Sikkerhetspolitisk balansegang, Bergens Tidende

Under den kalde krigen la supermaktene opp til at Norge ble episenteret i en storkrig. Det bør vi ta lærdom av, og styrke vårt eget forsvar. […]

Moralen er at det er grenser for hvor mye oppmerksomhet man faktisk bør ønske seg fra allierte som kanskje ikke har helt sammenfallende interesser med oss. Norge bør anerkjenne at Russland har legitime sikkerhetsbehov i nord. Vi skal alltid være naboer med russerne, og vi har tross alt en del felles interesser med dem.

Men Norge må også sikre seg når det russiske regimet spiller et høyt og aggressivt spill, og synes å ønske seg høy militær spenning. Derfor har Norge definitivt bruk for et meget godt forhold til USA og vi skal være glade for det nære militære samarbeidet vi har. Norge bør også, som amerikanerne krever, gjøre mer for å styrke eget forsvar. For vår egen del.

Stortinget har vedtatt at «Norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk har som hovedformål å sikre Norges suverenitet, territorielle integritet og politiske handlefrihet.» Det siste kan bli vanskelig om Norge er så svakt at avhengigheten av USA bare øker. For hva vil USA kreve i gjengjeld? I de siste ukene har Trump erklært handelskrig mot sine viktigste allierte.

Hans folk har beskyldt Canada for forræderi. Så lovte Trump Nord-Koreas leder å stoppe de årlige militære øvelsene som sikrer at amerikanske og sørkoreanske styrker skal kunne operere effektivt sammen. Trump skrøt av at dette ville USA spare penger på.

Han prioriterte altså en liten innsparing for USA foran sikkerheten til en av landets viktigste allierte. I Seoul oppfatter nok mange dette som et svik. Läs artikel