Länkar

Visepresidenten i Norges Forsvarforening, Lars Echroll, har skrevet innlegg i Nordlys 13. og 20. oktober. Vi kan være enige i at Norge har redusert forsvaret i våre egne nordområder altfor mye de siste 20 årene. Hovedgrunnen til det har vært en satsing på militære innsats i kriger i andre land, som Afghanistan, Irak, Libya, Jordan. Begrunnelsen har vært å hjelpe til i kriger der USA er engasjert for å bygge opp en politisk kapital i USA, slik at USA vil støtte Norge i krise og krig. Jeg tror dette har vært en feilslått tankegang, det er ikke sånn stormakter fungerer.

De mest aktive pådriverne for denne utviklingen har vært Høyres og Arbeiderpartiets forsvars- og utenriksministere i denne perioden, men jeg har ikke registrert mye motstand fra Norges Forsvarsforening heller. Nå øker den sikkerhetspolitiske spenningen i nord, og Norge ruster forsiktig opp igjen. Det er fornuftig, og et sterkere norsk forsvar i nord må vi ha mot vårt naboland stormakten Russland.

Det vil derimot øke spenningen dersom Norge tilrettelegger for alliert hjelp i mye sterkere grad enn for 30-40 år siden, slik Lars Echroll skriver og går inn for. I stedet burde Norge gjeninnføre de selvpålagte restriksjonene fra den kalde krigens dager med basepolitikken og restriksjoner på alliert militær aktivitet i Finnmark. Läs artikel

This article draws on identity construction, emotions and a notion of productive power to address the question of why Swedish policymakers and public opinion are becoming increasingly supportive of NATO membership. It contributes theoretically by arguing that such textual phenomena intertwine with ‘disciplinary power’, which operates on the bodies of the subjects of power, exposing them to verbal and physical sanctions, a host of complex feelings and enhanced levels of self-disciplining.

The article analyses 354 editorials and op-eds related to Sweden and NATO, published in the four biggest Swedish newspapers in 2014–2018; 1408 tweets, with a focus on 14 selected NATO campaigners and their advocacy; and semi-structured interviews with 12 such influencers. It concludes that Swedish NATO campaigners produce and negotiate emotional discourses in a way that targets other influencers and potential influencers by exposing them to ridicule and allegations of treason. While tendencies are similar on both sides of the debate, the article demonstrates that productive power currently intertwines with disciplinary power in a way that makes anti-NATO advocacy seem more fraught with personal risk than pro-NATO campaigning, and joining NATO appear to be the most normal, realistic and responsible policy option. Läs artikel

Japan opposes any actions that escalate tension in the East and South China Seas, Prime Minister Yoshihide Suga said on Wednesday as he wrapped up a trip to Vietnam and Indonesia, but he added Tokyo was not aiming at an ”Asian NATO” to contain any specific country. […]

”Japan is opposed to any actions that escalate tensions in the South China Sea. Let me stress anew the importance of all the countries concerning the South China Sea issues not resorting to force or coercion, but working toward peaceful resolutions of the disputes based on international law,” Suga told a news conference in Jakarta.

”Our response in the South China Sea is not aimed at any one country,” Suga said, when asked if Japan wanted to create an Asian version of the North Atlantic Treaty Organization (NATO).

Suga’s Southeast Asia trip follows a meeting in Tokyo this month of the “Quad”, an informal grouping of India, Australia, Japan and the United States that Washington sees as a bulwark against China’s growing regional influence.

China has denounced the grouping of the four democracies as a ”mini-NATO” aimed at containing its development. Läs artikel

Våpen, trening og militærbaser: Regjeringen legger stadig mer vekt på alliansen med USA.

[…] Utviklingen er i dag alarmerende på flere fronter, også i vår egen del av verden. Stormaktsrivaliseringen skjer nærmest i vår egen skjærgård. Vi blir stadig utsatt for cyberangrep og desinformasjon. Vi kan ikke ignorere at demokratiske verdier utfordres, at det europeiske byggverket skaker, at det amerikanske samfunnet forvitrer, at fundamentalisme og hat finner gjenklang i kommentarfeltenes ekkokammer. Vi må våkne opp – og stå imot.

Beredskap koster. Et dugelig militært forsvar er dyrt. Selvsagt skulle vi vært kostnaden foruten, men det koster å forsikre seg.

Regjeringa la i vår fram sitt forslag til en ny langtidsplan for forsvarssektoren. Den ble – høyst uvanlig – sendt tilbake. Stortingsflertallet mente den ikke var god nok. Det er et syn jeg deler. Uenigheten går på ambisjonsnivå, både hva gjelder tid og penger. Derimot er det bred enighet om den sikkerhetspolitiske analysen. Regjeringa trekker opp et godt bilde av virkeligheten, men vegrer seg for å trekke de åpenbare konklusjonene om hva som faktisk trengs for å møte den. Den velger å overse virkeligheten. Kunnskapen er der, forståelsen vokser fram. Men det skorter på viljen: viljen til å stå opp, og dermed: evnen til å stå imot. […]

Trygghet og sikkerhet krever sterkere beredskap, med et styrket militært forsvar. Det koster mer enn politikere – og vi, som velgere – hittil har vist vilje til å bekoste.

