Norske soldater deltar stadig sjeldnere i fredsbevarende FN-oppdrag. De siste tjue årene har fokuset dreid mer mot skarpe NATO-oppdrag – med bruk av kampfly og spesialsoldater. Det viser en ny rapport.
De norske styrkene er også blitt stadig mindre: Før 2003 var gjennomsnittlig antall norsk personell i internasjonale operasjoner 530 personer, mens fra og med 2003 er det gjennomsnittlig 103 mannskaper.
– Norge har hovedsakelig bidratt med «symbolske bidrag» til FN de senere årene, ved å fylle få, sentrale stillinger som gir stor innflytelse på selve operasjonen, såkalte nisjebidrag, heter det i rapporten «Norsk deltakelse i internasjonale operasjoner 1990–2015» fra Forsvarets forskningsinstitutt…
Nylig avgått leder Hedda Bryn Langemyr i Norges fredsråd, ser endringen som resultat av endring av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.
– At vi har bidratt så aktivt i NATO-operasjoner har i mange år vært idealistisk begrunnet. Vi bomber for å redde sivilbefolkningen, om det er Kosovo eller Libya. Afghanistan-rapporten (ekstern lenke, red. anm.) viser imidlertid med all tydelighet at det vi evnet best var å være en god alliert. Ut fra det rasjonalet bidrar vi i internasjonale operasjoner for å styrke vår sikkerhetsgaranti. Men med et NATO som utfordres av interesseforskjeller mellom nord og sør, mellom USA og Europa, henger den sikkerhetsgarantien i en tynnere tråd, sier Bryn Langemyr.
Hun viser til endringen av NATOs strategi i 1999, med det nye «Out of Area»-konsept. Dette ble styrket gjennom en økt standardisering av øvelser og utstyr i NATO.
– Vi kuttet drastisk i landmakten for å kunne fylle bestemte funksjoner i internasjonale operasjoner. Det gjorde at vi mistet det tradisjonelle folkeforsvaret til fordel for et langt mindre, profesjonalisert forsvar, sier Bryn Langemyr.
