Derfor må USA igjen ta lederskap, forsvaretsforum.no

Joseph R. Biden, Jr, tillträdande president i USA

[…] Kina representerer en spesiell utfordring. Jeg har tilbrakt mange timer i selskap med deres ledere, og jeg forstår konflikten vi står overfor. Kina bedriver et langsiktig spill ved å utvide sin globale rekkevidde, ved å fronte sin egen politiske modell, og ved å investere i framtidens teknologi. I mellomtiden har Trump utpekt USAs nærmeste alliertes importvarer – fra Canada til EU – som nasjonale sikkerhetstrusler, med sikte på å ilegge en ødeleggende og ugjennomtenkt toll. Ved å avskjære oss fra den økonomiske innflytelsen til våre partnere, har Trump tatt strupetak på vårt eget lands evne til å håndtere den egentlige økonomiske trusselen.

USA behøver ikke å bli tøff mot Kina. Hvis Kina får viljen sin, vil de fortsette med å rundstjele teknologisk og intellektuell eiendom fra USA og amerikanske selskaper. De vil også fortsette å bruke subsidier for å gi sine statseide foretak en urettferdig fordel – og skaffe seg et fortrinn i kontrollen av framtidens teknologier og industrier. […]

USA er verdens største militærmakt, og som president vil jeg sørge for at dette forblir uendret, ved å foreta nødvendige investeringer for å utruste soldatene våre for dette århundrets utfordringer, ikke det forrige århundret.

Men bruk av militærmakt bør være siste vei ut, ikke første.

Den bør kun brukes til å forsvare USAs vitale interesser, når målet er klart og oppnåelig, og med det amerikanske folkets informerte samtykke.

Tiden er overmoden for å gjøre slutt på de evige krigene som har kostet USA usigelig med blod og kostnader. Som jeg lenge har argumentert for, burde vi hente hjem størstedelen av styrkene våre fra krigene i Afghanistan og Midtøsten, og begrense oppdraget vårt til å bekjempe al-Qaida og Den islamske staten (ISIS). Vi burde også avslutte støtten til den saudi-ledede krigen i Jemen. Vi må bevare fokuset vårt på kontraterrorisme, over hele verden og hjemme, men å bli sittende fast i konflikter som er umulig å vinne, reduserer kapasiteten til å lede på andre områder som krever vår oppmerksomhet, og det forhindrer oss i å bygge opp igjen andre grener av amerikansk makt.

Vi kan være sterke og smarte samtidig. Det er stor forskjell mellom storstilte og tidsuavgrensede utplasseringer av titusenvis av amerikanske kampsoldater, som det må bli en slutt på, og å bruke noen hundre spesialstyrkesoldater og etterretningsfolk for å støtte lokale partnere mot en felles fiende.

Disse småskala-oppdragene er militært, økonomisk og politiske bærekraftige, og de fremmer nasjonale interesser. […]

Han har tatt med seg en rambukk til Nato-alliansen, og behandlet den som en amerikansk-drevet borgerverngruppe.

Våre allierte bør bidra med deres andel, som er en grunn til at jeg er stolt over at Obama-Biden-administrasjonen forhandlet fram en garanti om at Nato-medlemmene skulle øke sine forsvarsbudsjetter (et trekk Trump nå påberoper seg æren for). Men alliansen er mer verdt enn dollar og cent; USAs forpliktelse til den er hellig, ikke en betalingsoverføring. Nato utgjør hjertet av USAs nasjonale sikkerhetspolitikk, og det er det liberaldemokratiske idealets bolverk – en allianse basert på verdier, som gjør den til langt mer hardfør, pålitelig og mektig enn partnerskap bygget på tvang eller penger.

Som president vil jeg gjøre mer enn å bare gjenopprette vårt historiske partnerskap; jeg kommer til å lede innsatsen i å tilpasse det til verden slik den ser ut nå. […]

Den historiske Iran-avtalen som Obama-Biden-administrasjonen forhandlet, hindret Iran fra å anskaffe atomvåpen. Likevel kastet Trump den dumdristig over bord, en anledning Iran brukte til å starte opp igjen atomprogrammet sitt og framstå mer provoserende, noe som økte risikoen for enda en katastrofal krig i regionen. Jeg har ingen illusjoner om det iranske regimet, som har deltatt i destabiliserende aktiviteter over hele Midtøsten, brutalt slått ned på hjemlige protester, og uberettiget fengslet amerikanere. Men det finnes en smart måte å slå tilbake trusselen som Iran retter mot interessene våre, i tillegg til den som virker mot sin hensikt – og Trump har valgt sistnevnte. Läs deklarationen