Krig er i stor grad en kamp om vilje. Vår egen motstandskamp under andre verdenskrig var også mer enn noe en viljekamp. Norsk forsvarsdebatt er blitt en budsjettdebatt, med treg mobilisering av vilje under dekke av krevende budsjettdekning.

Vi må gjøre forsvarsdebatten til en viljekamp.

Forsvar er og blir et spørsmål om nasjonal vilje.

Med den kan vi skape nødvendig militær evne.

Dét krever et storting som tar politisk ansvar. Läs artikel

The European Commission and the EU High Representative of the Union for Foreign Affairs and Security Policy have today presented the second Joint Report on the implementation of the Action Plan on Military Mobility.

The Joint Report recognises the continued commitment by the EU Heads of State and Government to invest in transport infrastructure to adapt it to the military needs in instances where this can benefit the civilian movements as well. It also reflects the update of the military requirements and the updated gap analysis between the military and the civilian requirements, as well significant progress in regulatory issues, such as the adoption of an EU Form (302) to streamline and simplify customs processes. Läs artikel

Under förra veckan beordrade Försvarsmaktens insatschef en oanmäld beredskapskontroll av förband ur samtliga försvarsgrenar och hemvärnsförband.

Korvett från Fjärde sjöstridsflottiljen har fällt sjöminor som personal ur Marinbasen klargjort. Minorna fälldes i Stockholms södra skärgård för att skydda ett kustavsnitt. Detta skedde samtidigt som en luftvärnsstridsgrupp ur Luftvärnsregementet, Lv6, stått för områdesskydd med såväl luftvärnsrobotsystem 97 som det alldeles nya robotsystem 98. På marken har hemvärnsförband och regionala beredskapsstyrkor ur mellersta militärregionen stått för skydd. Försvarsmaktens telekommunikations- och informationssystemförband, FMTIS, har tillsammans med 8. operativa sambandsbataljonen bidragit till att upprätta och förstärka förbandens kommunikationsförbindelser genom Försvarets telenät. Läs pressmeddelande

On August 31, Deputy Secretary of State Stephen Biegun told an Indian audience that the “Indo-Pacific region is actually lacking in strong multilateral structures.  They don’t have anything of the fortitude of NATO or the European Union.  … there is certainly an invitation there at some point to formalize a structure like this.” This statement raises an important question: should the United States try to create an organization like the North Atlantic Treaty Organization (NATO) in the Indo-Pacific? In a word, no. […]

There are three reasons to avoid emulating NATO in the Indo-Pacific. First, the potential members lack the shared interests that an alliance needs to succeed. Although members of the Quad, and many East Asian countries, are at odds with Chinese territorial claims, they have very different and specific concerns. For example, India faces disputes on its Himalayan frontier, while Japan is concerned with conflict over the Senkaku islands. An alliance like NATO might obligate Japan to fight if war broke out in the Himalayas, or India to go to war over a maritime dispute in the South China Sea. Attempting to create an alliance is thus a recipe for failed negotiations or alliance treaty violations. The members of a hypothetical Indo-Pacific alliance organization do have a common concern over China’s power plays in the region, but the scenarios for mutual benefit are too varied. Läs artikel

Republikens president Sauli Niinistös anförande vid Försvarskursföreningens möte onsdagen den 14 oktober 2020.

President Niinistö öppnade evenemanget genom att dryfta begreppen fosterland och försvarsanda och pejla de känslor som dessa ord väcker hos finländarna. Talet förmedlades till Finlandiahuset på distans från Presidentens slott.

Enligt presidenten för begreppen åtminstone hans tankar till de känslor som ord som självständighet, försvar och återuppbyggnad väcker och till en viss känsla av samhörighet – av att man arbetar mot samma mål. Detta är dock inte nödvändigtvis fallet för de unga, för vilka fosterland och försvarsvilja som termer kan kännas avlägsna.

