Et svekket USA velger overambisiøs strategi. Hva med Norge? […]
Amerikanerne vil trolig vente at Europa tar seg av europeisk sikkerhet fremover. De vil forvente tilnærmet blind støtte i konfrontasjonen med Kina. Dette vil bli kostbart. Kina er langt rikere enn Sovjet. Det er trolig at en ny krig, den være seg varm eller kald, vil koste Europa mer enn USA.
Tiden er overmoden for en ny norsk utenrikspolitisk strategi: et dokument som tar oss vekk fra dagens situasjon der «alt er viktig» og vi definerer våre interesser i en sirkelargumentasjon der det UD gjør, automatisk defineres som norske interesser. Landet trenger en strategi som klargjør mål og midler samt grensene for hvor langt vi vil gå. Norges interesser er ikke ideologiske. Vår utenrikspolitikk skal fremme landets sikkerhet, autonomi, velferd og prestisje. Vi kan ikke fortsette å outsource dette til Davos-entusiastene.
Landets utenrikspolitiske ledelse bør tenke nøye gjennom hvorledes ideologiske motiver skal unngå å komme i konflikt med landets nasjonale interesser. Norge bør gå i dialog med USA for en presis avklaring om i hvilke omstendigheter vi kan regne med militær støtte.
I denne sammenheng vil det være til hjelp å revurdere tanken om at idealisme og realisme i utenrikspolitikken går ut på ett. Bare gjennom å definere landets nasjonale interesser i snever forstand vil utenrikstjenestens ressurser kunne settes inn på rett sted. En mulig konklusjon kan være at det største problemet med norsk utenrikspolitikk anno 2023, er at det er for mye av den. Den såkalte «engasjementspolitikken» sprang ut av en bestemt historisk kontekst, som i dag er et tilbakelagt stadium. Läs artikel