[…] Hvor lang skal våpenspiralen bli før Stoltenberg og generalene blir fornøyd? Stoltenberg og Nato ble overrasket da Russland annekterte Krimhalvøya. Vi hadde fått en situasjon sammenliknet med Cubakrisen i 1962 da Krustsjov ville etablere seg med raketter på Cuba. Det blusset opp en borgerkrig i Ukraina som ikke var ufarlig. Stoltenberg og Merkel inviterte Ukraina som medlem av Nato. Situasjonen var uoversiktlig. Det ble innført sanksjoner mot Russland og samtidig krav om en snarlig utrustning av Nato medregnet det norske forsvar. Saken var den at Cubakrisen i 1962 var langt farligere og på nippet til en atomkrig. President Kennedy satte hardt mot hardt og truet Krustsjov med atomraketter. Det ble innledet forhandlinger. Samtidig var flere russiske ubåter tett innpå kysten av USA under vann og så dypt at de ikke visste hva som foregikk mellom partene på begge sider. Disse hadde alle atomraketter klart innstilt på mål i USA. Kennedy visste heller ikke dette. […]
I Finnmark er holdningen det motsatte, jo lenger øst vi kommer i fylket. I Oslo tror man at russere kommer over Storskog med stridsvogner. Bare til og le av. Ved og fjerne amerikanerne fra Norge kan vi bli spart selv som et NATO-land. USA er Russlands fiende nummer en, og kan angripes gjennom sin korridor under vann med ubåter, akkurat som planlagt i 1962. Under Barentshavet, Norskehavet til Atlanterhavet. Generalene i Nato har sikkert mange strategier, og det samme har motparten. Om ingenting skjer er det aller beste for alle i vest som i øst. Feiringen av frigjøringen av Finnmark i 1944 var vellykket for begge land. Men uten tvil var det Russlands innsats for oss som fikk mest oppmerksomhet, og også berettiget i forhold til det offisielle Norge visste fra før, nemlig ingenting.
De som hadde forberedt denne feiringen skal ha en stor takk. Den brakte en helt ny krigshistorie fra Finnmark til det norske folk, og spesielt sørpå. Rune Rafaelsen og mange andre var gode ambassadører i så måte. Med andre ord en folkeopplysning av dimensjoner som det var på tide å gjøre kjent til alle hjem i Norge. Den norske utenriksministeren fikk sitt pass påskrevet med klare ordelag fra den russiske kollega Lavrov. Smilet fra Søreide fra Oslo ble redusert, men ikke nok. Det var fortsatt provoserende og virket falskt. Lavrov var en god erstatning av Putin som ikke ble invitert. Läs artikel