To myter i norsk forsvarsdebatt, dn.no

Lars Sivert Lervik, generalmajor, sjef Hæren

Den første myten: «Verneplikt er gammeldags».

Ukraina har gjennom verneplikt et stort stående forsvar, som har fått bred erfaring etter å ha vært i krig i åtte år. Nå har de også mobilisert reservister og hele sivilsamfunnet i en eksistensiell krig for egen frihet. Ukraina fremstår med en enestående forsvarsvilje. Jeg er overbevist om at verneplikten er en av årsakene til den tette koblingen mellom det ukrainske folket og den militære innsatsen.

Verneplikten i Norge gir oss et stående forsvar som hver dag gjennom tilstedeværelse og operativ aktivitet bevarer norsk frihet. Den sikrer at vi har tilgjengelige reservestyrker, som i en krise gir oss økt utholdenhet og kampkraft. Verneplikten skaper en tett kobling mellom det norske folket og den norske militærmakten – det er Norge som forsvarer Norge.

Stortinget besluttet høsten 2020 en videreutvikling av dagens verneplikt, inkludert økt antall som avtjener verneplikten. Dette er høyst nødvendig og vil gi økt evne og vilje til å forsvare Norge. Våre soldater inne til førstegangstjeneste får oppdatert utdannelse og trening. Soldatene inngår i avdelinger som løser operative oppdrag. De som ikke tjenestegjør videre etter fullført verneplikt er reservister som kan kalles tilbake i kriser og krig. Å lede vernepliktige fordrer kompetente befal og offiserer. Det har vi i dag, og antallet befal og offiserer i de operative avdelingene vil måtte øke i takt med at antallet inne til førstegangstjeneste øker.

Nei, verneplikt er ikke gammeldags, verneplikt er både forsvarsevne og forsvarsvilje. Viljen til å kjempe for det vi har kjært er viktig, noe som leder meg til neste myte. Läs artikel