Forsvarsbudsjettet har de siste årene gjennomgått en sterk utvikling. I løpet av bare 11 år har det vokst fra 31 milliarder kroner i 2007 til 55 mrd. i 2018. Regjeringen er ikke i tvil om at utviklingen innebærer en «historisk satsing».
Samtidig virker det som om problemene står i kø, når det gjelder mange av de operative kapasitetene i Forsvaret:
- Hæren er svært liten. Bare drøyt 1000 profesjonelle soldater kan stille til kamp. Om man tar med de vernepliktige, kan tallet dobles, rundt regnet.
- Luftforsvaret har få operative kampfly.
- Hæren har få operative stridsvogner.
- Hæren har for tiden nesten ikke artilleri tilgjengelig (M109-systemet er fra 1960-tallet). Det er bestilt inn 24 nye skyts, men også det tallet er lavt. Finland har f.eks. nesten 1000 skyts.
- Hæren kan bli stående helt uten transporthelikoptre.
- Marinen får om noen år bare fem kampklare overflatefartøy (fregattene). Korvettene skal fases ut.
- NH-90-skandalen fører til at fregattene hemmes sterkt, ettersom helikoptrene er svært viktige for ubåtjakt.
- Det er generelt svært lite luftvern tilgjengelig. Det gjelder både hæravdelinger og ifm sikring av baser.
- Heimevernet er kuttet fra 45.000 mann til 40.000. Går man noen år tilbake i tid, var HV 90.000 mann stort.
- Norge skal anskaffe fire nye ubåter. Det lave antallet er blitt omtalt som «en styrt avvikling» av ubåtmiljøet.
- De maritime overvåkingsflyene (MPA) har hatt betydelige utfordringer med å få til nok operative tokt. Läs artikel