Regeringen vet hur länge Sverige kan försvaras, svd.se

Militären har informerat regeringen om hur länge Sverige kan försvaras vid ett väpnat angrepp. Utåt är det hemligt. Det säger Michael Claesson, ny insatschef i Försvarsmakten. ”Vi kommunicerar vår förmåga till den politiska uppdragsgivaren på ett väldigt tydligt sätt”. […]

Varför är Natofrågan så politisk laddad i Sverige?

– Svaret på det finns väl egentligen bara att söka i vår historia, i den säkerhetspolitiska position som vi traditionellt sett har tagit och att det förmodligen inte är i någons intresse att väcka upp alltför mycket damm i de här frågorna. Läs intervjun.

Militärövning i Göteborgs skärgård, gp.se

Sjöminor, stridsbåtar, granatkastare och tunga kulsprutor. Det smäller precis överallt när fienden siktas på svenskt territorium.
GP tog rygg på Amfibieregementets skarpa övning i Göteborgs skärgård.
– Det är i den kustnära miljön vi ska fungera och vara som bäst, säger överste Patrik Gardesten, amfibieregementets chef. […]

Amfibieregementets övning på Rävholmen, mellan Styrsö och Vrångö i Göteborgs södra skärgård, ska efterlikna verkligheten så mycket som möjligt. Förbandet verkar som Försvarsmaktens främsta resurs i försvaret av kustnära skärgårdsområden, hamnar och farleder. […]

Och att Göteborg är en strategiskt viktig plats sett ur försvarssynpunkt är knappast en underdrift.

– Göteborg med dess hamnar och västkusten med den geografin är helt avgörande för både Sverige och regionen. Den är avgörande för vår förnödenhetsförsörjning, den är avgörande för vår export och ekonomi, vilket vi inte ska glömma, säger Patrik Gardesten. Läs artikel

 

Över 2 000 amerikanska soldater lämnar Irak, vk.se

USA:s militär meddelar att man kommer att minska sin närvaro i Irak från 5 200 till 3 000 soldater under september.

Den amerikanska styrkans uppgift har varit att bekämpa IS. Företrädare för den USA-ledda militäralliansen mot IS säger att de bedömer att irakiska styrkor inte längre behöver lika stor hjälp i striderna mot terrorgruppen.

Iraks parlament röstade tidigare i år igenom ett förslag om att utländska styrkor ska lämna landet, och USA och Irak meddelade i juni att de skulle sikta på att minska den amerikanska militära närvaron i landet under de kommande månaderna. Läs artikel

Sjelden to NATO-land krenker hverandres luftrom, vg.no

Fjorten tyrkiske kampfly tok seg inn i gresk luftrom mandag. Espen Barth Eide mener det er grunn til bekymring.

Fire av jagerflyene var væpnede, ifølge nettstedet, som henviser til kilder i det greske luftforsvaret. Hellas svarte med å sende opp egne kampfly, som ved fire tilfeller engasjerte seg i nærkamper – uten våpenbruk.

– Dette er relativt alvorlig. Det er mer dramatisk enn på en god stund, sier Espen Barth Eide til VG. […]

– Jeg tror ikke at de to partene er på randen av krig, men det er såpass alvorlig at veldig tunge aktører internasjonalt har gått inn for å prøve å roe det ned, legger han til.

Her sikter Barth Eide både til NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg og Tysklands forbundskansler Angela Merkel.

– Dette berører NATO direkte, fordi det er to NATO-land. Det er ganske sjelden man har to NATO-land som krenker hverandres luftrom. Sånn sett er dette en vanskelig sak for NATO. Særlig fordi man har mye annet å drive med i det naboskapet, for eksempel Libya og kampen mot IS og sånt. Man skulle gjerne vært dette foruten. Läs artikel

Nå sendes amerikanske stridsvogner ut av Norge, forsvaretsforum.no

Flere tonn med tungt militært materiell har den siste tiden blitt hentet ut fra forhåndslagre i Trøndelag. I løpet av helga ble åtte stridsvogner sendt til havna i Verdal hvor de står klare for transport tilbake til USA. […]

Det er tre materiell-kategorier som gjøres klare for utskipning: For det første er det kjøretøy og utstyr som har tilhørt den amerikanske rotasjonsstyrken i Norge. Deretter er det materiell fra forhåndslagrene som skal moderniseres og som rutinemessig byttes ut.

