[…] En av Russlands aller viktigste baser ligger rett øst for Kirkenes. Avstanden fra Kirkenes til Petsjenga i Murmansk er kortere enn fra Oslo til Gardermoen lufthavn (ca. 50 kilometer). Fra Kirkenes til Severomorsk og atomubåtene der er avstanden som fra Oslo til Larvik (ca. 150 kilometer). Dette baseområdet er blitt enda viktigere etter Sovjetunionens kollaps og med konflikten i Svartehavet.
Du kan stå i Petsjenga og ramme Kirkenes med artillerigranater og stå i Severomorsk og ramme Kirkenes med missiler. Kirkenes mangler for øvrig – som alle norske byer og tettsteder – luftvern, missilforsvar og tilstrekkelig tilfluktsrom-kapasitet.
Det er med andre ord ikke mulig å beskytte Kirkenes og hele Finnmark uten å forhindre slik beskytning.
Vi kan bare forhindre slik beskytning ved å angripe og erobre russisk territorium frem til og med Murmansk. Eller ved å ta kontroll på luftrommet over Kola slik at vi kan finne og ødelegge artilleriet og utskytningsrampene fra luften før beskytningen starter.
All den tid målet er avskrekking – å hindre krig – må strategene i Moskva, basert på sine egne vurderinger, konkludere med at vi både har evne og vilje til å gjøre dette.
Dernest bestemme seg for ikke å komme oss i forkjøpet, fordi de er trygge på at vi ikke under noen omstendighet vil angripe østover. Dersom Norge og Nato etablerer baser og bygger opp styrker i Finnmark, vil nok dette heller bli oppfattet som en uakseptabel taktisk trussel mot det strategisk viktige russiske baseområdet. I enda større grad i dag enn da den norske politikken ble utformet med Stalin som aktøren i Moskva. […]
Før vi etablerer amerikanske baser i Finnmark og bygger opp angrepskapasitet for å gjøre denne klassiske militære avskrekkingen troverdig, bør vi dermed tenke nøye gjennom det strategiske dilemmaet og ikke minst vurdere andre muligheter.
Hverken avskrekking eller beroligelse er gått ut på dato. Men det er langt fra sikkert at militær styrkeoppbygging i Finnmark vil gjøre den delen av landet tryggere. Läs artikel