Helikoptre, stridsvogner og rakettartilleri, ammunisjon, bygninger og personell: Hæren trenger alt. Regjeringa vil nok love det meste, men sannsynlig skjøvet ut i tid. Retorikken vil fortelle om en historisk satsing. Realiteten frykter vi vil være en utsatt iverksettelse av nødvendige tiltak.[…]
Samtidig er det en hær som knapt kan kalles en hær, med en Brigade Nord som ikke er en komplett brigade, fordi Hæren er alt for liten, fordi Brigaden på langt nær er fullt ut oppsatt. Fordi det mangler materiell og personell. Vi har et marginalt nasjonalt forsvar, som ikke fullt ut er egnet til å forhindre krig og forsvare landet — og som kan skape den stabilitet vi trenger i en sikkerhetspolitisk usikker tid, ikke minst her i nord.[…]
Vi hadde en hær, og vi hadde et folkeforsvar, der Hæren alene kunne stille 160.000 soldater — mot rundt 10.000 i dag, og der Heimevernet var mer enn dobbelt så stort som dagens. Og vi brukte over tre prosent av BNP på forsvar. Og det er ikke lengere siden enn at det var tilfelle på en tid hvor de fleste av oss var født. Hva trenger vi nå?[…]
Selvsagt står det på penger, på budsjetter. Men også på vilje, vil til å ta ansvar. Skal landet forsvares må vi ha en styrket hær, og da må Hæren ha de midler — med den størrelse og det personell som kreves. Ikke om fire til åtte til tolv år, men med en kraftig opptrapping allerede de neste få åra! Läs artikel