Länkar

The EU will once again have a cooperative US partner when Joe Biden becomes president, but Europeans should harbour no illusions: Washington will be no globo-cop nor NATO’s big protector, leaders and analysts say. […]

But Jean-Claude Juncker, former European Commission president, earlier offered a typically blunt assessment: ”Joe Biden isn’t going to change Washington’s approach to international issues overnight, because he can’t.”

And Sebastien Maillard, head of the Jacques Delors Institute named after an influential former EU chief, cautioned that ”the Europeans need to learn to live without American global leadership.”

”For the foreseeable future, the US will be preoccupied with itself,” agreed German political scientist, Markus Kaim. […]

While the US still maintains aircraft carrier battle groups in different regions, and bases including in Europe, South Korea, Japan, Afghanistan and Bahrain, it has been withdrawing from conflict zones under a trend accelerated by Trump but started by his predecessor Barack Obama.

More notably, within the past two decades much of its military focus has moved to Asia, away from Europe.  Nathalie Tocci, head of the Italian think tank the Instituto Affari Internazionali, added: ”We are witnessing the end of American imperialism with the United States no longer wanting to be the world’s policeman.” […]

”With Biden as president, the EU could expect and welcome a much more predictable and constructive US-EU relationship on trade, NATO, Iran, the Middle East and above all on climate change, if the US re-enters the Paris climate agreement,” predicted Mujtaba Rahman, director of the Europe office of the Eurasia Group risk analysis firm. […]

NATO can hope for a normalisation with Biden, but analysts believe Washington will stay retrenched in looking out for US interests.”That will be uncomfortable for the Europeans,” whose NATO members are split between a pro-Europe camp and an Atlanticist one, said Kaim. Läs artikel

Twice each year, the Finnish Defence Forces kicks off several simultaneous local defence exercises. In accordance with their names, these are local in their nature, and “will develop local defence readiness and combat capability, as well as inter-authority cooperation in rapidly evolving situations” according to the latest presser. […]

The military forces taking part in the exercise in effect were made up of three different components: conscript military police units (mainly from the Pori Brigade), mobilised reserve military police units on a refresher exercise, and the local defence units (Fi. Paikallisjoukot). The Pori Brigade, being one of the country’s most important peacetime units and the “local” unit for a large part of Western Finland including Kokkola, served as the host unit responsible for the exercise. […]

In short, a Finnish military police is an infantry soldier that has received additional training in security and guard duty. This include a host of different skills, ranging from non-lethal ways to stop and capture an intruder to understanding the legal framework that the FDF work with when it comes to protecting its infrastructure, people, and activities. The exact skill sets vary between peacetime garrisons, all of which sport some kind of military police unit on their premises, but in general it can be noted that military police travel relatively light, prioritising operational mobility over protection, and that they often (but not always) have a better understanding of and training for combat in an urban environment thanks to their focus on infrastructure protection (the obvious outlier is the Guard Jaeger Regiment, with the whole mother unit being the FDF’s prime urban warfare centre means that their military police units are also the most highly specialised urban warriors compared to other military police conscripts).

In wartime, military police units can function as part of a larger formation, in which case they would fill a light infantry role. A more traditional role that is closely related to that of security and protection duty is counter-special forces. Läs artikel

En tre år lång strid har slutat i rejäl motgång för svenska regeringen.
När EUs försvarskapacitet byggs, kan svenska företag uteslutas.

Sverige anslöt efter stor tvekan 2017 till EUs nya satsning Pesco (konkreta projekt för att utveckla försvarskapaciteter) och då bara för att gynna svensk försvarsindustri.
Så förklarade statsminister Löfven omsvängningen.

Pesco sparkade igång direkt med 17 projekt, därefter ytterligare 17 plus 13 till vilket ger totalt 47 projekt idag – allt från drönare och en korvett till fältsjukvård.
I ett pesco-projekt ska minst tre EU-länder ingå men då kan man också söka om finansiering ur EUs nya försvarsfond.
Det är nytt att EU finansierar forskning och utveckling inom försvar.

Haken för svensk försvarsindustri i sammanhanget är att den är knappast är svenskägd eller ens EU-ägd.
I stort sett alla större företag är för länge sedan sålda till USA eller Storbritannien. Kvar finns Saabs flygplanstillverkning och ett stort antal teknologiskt avancerade småföretag.

