En ny avtale mellom USA og Norge vil avgi betydelige områder inne på flystasjonene Rygge, Sola og Evenes til det amerikanske forsvaret. Her skal de amerikanske soldatene operere som om de var hjemme i USA. De skal ha eksklusiv tilgang til disse områdene, som da unndras norsk suverenitet. De skal fritt reise ut og inn og skal fritt medføre det de trenger av våpen, utstyr og alt annet de finner nødvendig. USA får også førsterett til å straffeforfølge alle lovbrudd, også om de skjer utenfor området, men med unntak for særdeles grove forbrytelser.
Regjeringen hevder likevel at dette ikke er et brudd på norsk basepolitikk, som siden 1949 har fastslått at det ikke skal åpnes baser for fremmede styrker i Norge i fredstid. Her er det snakk om spissfindigheter: Hvor går grensen mellom faste baser og permanent nærvær? Om det finnes en slik grense, er det uansett temmelig uinteressant. Det helt avgjørende er hvordan dette oppfattes av russerne, og ikke minst hvilke mottiltak som blir truffet. […]
At Norge i 1949 gikk inn som medlem av den vestlige forsvarsalliansen NATO var både forståelig og riktig ut fra den truende utenrikspolitiske situasjonen den gang. Men Einar Gerhardsen og hans regjering innså også betydningen av å dempe motsetningene til det som den gang var Sovjetunionen. Ikke fremmede baser og ikke atomvåpen stasjonert på norsk jord var ufravikelige krav. Det virket, selv og det også var omstridt blant norske hauker. […]
Med de nye støttepunktene vil det stå USA fritt å bruke disse til å ivareta sine globale ambisjoner fra norsk territorium. Dette vil da være unndratt norsk kontroll. Det er ikke problemfritt. «I verste fall risikerer Norge å bli trukket inn i en konflikt som har utgangspunkt i norsk territorium, men som Norge ikke ønsker og som ikke nødvendigvis blir håndtert slik Norge ønsker», sier oberstløytnant Tormod Heier ved Forsvarets høgskole til Aftenposten. USA kan etterpå reise hjem, Norge forblir Russlands nærmeste nabo. Läs artikel