Til slutt er det snakk om stridsvogner med støttekjøretøy, samt ingeniør-bromateriell som fjernes som del av omstruktureringen i det amerikanske marinekorpset. […]

Stridsvognene kom på plass i 2014 da USA gjennomførte den største utskiftningen av militært materiell i Norge noensinne. Når stridsvognene nå forlater Norge skjer det i som del av en større omstrukturering i det amerikanske marinekorpset.

For å møte utfordringen fra Kina foreslår sjefen for US Marine Corps, general David Berger, en total omveltning i hvordan styrken er utstyrt og trent.

Han mener at en eventuell konflikt i Stillehavsregionen vil kreve en styrke som ser annerledes ut enn dagens marinekorps. Derfor har han presentert en 10-års plan for omstruktureringen. Läs artikel

Den nye E-sjefen må se hele bildet, forsvaretsforum.no

Tormod Heier, professsor ved Stabskolen

Når ny etterretningssjef tiltrer i høst er det verdt å dvele ved Etterretningstjenestens største utfordring. Spørsmålet om hvor skoen trykker er viktig fordi den nye sjefen, viseadmiral Nils Andreas Stensønes, blir en av Norges fremste premissleverandører for myndighetenes utenrikspolitiske, sikkerhetspolitiske og forsvarspolitiske beslutninger i nord.

Dette gjelder særlig i spørsmålet om hva Russland, verdens største land, vår nabo i øst, og Forsvarets dimensjonerende motstander, driver med i norske nærområder. […]

Kan det være at etterretningens ensidige fokus på Russland svekker norske politikkutforming, fordi beslutningene ikke har tilstrekkelig bredde og helhetsforståelse? Kan det sågar være at etterretningsanalysenes ensidige Russland-fokus forsterker skyttergravskrigen mellom øst og vest, der norsk politikk utelukkende formes på basis av hva Russland gjør, og ikke hva USA eller Nato gjør? […]

Russiske operasjoner og øvelser skjer som følge av handlinger som allerede er gjort på vestlig side. Og de vestlige handlingene før dette igjen skjedde fordi Russland gjorde noe først, som igjen skjedde fordi Vesten hadde gjort noe før det igjen. Sånn kan vi holde på i det uendelige. […]

Og da er vi ved poenget i denne analysen. De norske sikkerhetsinteressene fra 1950-tallet ligger fast. De norske sikkerhetsinteressene er sågar like gyldige i dag som de var for 70 år siden: Å unngå en militarisering utenfor vår egen stuedør; unngå å bli trukket inn i stormaktskonflikter vi ikke selv har interesse av; og unngå at norsk territorium blir slagmark for amerikanske og russiske interesser. […]

For husk én ting: russiske myndigheter frykter ikke Norge, med et forsvar som knapt fungerer i fredstid. Det Russland frykter er at Norge blir springbrett for allierte styrker, som på kort varsel kan lamme de strategiske atomstyrkene som ligger mellom 40 og 20 kilometer fra norskegrensen.   […]

At etterretningsinformasjonen vi selv får fra USA og andre Nato-land er svært ladet, er i hvert fall hevet over tvil. Dette fikk norske myndigheter smertelig erfare i 2011, da vi – basert på feilaktig etterretningsinformasjon fra allierte – ble pådrivere for en krig som i ettertid la Afrikas mest velfungerende land, Libya, i ruiner. Läs artikel

Internasjonal øvelse i Barentshavet: – Norge ønsker å markere sin forsvarsevne i nordområdene, highnorthnews.com

Skip fra den britiske marinen skal lede en multinasjonal maritim operasjon over polarsirkelen. – Det er viktig for Norge å markere at de ikke bare er USAs forlengede militære arm, sier NUPI-forsker Julie Wilhelmsen. […]

I begynnelsen av mai seilte en gruppe amerikanske og britiske krigsskip inn i Barentshavet for første gang siden midten av 1980-tallet for å øve sammen. Denne øvelsen valgte Norge å ikke delta på.