”Men även de unga har känslor, kanske väldigt konkreta sådana, som är bundna till denna tid”, påpekade presidenten. Som exempel nämnde han känslor som har att göra med friheten att förverkliga sig själv, med demokratin samt med förmågan och viljan att möta framtida utmaningar såsom coronapandemin och klimatförändringen. ”På alla dessa områden står vårt land – Finland, fosterlandet – i främsta ledet.[…]

Enligt presidenten är den multilaterala verksamheten ett viktigt värde för Finland: ”Den är ett skydd för små länder.” Han anser det vara anmärkningsvärt att både Ryssland och Kina vid FN:s generalförsamling, som ordnades virtuellt för några veckor sedan, betonade behovet av ett multilateralt system. […]

I slutet av sitt anförande återvände president Niinistö från stora världen tillbaka till Finland, och konstaterade att även om Finland har öppna kommunikationslinjer i alla tidigare nämnda riktningar, kan ingen dialog bära i oändlighet. ”Vi behöver fortfarande försvarsanda. Vi måste göra trösklarna höga, dvs. ha styrka att bekämpa dem som kommer hit med våld. Samtidigt framstår vi som en kompetent partner för dem som tänker likadant. Jag anser att vi här har ett ordpar som har stor betydelse för vårt eget försvar.” Läs talet

Regjeringen vil bruke 8, 3 milliarder mer på Forsvaret i 2021 og 16,5 milliarder mer i 2028.De økonomiske rammene for langtidsplanen er dermed de samme som før.Det loves heller ikke mer personell i den nye og reviderte forsvarsplanen. […]

Dette er andre gang regjeringen forsøker å legge frem en Langtidsplan for Forsvaret. Sist fikk regjeringen planen sendt i retur, da stortingsflertallet mente at den var for svak, for lite konkret, og etterlot et forsvar som ville være for lite. […]

– Regjeringen var defensiv da og er for defensiv nå, mener LO-sekretær Are Tomasgard og viser til at regjeringen ikke legger opp til en eneste krone eller en soldat mer til Forsvaret de neste åtte årene.

Norge passerer nå NATOs felles mål om å bruke to prosent av bruttonasjonalprodukt på forsvar. Grunnen er ikke at forsvarsbudsjettet øker, men at norsk økonomi krymper pga. koronakrisen.Talltriksing gir ikke mer forsvarsevne, sier Tomasgard.

Det er særlig Hæren som nok en gang kommer for dårlig ut, ifølge Tomasgard.

Hæren har blitt stemoderlig behandlet under statsminister Solbergs regjeringstid.
Hæren trenger raskt mer mannskap, nye stridsvogner og en dedikert helikopterstyrke i nord, sier Tomasgard som nå setter sin lit til at stortingsflertallet rydder opp. Vi trenger avklaringer nå. Stortingets flertall kan ikke nok en gang sende Langtidsplanen tilbake til regjeringen. Läs artikel

Regjeringens nye langtidsplan for Forsvaret gjør oss mer avhengig av alliert støtte. Det er en farlig utvikling, sier Liv Signe Navarsete i Senterpartiet.

– Vi er ikke engang i stand til å holde kontroll på våre egne nærområder. Bare de siste ukene har overvåkningsfly fra USA gjort jobben som Norge skal gjøre. Med denne planen svekker regjeringen Forsvaret og vår kontroll på eget land, sier Navarsete til Forsvarets forum. Hun frykter at en økt avhengighet av alliert støtte vil øke spenningen i Norges nærområder og gjøre forholdet til Russland enda mer anstrengt.

– At vi ikke engang er i stand til å overvåke egne områder i fredstid er skammelig.

Det er regjeringen ved forsvarsminister Frank Bakke-Jensen uenig i.

– Den nye langtidsplanen vil øke Forsvarets beredskap, reaksjonsevne og utholdenhet, sa Bakke-Jensen, ifølge en pressemelding.

Navarsete sier imidlertid at regjeringens langtidsplan er under minimumsnivået som tidligere forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen la frem i sitt fagmilitære råd. Det haster å få en sterkere satsing på personell, men det er lite som varsler om at regjeringen tar det på alvor, mener Navarsete. Hun sier den reelle satsingen på Forsvaret blir skjøvet langt fram i tid. […]

– Det var ikke dette vi håpet på da vi tidligere i år valgte å sende regjeringens langtidsplan i retur. Det er en videreføring av dagens forsvar med et håp om at ting fortsatt skal gå greit.

Det sier forsvarspolitisk talsperson i Fremskrittspartiet Morten Wold til Forsvarets forum. Han peker særlig på at satsingen på personell, som opposisjonen har vært tydelige på at må styrkes, uteblir med regjeringens langtidsplan. Läs artikel

Two U.S. Air Force B-52 Stratofortress bombers departed the United States Wednesday to participate in a NATO hosted exercise over the North Sea. The flight was a demonstration of U.S. support to NATO Allies and partners and continued validation of a shared commitment to global security and stability. […]

The two-week long NATO exercise involves more than 50 aircraft from across the Alliance. It is defensive, long-planned and will help ensure that Allied air forces are able to operate effectively together.

The U.S. strategic nuclear forces, such as the B-52 bomber, provide an essential military link between Europe and North America, and are a key contributor to Alliance security. The bombers offer a global strike capability anytime, anywhere around the globe.

The U.S. Air Force continues to demonstrate the ability to execute flying missions, sustain readiness and supports the health and safety of U.S. members, as well as Allies and partners, in host nations where U.S. personnel live and work despite the COVID-19 crisis response. Läs artikel