Den svenska regeringen har därför kämpat för att tredjelands-företag ska kunna delta i EU-satsningar på utökad försvarskapacitet – för att ge vår försvarsindustri en chans, baserad i Sverige men ägd av icke-européer.[…]

Den 5 november tog ministerrådet beslut med en rad stenhårda villkor för utomståendes tillträde.
Eller som beslutet säger:
”Undantagsvis kan ett tredjeland inbjudas att medverka i individuella Pesco-projekt.”
Tillstånd ska beviljas fall för fall. Villkoren är bl a:
* Alla pescoländer ska godkänna en ansökan från ett tredjeland (vilket är 25 EU-länder; alla utom Danmark och Malta). […]

Nu har ju svenska regeringar sedan länge önskat att svensk försvarsindustri – till skillnad från de flesta andra länder – inte ska vara statligt ägd och att vara helt marknadsstyrd.[…]

Svenska politikers tilltro till marknaden som lösning ledde logiskt nog till att de stora försvarsföretagen som Kockums, Bofors och Hägglunds på 1990-talet köptes upp av utlandet.
Det är en rätt unik inställning. Andra europeiska länder anser försvarsindustri vara en del av det nationella försvaret och därför falla under statens ansvar. […]

Regeringen har dock sett dilemmat. I proppen lovar man att tillsätta en utredning om hur Sverige på lång sikt ska kunna trygga svensk tillgång till strategisk och känslig försvarsmateriel och vilken roll svenska staten ska spela i det.

Det är lite i senaste laget med tanke på EU-beslutet men bättre sent än aldrig. Läs artikel

Huawei tog emot PTS beslut den 20 oktober, om att bolaget förbjuds vara en del av den svenska 5G-utbyggnaden, med stor besvikelse.

– Vi anser att beslutet fattades på felaktiga grunder och baserades på antaganden och uppfattningar hos Säpo och Försvarsmakten, säger Kenneth Fredriksen.

Det amerikanske marinekorpset vil ha midlertidige, mobile baser i Nord-Norge for å støtte den amerikanske marinens operasjoner mot russiske ubåter. De foreslåtte basene skal ikke være faste installasjoner, men nødvendig utstyr skal forhåndslagres i Norge. Nå varsler SV kamp mot amerikanerne på Stortinget.

– Vi ønsker ikke mer permanent amerikansk aktivitet i Norge. Amerikanere mer inn i norske farvann og inn på norsk jord er å bidra til økt spenning. Det er feil vei å gå, sier SV-leder Audun Lysbakken til Klassekampen.

Lysbakken fremmet torsdag et krav om nei til de nye basene i forhandlingene om ny langtidsplan for Forsvaret.

– Vi mener at nøkkeloppgaver for forsvaret av Norge skal utføres av det norske Forsvaret, sier SV-lederen. Läs artikel

General David Berger er sjef for US Marines, en amerikansk våpengren med nære forbindelser til Norge. I en artikkel publisert av US Naval Institute skriver han om et nytt konsept der han ønsker et nettverk av mobile baser i Norge, skriver Klassekampen.

Basene skal støtte den amerikanske marinens operasjoner mot russiske ubåter lengst nord i Atlanterhavet og skal benyttes for å true kinesiske ubåter i Sør-Kina-havet og russiske ubåter i Arktis.

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) bekrefter saken overfor avisen og skriver i en epost at det amerikanske marinekorpset vurderer «behovet for å etablere mobile, fremskutte midlertidige baser» i Norge. Han understreker samtidig at det ikke er bestemt om dette konseptet skal brukes i Norge, og at norsk basepolitikk ligger fast, altså at fremmede makter ikke skal ha permanente baser for stridskrefter på norsk grunn i fredstid.

De foreslåtte basene skal ikke være faste installasjoner, men det nødvendige utstyret skal lagres i Norge på forhånd. Läs artikel

Den 4 november publicerade de nordiska utrikesministrarna en gemensam artikel om samarbetet för Arktis, där människorna, freden och klimatet står i centrum. […]

Vi, Konungariket Danmark (Grönland, Färöarna och Danmark), Finland, Island Norge och Sverige, utgör tillsammans den nordiska regionen i Arktis. Arktis är en viktig del av vårt nära nordiska samarbete och vi är alla medlemmar i Arktiska rådet.

