I Norge inntrer alminnelig verneplikt det år man fyller 19 år, og varer ut det år man fyller 44 år. I krig eller når krig truer, kan det settes opp en krigsforsterkning som omfatter tjenestedyktige opp til 55 år. Loven ble kjønnsnøytral fra 1. januar 2015.
Det innebærer at hvert årskull på om lag 60.000 personer kan kalles inn til pliktig militærtjeneste. I dag kaller Forsvaret inn ca. 8000 av disse. De andre får ikke militærtjeneste, uansett om de ber om å bli innkalt og fyller alle formelle krav. Grunnen er at Forsvaret stort sett har nedlagt det vi før kunne kalle en hær, og at Sjø- og Luftforsvaret har svært mange fast ansatte. […]
Gjennom verneplikten har vi hatt et redskap for sosial integrering. Vi har skapt relasjoner mellom ulike grupper av norsk ungdom. Kort sagt, verneplikten har vært en av våre viktigste institusjoner for å skape likhet i samfunnet, jevne ut forskjeller i arv og miljø, akkurat slike institusjoner som i dag er viktigere enn noensinne. Når Forsvaret i dag kun nytter de beste og villigste 8000 mannskaper hvert år, så blir ordningen segregerende og slett ikke integrerende for samfunnet. Vi ser ikke de store ulempene med dette i dag. Det skal imidlertid ikke stor fantasi til for å se at når vi bruker verneplikten til å skape klasseskiller, så har dette på sikt sin pris. Läs artikel