[…] Sverige og Finlands NATO medlemskap endrer geopolitikken i nord, og det endrer den rollen Norge har hatt i NATO siden 1949. Det som tidligere var NATOs nordlige flanke blir nå en front. Norge får større dybde i øst, og Finnmark får et «hinterland» som ikke tidligere var der. Russlands strategiske tyngdepunkt på Kolahalvøyen vil få økt strategisk betydning fordi Østersjøen ligger an til å bli et NATO innhav. Dette øker verdien av fri adgang til Atlanterhavet fra basene på Kola. Dermed overlapper det russiske bastionsforsvaret med NATOs behov for sjøkontroll i våre havområder. […]
En forutsetning for å lykkes, vil være at de nordiske landene plasseres under samme NATO kommando. NATO har i dag som kjent tre Joint Force Commands, nemlig Napoli (Italia), Brunssum (Nederland) og Norfolk (USA). Hver av kommandoene har eget ansvarsområde, og de utarbeider hver sin overordnede fellesoperative plan. Kommandoen i Norfolk er innrettet mot de transatlantiske forsyningslinjer, eller som de sier: «From Florida to Finnmark, from seabed to space». Kommandoen er også tett tilknyttet den amerikanske marinens Second Fleet. En forutsetning for å utarbeide en enhetlig grenseløs forsvarsplan for Norden vil være at de nordiske land inngår i samme NATO-kommando. Ettersom kommandoen i Norfolk har sin oppmerksomhet rettet mot våre områder, og den er tett knyttet til USA, vil det være naturlig at Norden legges inn under denne kommandoen. Da ivaretas også de viktige bilaterale forbindelsene flere nordiske land har med USA. I hvilken grad det er behov for et regionalt kommandonivå under Norfolk vil i stor grad være avhengig av pågående prosesser i NATO. Det også verd å merke seg at disse problemstillingene diskuteres på høyeste nivå i Norden, og mye tyder på at det er enighet om disse grunnleggende spørsmål. Läs artikel