Det internationella intresset för Arktis och närvaron i regionen ökar; klimatförändringarna fungerar som en pådrivande faktor och fokus ligger allt mer på affärsmöjligheter. Arktis geostrategiska situation förändras på grund av ökande spänningar på global nivå. I dessa mer utmanande tider vill vi betona att det inte råder något folkrättsligt tomrum i Arktis. Folkrätten är tillämplig i Arktis, inklusive FN:s havsrättskonvention. Det nödvändiga institutionella ramverket är på plats med Arktiska rådet som dess kärna, och vi ser inget behov av nya institutioner.[…]

Fortsatt stabilitet och konstruktivt samarbete är centrala mål för den politik som vi bedriver i Arktis. Vi tar vårt ansvar som arktiska aktörer på allvar, och i kommer att arbeta hårt för att bibehålla Arktis som en region där tvister löses med fredliga medel och med respekt för folkrätten. Starka transatlantiska relationer är centralt för de nordiska länderna, även i Arktis. Samtidigt kommer vi att ha nära samarbeten med alla våra partner i Arktis – USA, Kanada och Ryssland – för att säkerställa fortsatt stabilitet i regionen. Läs uttalandet

Iceland’s Prime Minister Katrín Jakobsdóttir has stated she considers it out of the question for the US Army to have a permanent presence in Iceland or build a new army base in the East Fjords. Vísir reports that Admiral Robert Burke of the US Navy aired both ideas at an invite-only press conference at the US Embassy in Reykjavík last week.

At the exclusive press conference, Admiral Burke, who is commander of the US Naval Forces in Europe and Africa, suggested the possibility of anti-submarine aircraft and support forces having a permanent presence at Keflavík Airport. He also suggested port facilities for the US Navy in East Iceland. […]

“But a substantial change as was stated in this conversation, that is to say permanent presence or a new military base in Iceland, is out of the question. And has not been discussed with Icelandic authorities or officials to the best of our knowledge,” the Prime Minister stated, adding that “our position is quite clear.” Any change in the nature of Iceland’s co-operation with US forces and NATO would have to be debated in Parliament. A major port construction project in Northeast Iceland is intended to accommodate cargo ships, not a military base, Katrín stated. Läs artikel

Uavhengig av hvem som vinner dagens presidentvalg i USA vil sikkerhetsutfordringene være store framover. Norge og våre naboland må korrigere kursen deretter.

Den kanskje største forskjellen mellom Donald Trump og Joe Biden er forholdet til NATO.

Trump har truet med å trekke USA ut av NATO dersom ikke flere land bidrar sterkere til felles sikkerhet, og han har verbalt angrepet diverse allierte statsledere og brukt sikkerhet som en handelsvare (for å omformulere den tyske forsvarsministeren).

Biden har derimot i all hovedsak en mer tradisjonell tilnærming til dette politikkfeltet. Han har 36 års erfaring fra Senatet hvor han også ledet utenrikskomiteen før han ble Obamas visepresident. Utenriks- og sikkerhetspolitikk er med andre ord noe han mestrer godt. Det er derfor grunn til å tro at de endringene vi har sett de siste fire årene vil bli dempet om Biden vinner.  […]

Uavhengig av hvem som vinner valget i natt vil stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina vedvare. Dette innebærer en politisering av NATO hvor kampen mot Kina kommer til å være et hovedanliggende. NATO-sjef Jens Stoltenberg varsler at forslaget til et nytt strategisk konsept for NATO vil komme i løpet av neste år. Det kan innebære at Norge som NATO-medlem må utvikle en mer håndfast Kina-politikk som trolig også vil kreve sitt. […]

Jeg tror likevel man skal være forsiktig med å spå at sikkerhetssituasjonen for Europa og Norge blir fundamentalt forskjellig avhengig av hvem som vinner valget.Nærmere 250.000 har allerede dødd av koronaviruset i USA, mange millioner har mistet jobbene sine og det estimeres at mellom 30 og 40 millioner vil miste hjemmene sine innen utgangen av året. USAs utfordringer er og forblir enorme i tiden som kommer uavhengig av hvem som kommer til makten. Läs artikel

[…] Iceland’s geography makes it a key NATO ally, with its strategic remote radar and communication sites, providing 24/7/365 air surveillance for continued Allied operations in the Arctic.

