Regjering og regjering styrer fortsatt mot en avvikling av landmakten. Dersom regjeringen står fast på at landmakten må finansieres innenfor gjeldende budsjettramme i langtidsplanen for Forsvaret (LTP), og selv om Hæren skulle få 100 prosent av pengene som blir lovet de neste 20 årene, vil Norge fortsatt i beste fall kun ha en marginal hær…
Et ensidig fokus på teknologi og eventuelt langtrekkende eller avstandlevert ild, som det også kalles, uten mange nok mennesker til å kjempe på bakken, er en farlig strategi. Det betyr i realiteten at den eneste måten vi kan slåss på er å bruke våre egne strategiske kapasiteter (som kampfly og missilsystemer) for å forsøke å ramme strategisk viktige mål hos fienden. Men etter den søte kløe kommer som kjent den sure svie. Å skru sammen framtidens landmakt slik vil i betydelig grad gi framtidige regjeringer begrenset politisk handlerom. Dersom det eneste alternativet regjeringen har i en alvorlig krisesituasjon er å eskalere konflikten, vil politikerne fort bli handlingslammet. Vi må også ha volum for å kunne ha forsvarsevne som også fungerer som en god krigsforebyggende terskel. Volum må prioriteres. Og den landmakten vi har må bringes i kampklar stand så snart som overhodet mulig. Noe annet er å spille russisk rulett med norske borgeres sikkerhet. Det er også uakseptabelt dersom dobbeltspillet videreføres, slik at kvinner og menn i Kongens klær ikke får de pengene de faktisk er blitt lovet. I stedet bør dagens langtidsplan, også kalt korttidsplanen, erstattes av en ny plan og med en ny budsjettramme. Det er på tide at Norge legger en strategi for snarest mulig å gjennomføre 2-prosentmålet i praktisk politikk. Noe annet er uansvarlig. Läs artikel