[…] Alle nordiske land har nå en todelt flernasjonal militær integrasjonsstrategi som inkluderer både medlemskap i NATO samt en rekke bi- og multilaterale avtaler med USA, Canada og viktige europeiske allierte. Utenlandske baser og forhåndslagre i nordiske land er i hovedsak knyttet til en rekke bilaterale avtaler, i første rekke mellom det enkelte nordiske land og USA.
Flere av avtalene ble inngått allerede under den kalde krigen, i hovedsak mellom USA og de daværende nordiske NATO-medlemmene, men også Sverige inngikk enkelte avtaler med USA. De ulike avtalene USA har inngått med nordiske land har til felles at de direkte eller indirekte skal legge forholdene til rette for mottak av amerikanske forsterkningsstyrker i krise og krig. Avtalene omfatter tiltak som etablering av infrastruktur, forhåndslagring av materiell og tilrettelegging for trening/øving. Avtalene gir også de juridiske rammene for amerikanske styrker når de deployerer til et nordisk land i forbindelse med trening, øving eller andre aktiviteter. Avtalene innebærer ikke utplassering av amerikanske operative avdelinger i fredstid, foruten på Island og Grønland, hvor det i så langt tilbake som 1951 ble inngått egne avtaler for amerikanske baser på disse øyene.
Under den kalde krigen hadde USA fast stasjonerte styrker på sagaøya, med opptil 2500 personer og blant annet en F-15 kampflyskvadron på Keflavik. I dag er flystasjonen en deployeringsbase hvor amerikanske, kanadiske og europeiske militære fly deployerer med jevne mellomrom. Kampfly fra USA og europeiske stater deltar i NATO-operasjonen Icelandic Air Policing, og maritime overvåkningsfly fra den amerikanske marinen og andre land bruker i perioder basen som et utgangspunkt for å drive overvåkning i Nord-Atlanteren og omkringliggende havområder. Läs artikel