Since NATO facilities and systems function slightly differently than those run by the U.S. Department of Defense, additional allied members with immeasurable experience of Air Policing operations provided the CRC team with detailed guidance on how to execute their respective functions with success.

“We have an extensive knowledge of NATO’s operational processes,” said Estonian Defense Force 2nd Lieutenant Rein Kikerpill. “As you would expect, everyone here is very capable, and we were able to get the team on board with that process quickly.”

Controlling the outcome of an air intercept requires composure, confidence and decisive action. For the third consecutive week, NATO forces continue to provide a steadfast layer of collective defense for the Arctic region. Läs artikel

Krig er organisert, væpnet kamp, verken mer eller mindre. I krigene etter den kalde krigen spiller statssvikt og ikke-statlige aktører en sentral rolle. På mange måter har disse krigene mer til felles med krig i europeisk middelalder enn med tradisjonelle statskriger. Middelalderhistoriker Hans Jacob Orning og undertegnede viser dette i boka Krig uten stat som nylig utkom. Teknologisk og i mentalitet er det stor avstand, men noen interessante strukturtrekk går igjen. […]

I samfunn med en svak eller oppløst stat, har internasjonale operasjoner for å stabilisere konfliktene stor sett slått feil. Trekk ved de før-statlige krigene er gjenkjennelige i dag. I land med dyp splittelse mellom folkegrupper og religiøse fraksjoner, virker det destabiliserende å styrte en autoritær ledelse. Vestlige feilvurderinger får katastrofale følger. Afghanistan ble bare mer splittet av forsøket på en langtrukken nasjonsbygging som skulle støtte den såkalte Nordalliansen mot Taliban. Det ville svart seg bedre med raske angrep på Al Qaidas baser og treningsleirer, og rask tilbaketrekning, uten overambisiøse mål. Mission creep – gradvis utvidet mål – ble en uoversiktlig hengemyr, som det var blitt i Vietnam på 1960-tallet og som det ble i Irak etter felttoget våren 2003. Det var feil å tro at en sterk sentralregjering i Kabul, med utenlandsk støtte, kunne kontrollere Afghanistan. Landet er en desentralisert mosaikk av skiftende allianser for å balansere makt med motmakt, ikke ulikt det politiske kartet over europeisk middelalder. […]

I Libya førte forsøket på å beskytte sivile demonstranter mot egen regjering til et sammenbrudd for all statlig autoritet. Utfallet var borgerkrig og kaos som raskt spredde seg over grensene mot hele Sahel-området. I tillegg kom forsterkede spenninger mellom stormakter, mellom arabiske land og mellom islamistiske fraksjoner. Läs artikel

Ten years ago, the UK and France signed treaties at Lancaster House on defence and security, and on nuclear cooperation. This historic commitment has helped establish a long-term partnership and provides a framework for a joint response when mutual interests are at stake.

One of the key goals of the treaties was to establish the Combined Joint Expeditionary Force (CJEF) combining two of the world’s strongest militaries to tackle shared threats. The force has reached full operating capacity and can now rapidly deploy over 10,000 personnel in response to a crisis to fulfil a range of tasks including high intensity operations, peacekeeping, disaster relief or humanitarian assistance.

As part of CJEF training, this week British and French paratroopers will come together for Exercise Wessex Storm on Salisbury Plain. This sees soldiers from the French 2e Regiment Etranger de Parachutistes (2e REP) attached to the 2 PARA Battlegroup. Both units regularly train together to maintain their partnership so they are ready to deploy alongside each other. […]

As part of the Lancaster House treaties a number of other 10-year goals were set alongside establishing CJEF. These included building a joint nuclear facility, increasing cooperation around the aircraft carriers and developing the UK and French complex weapons sectors. All of these goals have been achieved within the 10 year time frame set by the agreements and will be taken forward further as both nations look to build on the existing work. Läs  pressmeddelande