Seniorforsker Julie Wilhelmsen ved NUPI sier til High North News at Norge nå ønsker å markere sin forsvarsevne i nordområdene.

– Det ble løftet frem av flere at Norge ikke deltok på den amerikansk-britiske øvelsen i mai. Og nå har de bestemt seg for at det er viktig å ha en norsk deltakelse i øvelser som pågår i norske nærområder. Norge sender et signal med å delta i denne øvelsen. Det demper på en måte inntrykket av at dette bare er stormaktsrivalisering mellom USA og Russland. Dette dreier seg også om Norges forsvarsevne.

– Det pågår en stor endring i dette området. Russland er mye mer fremoverlent i sin øvelsesvirksomhet og posisjonering i regionen. NATO har også økt sitt nærvær i nordområdene. Slik har det nå vært i økende grad de siste fem årene.

– Det er viktig for Norge å markere at de ikke bare er USAs forlengede militære arm, som russiske myndigheter ofte påstår. Dette dreier seg faktisk om forsvaret av Norges nærområder også, sier hun. Läs artikel

Russian, Serbian military to arrive in Belarus for military drills on September 10-15, tass.com

Servicemen from Belarus, Russia and Serbia will practice joint actions on fighting terrorism, according to the Belarusian top brass.

Participants in the joint Russian-Serbian-Belarusian Slavic Brotherhood 2020 military exercise will arrive in Belarus between September 10 and September 15, the Belarusian Ministry of Defense announced in its Telegram channel Tuesday.

”The Slavic Brotherhood 2020 multinational Belarusian-Russian-Serbian military drills will take place at the Brestsky proving ground of the 38th Airborne Brigade,” the ministry said. ”The participants’ arrival is planned for September 10 to September 15.”

The drills will be led by a Belarusian Special Forces representative. Servicemen from Belarus, Russia and Serbia will practice joint actions on fighting terrorism, the ministry noted. On September 2, Chiefs of General Staff of Russia and Belarus Valery Gerasimov and Alexander Volfovich discussed bilateral military cooperation and preparation for the Slavic Brotherhood 2020 drills in Belarus and the Caucasus 2020 strategic drills which will take place in Russia. Läs artikel

Regeringsförklaringen den 10 september 2019, regeringen.se

Statsminister Stefan Löfven, riksdagen, den 10 september 2019.

[…] I en osäker omvärld ska vår utrikespolitik värna vårt lands trygghet. Sveriges säkerhetspolitiska linje ligger fast. Stabiliteten och säkerheten i norra Europa gynnas av vår militära alliansfrihet. Genom dialog och samarbete – inom ramen för Europeiska unionen, bilateralt och genom internationella organisationer – bidrar Sverige till gemensam säkerhet. Vårt lands försvarsförmåga fortsätter att stärkas. Under 2020 läggs en försvarspolitisk proposition med Försvarsberedningens betänkan­den som grund. Ett brett stöd finns nu för finansieringen.

Den transatlantiska länken värnas och våra försvarssamarbeten fördjupas, inte minst runt Östersjön. Det ska gå snabbare att ge och ta emot operativt stöd inom det finsk-svenska samarbetet. Säkerheten i Sveriges närområde har försämrats. Rysslands illegala annektering av Krim och intervention i Ukraina är tydliga brott mot internationell rätt och den europeiska säkerhetsordningen. Vi står upp för EU:s sanktioner samtidigt som vi har kontakter och dialog med Ryssland och det ryska samhället. Sverige möter nya former av hot och utmaningar. Genomförandet av den nationella säkerhetsstrategin fortsätter. Nästa år inrättas ett nationellt cybersäkerhetscenter. Läs talet

As Washington retreats, Eastern Mediterranean conflict further marginalises NATO, middleeastmonitor.com

Ramzy Baroud, journalist, author and editor of Palestine Chronicle.

