[…] Jeg har tidligere skrevet i disse spalter om norsk sikkerhetspolitikk i spagat. Forsvarspolitikken har de siste par tiår gått ut på å bygge ned og omstrukturere Forsvaret med den følge at vi ikke lenger har et troverdig nasjonalt forsvar – det er rett og slett blitt for lite, som vår forrige forsvarssjef sa etter den store NATO-øvelsen Trident Juncture i Norge høsten 2018. Skiftende regjeringer har gjort oss totalt avhengig av hjelp fra allierte, i all hovedsak USA, for avskrekking og evne til å motstå militært angrep. Utenrikspolitikkens primære mål har vært å støtte opp om FN og hele FN-familien av organisasjoner og etablerte samarbeidsstrukturer som skal hegne om internasjonal lov og rett, og derved regulere hvordan normal adferd skal være mellom store og små stater i det internasjonale samfunn. Norge overoppfyller på alle måter og søker å fremstå som en humanitær stormakt. Pengebruken utenlands er så stor, særlig innen bistand til utviklingsland, men også til militære oppdrag, at det står i grell kontrast til underfinansieringen av en krympet forsvarsstruktur hjemme. Läs artikel
