Det umiddelbare svaret som mange vil gi på dette spørsmålet er at Norge er medlem av Nato. At nasjoner sammen er sterk og at forsvarsalliansen Nato skal sikre oss hvis Norge blir angrepet.
Hvis en går denne tanken etter i sømmene finner en noen overraskende oppdagelser. For hva betyr det i praksis hvis det kortet i kortstokken Norge har valgt å satse på er å få hjelp utenfra hvis det skjer noe? Det betyr at hvis Norge angripes, så skal styrker utenfra komme og «kaste fienden på havet». Men hva har skjedd i mellomtiden – fra angrepet skjer og til fienden er beseiret? I denne mellomperioden er mye av kommunikasjonssystemene våre blitt ødelagt. Mobiltelefonene virker ikke. TV-kanalene er borte. Bruer er sprengt. Veier ødelagt. Mange boliger er brent ned. Blokker er sprengt. Bedrifter har mistet evnen til å produsere. […]
Jeg tror vi – det norske folk – i større grad må sørge for at vi som fellesskap snakker mer sammen om Forsvaret vårt. De toneangivende ekspertene nede i Oslo mente før 9. april 1940 at alt var trygt for landet. Kanskje er det å ha et skikkelig og troverdig forsvar i landet vårt for viktig til at det norske folk kan overlate dette spørsmålet til sentrale eksperter alene? Kanskje vi må spørre de som jobber i Forsvaret om de opplever at forsvaret henger godt nok sammen? Om Forsvaret har de ressurser en trenger for å kjenne at det en driver med er troverdig? I det hele tatt stille mer spørsmål og snakke mer sammen om Forsvaret.
For er ikke erfaringen – fra skolegården – at den som ikke har høyde i seg til å møte mobbing – på et eller annet tidspunkt kommer til å bli mobbet? Ser maktstrukturene der ute mer avansert ut en dette i det nyhetsbildet vi møter fra verden rundt oss? Läs artikel