The North Atlantic Treaty Organization (NATO) is an alliance in name alone. Recent events notwithstanding, the brewing conflict over territorial waters in the Eastern Mediterranean indicates that the military union between mostly Western countries is faltering.

The current Turkish-Greek tension is only one facet of a much larger conflict involving, aside from the two Mediterranean countries, Israel, Egypt, Cyprus, France, Libya, and other Mediterranean and European countries. Notably absent from the list are the United States and Russia; the latter, in particular, stands to gain or lose much economic leverage, depending on the outcome of the conflict.

Conflicts of this nature tend to have historic roots – Turkey and Greece fought a brief but consequential war in 1974. Of relevance to the current conflagration is an agreement signed by Israeli Prime Minister, Benjamin Netanyahu and his Greek and Cypriot counterparts, Kyriakos Mitsotakis and Nicos Anastasiades, respectively, on January 2. The agreement envisages the establishment of the EastMed pipeline which, once finalized, is projected to flood Europe with Israeli natural gas, pumped mostly from the Leviathan Basin. […]

Anticipating the Israel-led alliance, on November 28, 2019, Turkey and Libya signed a Maritime Boundary Treaty, an agreement that gave Ankara access to Libya’s territorial waters. The bold maneuver allows Turkey to claim territorial rights for gas exploration in a massive region that extends from the Turkish southern coast to Libya’s north-east coast.

The ‘Exclusive Economic Zone’ (EEZ) is unacceptable in Europe because, if it remains in effect, it will cancel out the ambitious EastMed project and fundamentally alter the geopolitics – largely dictated by Europe and guaranteed by NATO – of this region. Läs artikel

Georgia launches joint military drills with NATO countries, dw.com

Georgia, a former Soviet republic, has launched joint maneuvers with several NATO members as part of Tbilisi’s longstanding bid to join the alliance. The Noble Partner drill has triggered further tensions with Moscow.

The Georgian military has begun large-scale joint military exercises involving some 2,800 troops from NATO countries including the US, France, the UK and Poland.

The forces will participate in the Noble Partner 2020 exercises at the Vaziani and Camp Norio training centers near the capital, Tbilisi.

Georgian Prime Minister Giorgi Gakharia said Monday the drills are ”the most important component of efforts to make Georgia’s Euro-Atlantic integration achievable.” Läs artikel

EU:s infrastruktursatsningar främst till nytta för Nato, nyatider.nu

De stora satsningarna på gigantiska infrastrukturprojekt i Polen, Litauen, Lettland och Estland förväntas gynna näringslivet och erbjuda snabba resor till, och effektiviserat godsflöde med, övriga EU. Såväl Rail Baltica och nya polska motorvägar innebär avgörande satsningar riktade mot Nato, som sedan 2017 utökat sin närvaro med framskjutna stridsgrupper i länderna. Men EU stöder inte ”Nya kanalen över näset Frische Nehrung”.

Som Nya Tider berättat tidigare så utgör Rail Baltica en del av det europeiska TEN-T, och EU-kommissionens målsättningar att utveckla ett hållbart nätverk av järnvägslinjer, vägar, hamnar och flygplatser. TEN-T är benämningen på de av järnvägarnas huvudlinjer som man avser att utveckla fram till 2030 till en sammanlagd summa av 500 miljarder euro från både medlemsländerna och varierande storlek av gemensamt EU-anslag. I TEN-T innefattas nio multimodalt anpassade huvudtransportkorridorer och en av dessa är North Sea-Baltic Corridor som i sin tur har Rail Baltica som fundamental delkomponent. En pusselbit i ett hållbart Europeiskt transportsystem, men också för de militära behoven. De ofta överdimensionerade vägsatsningarna i det glesbefolkade nordöstra Polen och en helt ny fartygskanal som byggs för att undgå den ryskkontrollerade inseglingsrännan vid Baltisjk till lagunen Frisches Haff, har också militär betydelse. Läs artikel