Har kommet for å bli, Klassekampen

Regjeringen har hele tida hevdet at de amerikanske soldatene i Norge bare er her midlertidig, ett år av gangen. Men i amerikanske forsvars­dokumenter legges det planer for flere år fram i tid.

– Prøveordningen innebærer at de amerikanske styrkene roterer, og det er ikke snakk om en fast base for amerikanske styrker i Norge eller etablering av en amerikansk base i Norge.

Det sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) i oktober i fjor, da det ble klart at soldater fra det amerikanske marinekorpset skulle stasjoneres på Værnes. Det siste året har regjeringen konsekvent avvist at de amerikanske soldatene utgjør et brudd på norsk basepolitikk – seinest i juni i år, da regjeringen forlenget avtalen med amerikanerne til ut 2018…

I et annet dokument – en plansje datert 1. desember i fjor – viser marinekorpset til ulike planer for utbygging av baser i Norge. Deler av dokumentet er sladdet, men det kommer fram at amerikanerne planlegger å bygge fire ulike bygg for vedlikehold og lagring av drivstoff på Værnes (se bilde). Plansjen viser også at amerikanerne vil bygge en kaserne, et bygg for kommando- og kontrollsystemer, samt tre hangarer for henholdsvis kampflyene F-35, helikopteret MV-22 og transportflyet C-130. Disse byggene er lokalisert til et ukjent sted i Norge og skal settes opp i perioden fram mot 2021.

Norsk basepolitikk, eller den såkalte baseerklæringen, er opprinnelig et brev Gerhardsen-regjeringen sendte for å berolige Sovjetunionen da Norge ble med i Nato i 1949. Brevet er ingen kontrakt eller bindende avtale, men et løfte der det heter at «den norske regjering vil ikke tiltre noen overenskomst med andre stater som innebærer forpliktelser for Norge til å åpne baser for fremmede makters stridskrefter på norsk territorium så lenge Norge ikke er angrepet eller utsatt for trusler om angrep». Läs artikel