Donald Trump og USA bruker saken mot Julian Assange til å åpne for et større angrep på medier myndighetene ikke liker. Det mener presseorganisasjoner i både USA og Norge.
I 2010 avslørte Wikileaks amerikanske krigsforbrytelser i Afghanistan og Irak. Siden den gang har USA – først under Barack Obama og så under Donald Trump – drevet klappjakt på Julian Assange.
Når andre runde av Assanges utleveringssak starter i London i dag, nærmer amerikanerne seg målet om å gjennom spionasjeloven straffe Assange med det som kan bli en 175 års lang fengselsstraff.
En rekke presse- og ytringsfrihetsorganisasjoner advarer om at saken også handler om langt mer enn Assange. Siktelsen mot ham brukes nå som brekkstang for USAs og Trumps angrep på mediene og ytringsfrihet, mener de.
– Assange-saken må ses som en del av et større angrep på pressa fra USA og Trump. Blir Assange utlevert og dømt, går vi inn i det ukjente når det gjelder ytringsfrihet, både i USA og internasjonalt, sier leder for Norsk Pens varslerutvalg Rune Ottosen. […]
Ottosen peker på at Trump har sagt at USAs første grunnlovstillegg, som beskytter ytringsfrihet, ikke gjelder utafor USAs grenser.
– Så Assange-saken blir en testsak der man straffer en australsk borger for noe amerikanerne mener har skadet USAs interesser. Da kan man lure på hva det neste blir. Å ta dem som har hjulpet Wikileaks, og å ta andre journalister som har publisert det samme, sier han og legger til:
– Dette åpner for årsaksrekkefølger man ikke ser omfanget av i dag.
– Kan norske medier rammes?
– Det vet vi ikke. Vi går inn i det ukjente, og hvilken presedens det vil skape, kan man bare frykte. Läs artikel