forsvar, sitt eget eller noen andres. Militær bistand fra våre allierte må komme i tillegg til, og ikke i stedet for, vår evne til å forsvare oss selv. Läs artikel