Det gjør således inntrykk at Norges forsvarssjef, Haakon Bruun-Hanssen, slår fast at det er et økende sikkerhetspolitisk tomrom i Nord-området og at det er lett for «andre» å fylle dette. Det er et ubestridelig faktum at vår landsdel er mest utsatt sikkerhetsmessig med en nedrigget hær, manglende sjøforsvar og luftforsvar.
I min logikk betyr dette at Langtidsplanen for Forsvaret ikke innfrir det vi som nasjon må kreve av et slik kostbar plan: At den leverer i form av økende sikkerhet og ikke skaper det motsatte.
Ulykken for det norske forsvar heter F-35. Norges politikere satset alt på ett eneste kort i Norges-historiens dyreste våpenkjøp med konsekvenser for resten av forsvaret, inkludert en hel landsdel som mistet et forsvar som hadde stor tillit i folket. At dette skapte og vedlikeholder en sterk mistillit er både legitimt og veldig bra.
Vi har ikke sett sluttregningen for 52 stk F-35, med milliardsluket på Ørlandet og så ditto milliarder til tankfly for at F-35 skal kunne gjøre jobben i nord. Beskyttelsen av Nord-Norge forutsetter flystyrker i nord. Bare spør NATO og våre allierte. […]
I vår tid og i vår del av verden er heldigvis væpnet konflikt, krig, nesten utenkelig. Bak ligger forebygging og beroligelse i den vellykkende forsvarspolitikk Norge har ført helt siden vi ble med i NATO for 70 år siden. Dette er nå endret. Norge legger nå mesteparten av sine ressurser på et særdeles offensivt kampsystem. Vi deltar således i våpenkappløpet i Arktis. Ikke uten grunn reagerer erfarne forsvarsledere på utviklingen.
I stedet for beroligelse har vi fått et linjeskifte til avskrekking og avstraffelse, og dermed bidratt til økt spenning, for å sitere tidl. Brig N-sjef, oberst Eldar Berli i Nordlys 28. nov i fjor. Läs artikel