Hvorfor lister regjeringen seg på tå i forsvarspolitikken når det gjelder det amerikanske militære nærværet i Norge?
Norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk har siden 1949 vært basert på vårt medlemskap i NATO. Det har vært, og er fortsatt, et klokt valg, grunnet i det faktum at et lite land som Norge ikke kan hamle opp med stormakten som er vår nabo i øst, dersom militær konflikt skulle bryte ut. Denne politikken har bred støtte i både Stortinget og i folket
Men vårt NATO-medlemskap virker to veier. Vi må også stille opp for våre alliansepartnere, slik vi gjorde i Afghanistan etter 11. september 2001. Og bistand til oss fra NATOS side forutsetter at vi selv har et relevant forsvar av eget territorium og selv hevder vår suverenitet både til lands og til vanns.
Vi har imidlertid en Høyre/Frp-regjering som trosser både sine egne partilandsmøter og et flertall på Stortinget når det gjelder å opprettholde en relevant, nasjonal forsvarsevne. I alle forsvarsgrenene er det nå markante hull som regjeringen motsetter seg å tette. Verst står det til med landmakten, Hæren og Heimevernet. Der smører man de få kapasitetene som ennå eksisterer tynnere og tynnere utover, og kaller det styrking av Forsvaret. Og attpå til legger man velfungerende stridsenheter som 2. bataljon på Skjold i møllpose og flytter nesten all helikopterstøtte til Hæren fra Bardufoss til Rygge. […]
Effekten av alt dette er at amerikanerne har sett seg lei på at det norske forsvaret ikke gjør den jobben som forventes på NATOs uhyre viktige nordflanke. Derfor opplever vi nå en markant økning i tilstedeværelse av amerikanske militære kapasiteter i Norge. Dette har Nordlys skrevet om en rekke ganger det siste året.
I skrivende stund – 12. juni – har Forsvarsdepartementet nettopp offentliggjort en ny opptrapping av amerikansk, militær tilstedeværelse i Norge. På Rygge skal nå USA finansiere infrastruktur og støttefunksjoner som kan utgjøre en base for fire amerikanske kampfly, muligens av typen F-22 Raptor. Disse maskinene regnes av mange som verdens mest avanserte kampfly. Og tilstedeværelsen av styrker fra det amerikanske marinekorpset (USMC) i Norge skal nå dobles etter at en kontingent på 330 personell fra US Marines har hatt base på Værnes i halvannet år. Nå har regjeringen sagt ja til en økning av denne styrken til 700 soldater, fordelt på Værnes og Setermoen. Den inngåtte avtalen med amerikanerne skal gjelde i fem år fremover. Dette forsterker bildet som avtegnet seg etter at Nordlys i forrige uke skrev om at amerikanerne rykker inn på Andøya med inntil fem maritime overvåkningsfly av typen P-8 Poseidon, foreløpig bare på et opphold på to uker. Läs artikel