Sverre Diesens siste replikk til meg 25. august avdekker det som har vært og er hovedproblemet med hele Diesens fagmilitære forfatterskap: en endimensjonal, nærmest matematisk, tilnærming til krig hvor krigens sosiologiske og politiske dimensjoner er nesten helt fraværende. Avslørende i den sammenheng er utsagnet: « … de [mujahedin og Taliban] har lykkes i å konvertere (min utheving) hele krigen fra en militær styrkeprøve til en politisk tålmodighetsprøve …».
Utsagnet er meningsløst i den forstand at krig jo nettopp er en politisk tålmodighetsprøve, hvor den «militære styrkeprøven» riktig nok som regel er det viktigste, men likevel bare ett av flere virkemidler for å påtvinge motparten vår vilje. Og i den «militære styrkeprøven» er selve striden igjen riktig nok som regel det viktigste, men likevel bare ett av flere virkemidler for å påføre motparten nederlag.
Diesen later som om jeg forestiller meg at det eksisterer et lineært utvekslingsforhold mellom volum og utholdenhet, at litt mer volum alltid gir litt mer utholdenhet, og derfor litt mer forsvarsevne. Dette er en ren avsporing. Forholdet mellom volum, utholdenhet og stridsevne er selvsagt mye mer sammensatt. Men rent generelt, og som et eksempel, har selvfølgelig to brigader som kan avløse hverandre i front, større utholdenhet enn én. Läs artikel