Forsvaret har fått stadig mer penger de siste tjue årene. Likevel er kjøpekraften svekket. Hovedforklaringen er en dramatisk prisstigning på kjøp og drift av stadig mer avansert forsvarsmateriell. ..
Aldrimer.no har lest forsvarsbudsjettene i detalj tilbake til 1994. Målet er å se på langsiktig utvikling. Eldre budsjetter, tilbake til 1987, har vi også sett på, men de er annerledes utformet og vanskelige å sammenligne med dem som kom senere.
En interessant trend, som vi meldte 16. februar, er at de operative delene av Forsvaret får en stadig mindre andel av pengene. Det har trolig stor innvirkning på kampevnen…
Men de siste par årene har det kommet indikasjoner på at mye av fundamentet i forsvarsøkonomi og planlegging kan bli kastet omkull.
I 2015 gjorde tidligere sjef for Forsvarets Forskningsinstitutt Paul Narum, og tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, en analyse av kjøpekraften over tid. De fant at den hadde falt med 38% i løpet av tjue år. Det skjedde til tross for at økonomene i Finans- og Forsvarsdepartementene hadde sørget for en «kompensasjon for prisstigning»…
Året etter, i 2016, tallfestet to forskere ved Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) hvor høy prisstigningen er i forsvarssektoren. De konkluderte med mellom 4 og 6% årlig. Dette kommer altså på toppen av den vanlige prisstigningen. Rapporten om såkalt Defence Spesific Inflation (DSI) kan indikere at prisstigningen over tid er tre til fire ganger høyere enn i resten av samfunnet…
I forsvarssammenheng er det faktisk ikke vanskelig å finne eksempler som er enda verre. Jagerfly, for eksempel, steg med 8,7 prosent årlig i 36 år på rad. Hvis vi bare ser på tjue av disse årene, var prisstigningen i Norge ca 45 prosent. Men jagerflyene steg med 530 prosent…
Resonnementene, når det gjelder prisøkninger og kjøpekraft, ligner betydelig. Konklusjonene er i all hovedsak de samme:
- Forsvaret har opplevd et enormt tap av kjøpekraft. Anslagene er noe ulike, men varierer typisk fra 30-50%.
- Forsvarsbudsjettet ligger inntil flere titalls milliarder bak det som er nødvendig for å opprettholde slagkraften.
- Operative avdelinger rammes først og hardest når budsjettene ikke strekker til.
- Norge kjøper inn fly, skip, stridsvogner og så videre – men greier ikke å finne penger til driften.
- Vi kaster bort enorme investeringer.
- Mange andre land opplever det samme…
Det er langt mellom de gode, klare svarene på hvordan problemet skal gripes an. Noen foreslår å gjøre mer som Finland har gjort: En kombinasjon av et klassisk invasjonsforsvar, rimelige og velprøvde våpensystemer, innkjøp av hyllevare framfor spesialdesignede ting, og en smal forsvarsstruktur med få offiser og et lite støtteapparat.
Finlands forsvar har 280.000 soldater tilgjengelig. Langt flere kampfly enn Norge. Artilleri og kampbåter med missiler i betydelig antall. Likevel er budsjettet bare rundt halvparten av det Norge har. Et poeng, mener Offisersforbundet, kan også være å unngå både byråkrati og de stadige omorganiseringene som har hjemsøkt Forsvaret hos oss. Läs artikel