[…] Helt siden 1950-tallet har norske og amerikanske politikere antydet at Natos atomvåpendoktrine (atomparaplyen) mangler troverdighet. Mens politikere lenger sør i Europa forsøkte å omgå troverdighetsproblemet ved å utstasjonere store mengder taktiske atomvåpen på grensen til østblokken, valgte Norge avspenningspolitikk. Gjennom den kalde krigen ble denne politikken i hovedsak videreført. Norske strateger og politikere mente at tette operasjonelle koplinger til USAs atomvåpenstrategi ville gjøre Norge mer interessant som mål for russiske atomvåpen. […]
[…] Europa er inne i en periode med økt spenning, opprustning og kjernefysisk modernisering. En rekke rustningskontrollavtaler har gått i oppløsning, og flere eksperter mener risikoen for bruk av atomvåpen har økt. Traktaten om forbud mot kjernevåpen (TPNW) ble fremforhandlet i 2017 for å stake opp en kurs i motsatt retning. Formålet med avtalen er å fremme en norm mot atomvåpen som over tid vil kunne skape press for nedrustning. Kjernen i avtalen er et entydig forbud mot bruk av atomvåpen. En rekke partier og organisasjoner ønsker at Norge skal signere avtalen og dermed gi tydelig uttrykk for at atomvåpen aldri må brukes under noen omstendighet. Norsk signering av TPNW er forenlig med Norges eksisterende folkerettslige forpliktelser, herunder Natos juridiske fundament, Atlanterhavspakten. I fravær av politiske represalier fra allierte som ikke ønsker at Norge eller andre skal støtte TPNW, vil signering også ha minimale konsekvenser for det praktiske militære forsvarssamarbeidet i alliansen slik det foregår i dag.
Antagelsen om at USA, Storbritannia eller Frankrike vil bruke atomvåpen på vegne av Norge er ikke troverdig, og har dermed lav verdi i avskrekkingsøyemed.
Troen på Natos atomparaply kan i verste fall utgjøre en farlig sikkerhetspolitisk sovepute. Läs rappporten